.jpg)
Våren 2020 ble norske lærere og lærerstudenter som var ute i praksis digitale pedagoger på heltid nærmest over natten. Da korona-pandemien rammet, måtte landets lærere følge opp elever via skjerm og tastatur.
Profesjonsfaglig digital kompetanse er i dag en viktig del av lærerutdanningen. Men hvor etablert var lærernes kompetanse i denne situasjonen, og hvor forberedte var de for å utføre heldigitalisert undervisning? Hvilke erfaringer har de gjort seg, og hva kan de som utdanner fremtidens lærere lære av denne situasjonen?
Det skal forskere se nærmere på i prosjektet TRIO (Teachers’ Readiness Online).
Viktige erfaringer for lærerutdanningen
– Lærere, elever og foreldre i hele landet gjør en fabelaktig innsats for å holde skolehverdagen i gang i denne utfordrende situasjonen, sier førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Greta Gudmundsdottir.
– Mange har en bratt læringskurve i det digitale klasserommet, samtidig som lærere erfarer hva som fungerer bra og mindre bra. Disse erfaringene ønsker vi at lærere og lærerstudenter deler med oss i TRIO-prosjektet.
Sammen med Dr. Dawn Hathaway ved George Mason University i USA skal prosjektleder Gudmundsdottir undersøke hvilke erfaringer lærere og lærerstudenter møter i det digitale klasserommet.
– Disse erfaringene vil gi oss viktig informasjon om hvordan vi kan forberede våre lærerstudenter til pedagogisk og faglig bruk av teknologi i undervisningen, sier Gudmundsdottir.
Opptatt av de sårbare elevene
Forskeren forteller at prosjektet spesielt vil ta for seg de sårbare elevene. Med sårbare elever menes elever som har individuelle utfordringer (som sykdom eller ulike diagnoser), elever som bor i familie med omsorgssvikt, psykisk sykdom, rus og lignende. Sårbare elever er også de som opplever utfordringer med jevnaldrende, som for eksempel mobbing, og elever som har utfordringer i nærmiljøet som fattigdom og mangel på sosialt nettverk.
– De som regnes som sårbare elever er en svært sammensatt gruppe, som er spesielt utsatt i en situasjon hvor skolen stenger og de trygge rammene er borte, forklarer Gudmundsdottir.
– Vi ser også at faren er til stede for at digitale skiller, altså ikke bare ulik tilgang til digitale verktøy og internettforbindelse men også ulik brukerkompetanse og hvordan elever drar nytte av den informasjonen som er gjort tilgjengelig forsterkes enda mer i situasjon som denne.
Etterlyser deltakere
Nå er forskerne på jakt etter lærere og lærerstudenter som kan delta i undersøkelsen:
– Undersøkelsen er anonym og deltakerne legger ikke igjen noen personopplysninger.
– Det viktigste for oss er å få flest mulig lærere og lærerstudenter til å delta og spre undersøkelsen videre i nettverket sitt. Da får vi et godt kunnskapsgrunnlag som kan gi oss verdifull innsikt i situasjonen, og bidra til forskningsbasert og praksisnær lærerutdanning, sier Gudmundsdottir.
Prosjektet startet opp 1. april. Forskerne jobber nå med å få undersøkelsen oversatt til flere europeiske språk, som så vil bli gjort tilgjengelig på TRIO-prosjektets nettside fortløpende.
.jpg)