Om PISA

Hvem er ansvarlig for undersøkelsen? 

Det er medlemslandene i OECD som samarbeider om å utvikle og gjennomføre undersøkelsen. I Norge har Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, ansvaret for den praktiske gjennomføringen.

Hvem deltar på undersøkelsen?

Antall deltakerland har økt ved hver gjennomføring. Mens det var 32 deltakerland i PISA 2000, er det rundt 85 land som skal delta i PISA 2022 (se OECD sin oversikt over land som har deltatt i PISA). I Norge deltok omtrent 8500 elever fra litt mer enn 260 skoler. Elevene svarer på en faglig prøve og et spørreskjema. I tillegg svarer skoleledere på et spørreskjema om ulike forhold ved skolen.

Den faglige prøven

Alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag er med ved hver gjennomføring, men bytter på å være hovedområde. Når et fag er hovedområde, er det flere oppgaver i den faglige prøven og flere spørsmål i spørreskjemaet knyttet til dette faget. I PISA 2022 er det matematikk som er hovedområde, og for første gang vil også norske 15-åringer løse oppgaver og svare på spørsmål som handler om økonomi.

• Lesing var hovedområde i 2000, 2009 og 2018
• Matematikk var hovedområde i 2003, 2012 og 2022
• Naturfag var hovedområde i 2006 og 2015

Den faglige prøven tar omtrent 2 timer å gjennomføre. Oppgavene er utviklet for å måle 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, slik disse kompetansene er beskrevet i rammeverkene for hvert av fagområdene. Rammeverkene er gjengitt i de norske PISA-rapportene. Oppgavene i PISA legger vekt på at elevene må bruke sin kunnskap og kompetanse for å løse problemer og håndtere utfordringer som hovedsakelig er knyttet til virkelighetsnære situasjoner eller autentiske tekster, som for eksempel aviser, tidsskrifter og brosjyrer.

Om oppgavene

Vanskegraden på oppgavene varierer fra svært enkle til svært krevende, slik at alle elever møter utfordringer på sitt nivå. Det er også ulike oppgavetyper, som for eksempel flervalgsoppgaver, åpne oppgaver og simuleringsoppgaver. Under «Frigitte oppgaver» er det lagt ut lenker til oppgaver i de ulike fagområdene som er brukt i tidligere PISA-undersøkelser. For å kunne måle endringer i prestasjoner over tid, inneholder prøven mange av de samme oppgavene fra gang til gang. Oppgaver som skal brukes i fremtidige undersøkelser, blir derfor ikke offentliggjort.

Det er utviklet flere hundre oppgaver til PISA-undersøkelsen, men hver elev får bare et lite og varierende antall oppgaver i hvert fagområde. PISA er derfor ikke egnet til å si noe om resultater for enkeltelever eller skoler, men undersøkelsen gir presise resultater på populasjonsnivå – det vil si om norske 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Spørreskjema til elever og skoleleder

Elevenes spørreskjema

Ved hjelp av spørreskjemaet som elevene besvarer, samles det inn informasjon om elevenes bakgrunn, interesser, holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne informasjonen kan brukes til å se på hvordan ulike sider ved skolen, undervisningen og elevene endrer seg over tid. I tillegg blir informasjonen sett i sammenheng med faglige prestasjoner. Elevene får omtrent 50 minutter til å svare på spørreskjemaet etter at de har tatt den faglige prøven. Spørreskjemaene som er brukt i tidligere PISA-undersøkelser, er lagt ut på nettsiden.

Skoleleders spørreskjema

Skolespørreskjema besvares av rektor eller en annen person i skolens ledelse. Spørreskjemaet bygger på et internasjonalt rammeverk som skal omfatte skoler i ulike utdanningssystemer. Det er noen utfordringer ved å lage et rammeverk som både skal dekke alle sider ved skoleleders arbeidsoppgaver og passe like godt i alle land og utdanningssystem. Det eksisterende rammeverket fokuserer derfor på noen utvalgte sider ved skoleleders arbeidsoppgaver og spørsmålene i spørreskjemaet handler om pedagogisk ledelse, kvalitetssikrings- og vurderingstiltak, læringsmiljø og ulike elevgrupper. Spørreskjemaene som er brukt i tidligere PISA-undersøkelser, er lagt ut på nettsiden.

Hva kan PISA-undersøkelsen fortelle oss?

PISA-undersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS). Gjennom undersøkelsen får vi informasjon om hvor godt den norske skolen fungerer. Utformingen av undersøkelsen gjør det mulig både å se på endring over tid (trend) og å sammenlikne resultatene for norske 15-åringer med resultatene for jevnaldrende elever fra de andre deltakerlandene. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene.

Et likeverdig skoletilbud?

Gjennom spørreskjemaene får vi informasjon om elevenes bakgrunn, holdninger til fagene og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Ved å kombinere informasjonen fra elevenes spørreskjema med resultatene fra den faglige prøven er det mulig å finne ut i hvilken grad faglige prestasjoner henger sammen med ulike sider ved elevenes skole- og hjemmebakgrunn. Resultatene fra PISA-undersøkelsen kan dermed brukes til å undersøke hvorvidt skolesystemer legger til rette for å gi et likeverdig skoletilbud til ulike grupper av elever.

Internasjonalt samarbeid

Rammeverkene for hvert av fagområdene lesing, matematikk og naturfag utvikles av ekspertgrupper sammensatt av internasjonalt anerkjente forskere og fagdidaktikere. Deltakelse på PISA-undersøkelsen innebærer å ta del i det internasjonale samarbeidet rundt rammeverk- og oppgaveutvikling, noe som igjen styrker den fagdidaktiske kompetansen til nasjonale forskere og forskningsmiljøer.