Dagen ble åpnet med Kristin Schøyen Grude fra fakultetsadministrasjonen som sang «Har du fyr» av Ola Bremnes og «Fire melk og Dagblad for i går» av Øystein Sunde. Presentasjonene som fulgte illustrerte temaer knyttet til at lærere og skoleledere skal legge til rette for at elevene utvikler både kunnskaper og kritiske holdninger til teknologibruk.
– Skoleledere utfordres til å lede elev- og lærerarbeid i teknologirike omgivelser og til selv å ta i bruk teknologier i ledelse av skolen. Faggruppen i Utdanningsledelse ønsker å bidra med innspill på veien og valgte å belyse temaet fra et praksis-, forsknings- og styringsperspektiv, forteller Ruth Jensen.
– Jeg fikk mange spontane hyggelige og gode tilbakemeldinger i løpet av dagen, noe som gir energi til planlegging av neste års konferanse, forteller hun.
Digitalisering av skolehverdagen
Professor ved ILS, Eli Ottesen holdt den første hovedforelesningen og snakket om digitalisering av skolepraksis. Digitalisering kan ha positive betydninger for elevenes læring, men vi har ingen entydige resultater knyttet til dette, understreket hun. Personvernet til elevene kan også lide under stadig mer bruk av data i skolen.
Øystein Nilsen fra Utdanningsdirektoratet snakket om strategier for digitalisering av utdanningssektoren og hvilke implikasjoner dette har for skoleledelse. Han fremhevet den teknologiske skolesekken, som skal bidra til elevenes forståelse for teknologi gjennom blant annet programmering. Det skal deles ut mye penger til å kjøpe inn utstyr i tiden som kommer, men Nilsen understreket at skolene også må ha en plan for hvordan teknologien skal brukes.
Hjelpemidler og klimasmarte bygg
Hvordan læring påvirkes av digitale hjelpemidler var også et tema for førsteamanuensis ved FIKS, Øystein Gilje, som tematiserte forholdet mellom teknologi, læremidler og dybdelæring. Teknologiutviklingen endrer også perspektiver på kunnskap og læring, kunne vil lære av innlegget til professor ved ILS, Andreas Lund, som påpekte at det er naturlig med en skeptisk holdning i møte med ny teknologi i skolen- de gamle grekerne og Sokrates var også skeptisk til ny teknologi som notatboken.
Smarte bygg og koding i skolen
Utformingen av selve skolebyggene kan også påvirke elevenes læring. Dosent og sivilarkitekt Ingun Bruskeland Amundsen og førsteamanuensis ved ILS, Ruth Jensen snakket om såkalte klimasmarte bygg og læring. Denne typen bygg forbruker lite energi og kan også produsere mer energi enn de forbruker. De satt spørsmålstegn ved hvordan den fysiske utformingen av skolebygg former og utfordrer utdanning over tid, og argumenterte for at det må forskes mer på temaet.
Midtdelen av dagen var viet til parallellsesjoner om varierte temaer som spillbasert læring, hvordan drive skoleledelse i teknologirike omgivelser og skolen og personvern.
Dagen ble avsluttet med presentasjonen til Geir Endregard fra Inspira vitenskapssenter i Sarpsborg, som fortalte at alle vitensentrene i Norge har fått oppdrag fra Utdanningsdirektoratet om å lære elever og lærere å programmere. For å gjøre dette har sentrene utviklet et praktisk rettet læringsprogram i tråd med de nye læreplanene. Under presentasjonen av programmet super:bit fikk publikum illustrert hvordan de inneholder både analoge og digitale oppgaver.
