Slik skal forskerne kartlegge de minste barnas regneferdigheter

─ Digitale prøver i småskolen gir lærerne den informasjon de trenger for å tilrettelegge undervisningen for de elevene som strever, forklarer førsteamanuensis og prosjektleder Guri Nortvedt.

Barn med nettbrett. Illustrasjonsfoto.

Som ledd i arbeidet har forskerne observert en førsteklasse når de løser oppgavene med nettbrett (illustrasjonsfoto: Igor Starkov/ Unsplash).

Prøvene skal for først gang gjennomføres digitalt. Hvilke utfordringer skaper dette for de minste barna, og forskerne som jobber med prøvene?

Skal finne elevene som strever

Guri Nortvedt er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og prosjektleder for en ny, heldigital prøve. Prøvene, som utvikles på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, skal lærerne bruke til å teste regneferdighetene til 6- og 8-åringer. Formålet er å finne elevene som strever.

─ Konsekvensene er større for barna hvis vi ikke tester dem, poengterer Guri Nortvedt.

Oppgavene skal altså gi lærere mulighet til å skille godt mellom elever under og like over en bekymringsgrense. Denne bekymringsgrensen settes ved første gjennomføring. Slik får lærerne et viktige verktøy for å støtte barnas videre læring.

Guri Nortvedt. Foto.
Førsteamanuensis Guri Nortvedt leder arbeidet med de digitale kartleggings-prøvene (foto: Shane Colvin/UiO).

Frigjør tid for lærere

En brukergruppe bestående av lærere, skoleledere, rådgivere ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsetater, og en ekspertgruppe bestående av nasjonale og internasjonale eksperter innen prøvefeltet skal kvalitetssikre prøvene og veiledningsmateriellet. Det skal også utvikles veiledningsmateriell og støttemateriell for å hjelpe lærere og skoleledere med å ta i bruk prøveresultatene. 

─ Et av formålene med å gjennomføre denne typen kartlegginger er å kunne frigjøre tid for læreren, fra å rette prøver til å heller fortolke elevenes resultater og utvikling, forteller Nortvedt.  

Nortvedt forteller videre at de tester prøvene grundig sammen med skolene i forkant av gjennomføringen. Som ledd i arbeidet har forskerne observert en førsteklasse når de løser oppgavene med nettbrett.

(Videoproduksjon: Shane Colvin & Magnus Heie/UiO).

Spillbaserte læringsmidler stjeler oppmerksomheten

Kartleggingsprøvene gjennomføres for første gang heldigitalt, noe som har gitt nye utfordringer for forskerne som utformer prøvene.

Mange eksisterende digitale læringsmidler er spillbaserte, altså er de utformet til å ligne på spill som barna ellers spiller og gir for eksempel belønninger i form av poeng, lyder og tekst som blinker. Denne måten å utforme læringsmidler kan stjele oppmerksomheten til elevene.

─ Vi må utforme prøvene litt annerledes enn mange av læringsappene og de digitale prøvene lærebokforlagene lager. Oppgavene skal være tiltalende og barnevennlige, men de kan altså ikke være lek- eller spillpreget, forklarer Nortvedt.

Nortvedt og kollegaene prøver ut oppgaveideer i en-til-en-situasjoner med elever for å forsikre seg om at elevene både liker og forstår oppgavene.

Prøvene gjennomføres digitalt for første gang. Hvordan løser de minste barna dette?

─ De yngste elevene i skolen viser stor utholdenhet når vi arbeider med dem, og de klarer å arbeide lenge med oppgaver i en en-til-en-situasjon, forteller Nortvedt.

Hun forklarer videre at de skal arbeide selvstendig med prøven:

─ Det klarer de fint, men vi tenker at prøvene ikke skal være for lange slik at vi vet at elevene holder på oppmerksomheten under hele prøven. Derfor planlegger vi å dele opp prøven i to deler, forklarer førsteamanuensisen.

Oppgavene kan ikke kan kreve for mye av elevene rent motorisk, og de må la seg løse like godt på PC og læringsbrett/nettbrett, selv om sistnevnte er enklere for elevene å bruke.

La inn «feil» i prøvene

For å se hvordan førsteklassingene reagerte la forskergruppen inn en «feil» i en av oppgavene da de observerte dem: oppgaven manglet lydfil, så det ikke skulle være mulig for elevene å forstå hva de skulle gjøre.

─ Mens noen av elevene rakk opp hånden for å spørre om hjelp til å komme videre var det andre elever som bare gjettet på hva de skulle gjøre. Derfor er det ekstra viktig å kvalitetssikre slik at det ikke er feil i noen av oppgavene og slik at lydfilene kommuniserer godt med elevene, poengterer Nortvedt.

Interaktive oppgaveformater

Forskerne arbeider parallelt med å utvikle kartleggingsprøver for 3. klassinger.

Prosjektlederen forklarer at det er spennende å arbeide med interaktive oppgaveformater fordi de gir oss muligheter til å utvikle oppgaver som ligner på aktiviteter elever arbeider med i den daglige undervisningen.

─Vi kan for eksempel få elevene til å sortere tall eller gjenstander, gruppere objekter eller leke butikk og betale med mynter, avslutter Nortvedt.

 

Kontakt

Førsteamanuensis og prosjektleder Guri Nortvedt

Fakta

  • Forskere ved enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) er i gang med å utvikle kartleggingsprøver i regning for 1. og 3. trinn på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
  • Oppdraget varer i fem år og avsluttes i 2023.
  • Prøvene skal for første gang være digitale.

 

Emneord: Kartleggingsprøver i regning, Matematikkvansker Av Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.
Publisert 7. jan. 2021 08:52 - Sist endret 7. jan. 2021 12:42