– Motivasjonen fungerer som en drivkraft og hjelper oss med å jobbe for et høyt læringsutbytte på sikt, forteller prosjektleder Jelena Radišić ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
MATHMot-prosjektet tar utgangspunkt i at et av hovedmålene med matematikkundervisning skal være barns langsiktige motivasjon for å lære faget.
– Men vi vet mindre om utviklingen av motivasjon for matematikk enn utvikling av matematisk kompetanse.
MATHMot -prosjektet vil ikke bare generere ny kunnskap, men kan også bidra til at barn får en positiv opplevelse av matematikkopplæringen på skolen.
Samarbeidet med skoler og lærere er viktig
Målet med studien er å utdype forståelsen av hvordan motivasjon for matematikk utvikler seg i overgangen fra småskoletrinnet til mellomtrinnet. Forskerne vil også se etter eksempler på praksiser fra klasserommet, som bidrar positivt til elevenes utvikling av matte-motivasjonen:
– Vi vet at selv om hjemmemiljøet kan gi et grunnlag for utvikling av motivasjon og kompetanse i matematikk, er skoler og lærere avgjørende i denne prosessen, sier Radišić.
Hun fremhever derfor at en viktig side ved prosjektet er samarbeidet med lærere fra deltagende skoler. Det vil de gjøre gjennom å involvere dem både i tolkningen av funn, og i å oversette kunnskapen til praktiske verktøy som kan brukes i den daglige undervisningen.
– På denne måten vil MATHMot -prosjektet ikke bare generere ny kunnskap, men også kunne bidra til at barn får en positiv opplevelse av matematikkopplæringen på skolen.
I løpet av våren har prosjektet samlet pilotdata gjennom elev-, lærer- og foreldreundersøkelser. Radišić forklarer at pilotstudiens mål var å øke kvaliteten til de ulike spørreskjemaene og testene som inngår i prosjektet.
– Nå gjør vi oss klare for hovedstudien!
Hvorfor forske på motivasjon for matematikk?
- Prestasjoner i matematikk henger sammen med motivasjon knyttet til matematikk.
- Forskning har vist at barns tidlige erfaringer med matematikk, sammen med foreldres holdninger og matterelaterte aktiviteter, har betydning for matematiske ferdigheter senere.
- Forskerne mener at det er sentralt å utvikle miljøer med fokus på elevers engasjement i matematikklæringen og undervisning som støtter dette.
- Internasjonale studier har pekt på store forskjeller mellom kjønn og på tvers av land i elevers kompetansenivåer, motivasjon for å lære matematikk og opplevelse av egen fremgang.
Et internasjonalt perspektiv over tid
MATHMots langsiktige mål, fra et internasjonalt perspektiv, med data fra Norge, Sverige, Estland, Finland, Portugal og Serbia, er å bidra til mer kunnskap om hvordan motivasjon utvikles over tid, og på tvers av land og ulike utdanningssystemer.
– Hvor høy elevenes motivasjon og kompetanse i matematikk er varierer fra land til land, fra utdanningssystem til utdanningssystem. Derfor inkluderer vi utdanningsforskere og utviklingspsykologer fra seks europeiske land, sier Radišić.
– Studiens design går over en lengre periode, noe som betyr at vi får samlet inn kvantitative og kvalitative data ved flere tidspunkter i løpet av prosjektet. MathMot møter elever som går i tredje og fjerde klasse på 50 skoler i hvert av landene og følger opp de samme elevene ett år senere.
Studien vil også kombinere perspektiver som gir kunnskaper om individ- og klasseromsnivå, i tillegg til egenskaper i hjemmet. I tillegg vil forskerne se særlig på kontekst knyttet til lavt presterende elever.
Prosjektet vil pågå frem til september 2024.
Kort fortalt: forskningsprosjektet MATHMot
- Full tittel: Co-constructing mathematics motivation in primary education - A longitudinal study in six European countries (MATHMot).
- Skal undersøke: utviklingen av matematikkmotivasjon og faktorer som påvirker dette.
- Samler data over tid fra Norge, Sverige, Estland, Finland, Portugal og Serbia.
- Varighet: oktober 2020 - september 2024.
Les mer
Les mer på MATHMot-prosjektets sider.
Kontakt
Prosjektleder: Jelena Radišić