Høsten 2019 utvidet instituttet prøveordningen med digitalt praksisbesøk for lærerstudentene. Både flere studenter og fag var omfattet av ordningen dette semesteret.
– Vi ser at digitalt praksisbesøk kan bidra til tettere og bedre oppfølging av studentene mens de er i praksis. Vi kan også legge til rette for en tettere kobling mellom teori og praksis, noe som alltid har vært en utfordring i lærerutdanningen, forteller universitetslektor Ketil Mathiassen ved ILS.
– Med et økende fokus på bærekraft og ressursbruk er digitalt praksisbesøk en mer miljørettet løsning som også bør kunne finne plass i flere profesjonsstudier enn bare lærerutdanningen ved UiO.
Lang reise for korte besøk
Alle lærerstudentene som tar sin profesjonsutdanning ved ILS, skal ha minst et eksternt praksisbesøk mens de er ute i praksis i skolen. Det betyr at en faglærer fra institusjonen reiser ut til studenten og observerer undervisningen for å vurdere studentens egnethet og bidra med veiledning i lærerrollen. Ved instituttet skal mer enn 500 studenter ha praksisbesøk minst en gang hver, i løpet av et år. Lærerstudentene er i praksis i alle deler av landet, og en tredel av studentene har sin praksis langt fra Universitetet i Oslo.
– Våre faglærere kan få ansvar for å planlegge praksisbesøk til ulike steder i Norge som Alta, Risør, Bergen og Nord-Aurdal for å nevne noen. Det kan innebære både fly og bil, og en eller flere netter på hotell. Selve besøket tar i underkant to timer, 45 minutter med observasjon og 45 minutter til veiledning. Så er det hele over, forklarer Mathiassen.
Dermed er det flere ting som taler for å se på andre løsninger.
Digitale muligheter
Med erfaring fra digitale løsninger på eksamen, var veien kort til å se nye muligheter også for digitalt praksisbesøk. Høsten 2018 ble digitalt praksispåhør testet ut med to studenter i naturfag. Våren 2019 ble samme opplegg testet ut med tre studenter i naturfag med praksis i Oslo.
– Erfaringene fra disse pilotene var positive, og dermed kunne vi utvide, sier Mathiassen.
Digitalt praksisbesøk skiller seg fra ordinært praksispåhør ved at studentene sender inn et videoopptak av sin undervisning. Altså er det ikke lengre et fysisk praksisbesøk med observasjoner og veiledning, men observasjoner gjort av tilsendt filmopptak.
Veiledningen i etterkant foregår på Skype. Praksisveileder, student og faglærer deltar i samtalen. Gjennom tilsendt undervisningsplan for timen, undervisningsressurser og opptak av undervisningen kan faglærere vurdere studentenes egnethet i lærerrollen og gi veiledning.
– Noen vil kanskje mene det er nødvendig å være til stede i undervisningen, og det er kanskje riktig at noe ikke lar seg observere gjennom slike opptak, men tilgangen til kommunikasjonen lærerstudenten har med elevene har aldri vært bedre, forklarer Mathiassen.
– Studenten går med trådløs mikrofon festet på seg, så her får vi informasjon om alt som skjer i rommet, også de små detaljene som finner sted i kommunikasjon mellom lærer og enkeltelev. Tidligere har disse samtalene vært vanskelig å fange opp.
I tillegg er det gledelig å se at studentene gir god respons på ordningen, mener Mathiassen:
– Mer enn 60 studenter meldte seg høsten 2019 til deltagelse. Av hensyn til ressurser hadde vi imidlertid kun kapasitet til å kjøre en pilot med 23 studenter. Piloten involverte 7 fag, 23 praksisveiledere, 17 skoler og 12 faglærere fra ILS. I tillegg deltok IT-avdelingen og studieadministrasjon.
Digitalt praksisbesøk som modell, gir nå åpning for at mer enn 50 studenter på PPU-deltid vil gjennomføre digitalt praksisbesøk våren 2020.