Tidligere TIMSS-undersøkelser

Norge deltok i TIMSS-undersøkelsen i 1995, 2003, 2007, 2011, 2015 og 2019. Våren 2023 deltok Norge i undersøkelsen for sjuende gang og resultatene offentliggjøres 10. desember 2024.

TIMSS 2023

I 2023 deltok Norge sammen med 63 andre land i TIMSS-undersøkelsen. Resultatene fra denne kommer 4. desember 2024.

TIMSS 2019

I 2019 var det 64 land med i TIMSS-undersøkelsen. I Forside for TIMSS 2019-kortrapport Norge deltok omtrent åtte prosent av elevene i målgruppene for undersøkelsen. Målgruppen er elever på 5. og 9. trinn. I Norge var 150 skoler på barnetrinnet og 157 skoler på ungdomstrinnet involvert i undersøkelsen. De norske elevene på 5. trinn presterte godt i både matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn plasserte seg på et middels godt nivå. Fra 2015 til 2019 var det ingen endring i prestasjonene på 5. trinn. På ungdomstrinnet gikk prestasjonene ned for både matematikk og naturfag. Nedgangen var størst i naturfag. 

Andre sentrale funn:

  • Ingen kjønnsforskjeller verken i matematikk eller naturfag.
  • Norge er blant de landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Andre land har i gjennomsnitt mer enn 50 prosent flere timer til naturfag enn Norge.
  • Lærerne rapporterer at de er tilfredse og fagdidaktisk trygge.
  • Få norske lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs i matematikk og naturfag sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt, men lærerne ønsker seg  kurs, eksempelvis kurs som handler om elevenes kritiske tenkning og utforskende ferdigheter.

Resultater

Andre ressurser

TIMSS 2015

I 2015 var omtrent 60 land med i TIMSS-undersøkelsen. IForside for TIMSS 2015-rapporten Norge deltok elever på fjerde, femte, åttende og niende trinn, og på hvert trinn var omtrent 7 % av alle elevene med. I Norge var 140 skoler på barnetrinnet og 144 skoler på ungdomstrinnet involvert i undersøkelsen. De norske elevene på 5. trinn presterer godt på barnetrinnet i både matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn hadde framgang i matematikk og plasserer seg på et middels godt nivå. I naturfag på ungdomstrinnet var det ingen endring siden 2011 og de ligger også her på et middels godt nivå.

Andre sentrale funn:

  • Ingen kjønnsforskjeller verken i matematikk eller naturfag.
  • I forhold til det internasjonale gjennomsnittet har norske elver færre timer i naturfag på 9. trinn.
  • Lærernes utdanningsnivå og faglige og pedagoiske trygghet synes å svekke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner (5. trinn)
  • Få norske lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs i matematikk og naturfag sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt.

Resultater

Andre ressurser

TIMSS 2011

Over 60 land deltok i TIMSS 2011. Resultatene viste igjen enForside for rapporten TIMSS 2011. (Forside Akademika forlag) framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag på både 4. og 8. trinn. Spesielt gledelig var den betydelige framgangen i matematikk på 4. trinn fra 2003 til 2011.

Andre sentrale funn:

  • I naturfag på 8.trinn er det kun signifikant framgang i geofag (spesielt astronomi).
  • På 8.trinn kan framgangen fra 2007 se ut til å skyldes høyere ambisjoner knyttet til læring og læringsresultater fra alle involverte aktører (elever, lærere, foreldre og skoleledere).
  • Lærerne rapporterte om et tryggere skolemiljø i 2011 enn de gjorde i 2007, samtidig rapporterte elevene om mindre mobbing i 2011 enn i 2007.   
  • Påvirkningen av sosioøkonomisk status på prestasjoner er noe mindre i 2011 enn den var i 2007.

Resultater

Framgang, men langt fram (hovedrapport, pdf)

Andre ressurser

TIMSS 2007

Nesten 60 land deltok i TIMSS 2007. Også nå var det elever påForside rapport fra TIMSS 2007 (forside ved Unipub) 4. og 8. trinn som var med i studien. Resultatene fra denne runden i TIMSS viste en klar framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk for både 4. og 8. trinn. I naturfag var det også resultatmessig framgang på 4. trinn, men en viss tilbakegang for 8. trinn. Norge lå fremdeles klart under det internasjonale gjennomsnittet på 500 i begge trinn og i begge fag.

Andre sentrale funn:

  • I forhold til det internasjonale gjennomsnittet har norske elver færre timer i matematikk på både 4. og 8. trinn.
  • Våre elever bruker mye tid til individuelt arbeid i matematikk og naturfag.
  • I norske matematikk- og naturfagklasserom på 8.trinn brukes det mindre tid på å gjennomgå lekser enn hva som er vanlig internasjonalt.
  • Få norske lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs i matematikk og naturfag sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt.

Resultater

Andre ressurser

TIMSS 2003

Over 50 land deltok i TIMSS 2003. Elever fra 4. og 8. trinnForside for kortrapporten fra TIMSS 2003 (distribuert gjennom Akademika.no) (samme alder som i 1995) var med i studien og resultatene for Norge var svært skuffende. De viste en klar nedgang i elevenes prestasjoner både i matematikk og naturfag på begge trinn. Norske elever presterte til dels betydelig under det internasjonale gjennomsnittet på 500.

Andre sentrale funn:

  • I naturfag presterte norske elever best i geofag og dårligst i fysikk.
  • I matematikk presterte norske elever best i databehandling/statistikk og dårligst i tall/algebra.
  • Norske elevers holdninger til matematikk var mer negative i 2003 enn i 1995, men holdningene til naturfag var mer positive.
  • På 4. trinn var elevene mer positive til naturfag og matematikk enn på 8.trinn.
  • Sett i et internasjonalt perspektiv arbeidet de norske elevene mye med å løse oppgaver på egen hånd. Dette gjaldt både i naturfag og i matematikk.

Resultater

TIMSS 2003 med få ord (kortrapport, pdf)

Hva i all verden har skjedd i realfagene? (hovedrapport, pdf)

Andre ressurser

TIMSS 1995

TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 1995. Over 40 land deltok og det var elever fra 2. og 3.trinn og fra 6. og 7. trinn som var med i studien. Prestasjonene til de norske elevene varierte. Resultatene var best i naturfag, og svakest i matematikk. Spesielt svakt var resultatet for matematikk på 3. trinn.

Andre sentrale funn:

  • I naturfag oppnådde norske elever de beste resultatene i geofag, mens de var svakest i kjemi.
  • I matematikk oppnådde norske elever de beste resultatene i statistikk, mens de var svakest i algebra.
  • I Norge var det signifikante kjønnsforskjeller i guttenes favør i matematikk i populasjon 1 og i naturfag i begge populasjoner.
  • Det var ikke signifikante kjønnsforskjeller i matematikk i populasjon 2.
  • Norske gutter hadde mer positive holdninger til naturfag og matematikk enn jentene.
  • Norske lærere hadde lav grad av fagspesialisering i matematikk og naturfag sammenlignet med det som er vanlig internasjonalt. 

Rapporter

  • Hva i all verden skjer i realfagene i videregående skole? 
  • Hva i all verden kan elevene i naturfag? Oppgaver med resultater og kommentarer. 
  • Hva i all verden kan elevene i matematikk? Oppgaver med resultater og kommentarer
  • Hva i all verden gjør elevene i realfag? Praktiske oppgaver i matematikk og naturfag
  • Hva i all verden skjer i realfagene? Internasjonalt lys på trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i skolen

Rapportene finnes ikke som pdf'er.

Andre ressurser

Publisert 16. nov. 2020 19:42 - Sist endret 22. mars 2024 11:02