Professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Marte Blikstad-Balas er redaktør sammen med Kjersti Rognes Solbu. Solbu er norsklektor og og universitetslektor ved Skrivesenteret, NTNU. Antologien har fått navnet «Det (nye) nye norskfaget».
Bakgrunnen for utgivelsen, som er inititert av Landslaget for norskundervising, er at læreplanene i norsk nok en gang skal revideres frem mot Fagfornyelsen i 2020.
– Det er viktig å diskutere og problematisere hva læreplanen betyr og hvordan vi skal tolke denne teksten. Vi har derfor bedt om innspill fra en rekke ulike hold og utfordret forfatterne til å skrive om temaer de kjenner godt. Dette gir innsyn i hvordan planen behandler en rekke ulike viktige temaer i norskfaget, forklarer medredaktør Blikstad-Balas.
Vi mener det er viktig med et tolkningsfellesskap rundt den nye læreplanene. Dette er en spesiell type tekst. På mange måter er enhver læreplan samfunnskontrakt mellom skolen og samfunnet for øvrig, der det beskrives hva grunnopplæringen skal inneholde for alle elevene vi sender inn i skolen, poengterer redaktørene.
– Det er en tekst til blant annet foreldre, besteforeldre, fremtidige arbeidsgivere og fremtidige studiesteder om hva slags kompetanser vi alle kan forvente av elevene som går ut av grunnopplæringen etter gjeldende læreplan, fortsetter de.
«Det (nye) nye norskfaget» tar for seg det redaktørene er de helt sentrale temaene i de nye læreplanene:
– Vi har for eksempel en kritisk diskusjon av konseptet «kjerneelement» som vi mener er spesielt viktig for norskfaget, samt tekster om hvordan planen behandler språk og litteratur og dybdelæring i praksis - for å nevne noe. Dessuten har vi fått med fire tekster skrevet av elever som kjenner norskfaget under den gamle planen godt, forteller redaktørene.
Håper på et styrket norskfag
Hva mener så redaktørene blir de største endringene i norskfaget?
– Hvilke endringer som blir størst kommer helt an på lærerne og om de griper handlingsrommet planen legger opp til. Vi tror det blir flere lengre tekster som blir lest, og håper at det også vil bli flere gode samtaler om tekstene.
En kritikk norskfaget har møtt før er at faget kan oppleves som fragmentert for elevene, og her håper vi at idealet om dybdelæring kombinert med færre kompetansemål kan styrke faget, forteller redaktørene.
«Det nye (nye) norskfaget» er redigert av professor ved ILS, Marte Blikstad-Balas og norsklektor og universitetslektor ved NTNU, Kjersti Rognes Solbu. Antologien inneholder bidrag fra 16 forfattere fra ulike utdanningsinstitusjoner.
Fikk tildelt skriveoppgaver
Mange av artikkelforfatterne er vant med å lage skriveoppgaver til andre, og flere har erfaring med å lage skriveprøver og eksamensoppgaver til elever. Men i den aktuelle utgivelsen er forfatterne selv som har fått tildelt skriveoppgaver av redaktørene om ulike aspekter ved de nye læreplanene. Oppgavene er inspirert av eksamensoppgavene i norskfaget de siste ti årene.
Redaktørene bidrar selv med en kreativ drama-tekst om norskfaget i åtte scener:
– Norskfaget er jo et kreativt fag også, og det har vært mye debatt om kreativ tekst og sjangerblanding blant norsklærerne. Vi bestemte oss derfor for å gi oss selv en oppgave som utfordret teksttypen kreativ tekst, avslutter Blikstad-Balas og Solbu.