− Manglende elevmedvirkning gjør at skolen reproduserer sosial ulikhet

Manglende dialog, lite anerkjennelse av hvem elevene er og at de ikke har valgt det samfunnet og den skolen de må bruke er blant grunnene, sier professor.

Elever og lærer jobber med oppgaver. Illustrasjonsfoto.

 − En standardisert skole, som jeg vil hevde at den norske skolen er, er ikke så annerledes slik vi gjorde skole på 1950-tallet, sier professor i pedagogikk (illustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO).

I intervjuet «Professor mener at elevene bør få bestemme mer på skolen»  snakker Tobias Werler ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i
Oslo om hvorfor han forsker på elevmedvirkning og hvorfor han mener mange elever ikke blir hørt i norsk skole.

Werlers uttalelser skapte debatt.

I denne teksten utdyper Werler hva han legger i at elevene bør få medvirke mer i skolen, og hvordan dette henger sammen med sosial ulikhet i skolen.

− Dagens skole passer ikke til elevene
 

– En standardisert skole, som jeg vil hevde at den norske skolen er, er ikke så annerledes slik vi gjorde skole på 1950-tallet. Strukturen og hvordan skolen er lagt opp er i stor grad lik slik den var, og vi vet også at skolen ikke lenger passer til de elevene vi har, argumenterer professoren.

At skolen også reproduserer sosial ulikhet er godt dokumentert, senest i en undersøkelse av blant annet Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

− Skolen ble skap for å holde barn under oppsyn, kvalifisere dem for og velge dem ut for ulike yrker. En var først og fremst interessert i å skape skolestrukturer som tjente disse formålene.

– Bare tenk på standpunktkarakter. De åpner og lukker dører til attraktive utdanninger og yrker. Men samtidig forteller dem elevene hvem de er og av de er brukbare til, sier Werler.

Tobias Werler. Foto.
I et tidligere intervju snakker Tobias Werler om hvorfor han forsker på elevmedvirkning og hvorfor han mener mange elever ikke blir hørt i norsk skole. (Foto: Shane Colvin/UiO)

− Elever får på en måte ikke vite hva som forventes av dem, de får ingen andre pedagogiske rammer enn de gamle – det gjør at de nye elvene møter gamle strukturer, sier han.  

Elevmedvirkning og sosial ulikhet henger sammen

− Allerede i 2003 påpekte OECD på bakgrunn av PISA-funn at der en sammenheng mellom elevmedvirkning og reproduksjon av sosial ulikhet. Det finnes gode grunner til å anta at mangelfull elevmedvirkning bidrar til reproduksjon av slik ulikhet, sier Werler.

Han trekker frem manglende dialog, lite anerkjennelse av hvem elevene er og at de ikke har valgt det samfunnet og den skolen de må bruke bidrar til det som mulige forklaringer.

Hva kan gjøres med det?

− Elevene trenger kompetente lærere som hjelper dem på vei inn i livet og ikke bare er der for lære bort kunnskap uten relevans for dem, fremhever Werler.

− De trenger faste rammer som de kan bruke for sine orientering i livets landskap og de må oppleve at de er verdsatt for dem de er. Det kan godt bety at ulike elevgrupper eller ulike skoler må ta i bruk ulike pedagogikk, sier professoren.

– Det finnes gode grunner til å anta at mangelfull elevmedvirkning bidrar til reproduksjon av slik ulikhet.

− Elevmedvirkning handler ikke om at elevene skal bestemme alt

− Først og fremst er det viktig å påpeke at elevmedvirkning ikke handler om at det er elevene som skal bestemme alt. Det er fortsatt læreren som er sjefen og den som er ansvarlig og tar avgjørelser, sier Werler.

− Samtidig mener jeg at norske elever må få en tydeligere stemme i norsk skole. Dette vil også gjøre skolen mer tilpasset de elevene som kommer fra lavere sosiale lag, sier han.

− Dette er jo et oppdrag lærere har, og hvis de etterlever disse prinsippene så vil skolen bli mer demokratisk. Den vil endres, den vil være en forminsket utgave av samfunnet – slik John Dewey foreslo for mer enn 100 år siden, påpeker Werler.

– Det er fortsatt læreren som er sjefen og den som er ansvarlig og tar avgjørelser.

Elevmedvirkning er ikke bare for de flinkeste

En annen innvending mot elevmedvirkning handler om at det krever så mye av elevene at det kun er de flinkeste som vil få noe ut av det?

− Det er ikke sånn at det kun er de flinkeste elevene som kan være med på å diskutere hva de skal jobbe med i timene. Alle elever har interesser og er engasjert i noe, og det er viktig å bruke dette i undervisningen, sier Werler.

− Sentralt er heller at læreren tilpasser opplegget til den faktiske elevgruppen, og det kan innebære å gjøre det enklere for dem å medvirke, fortsetter skoleforskeren.

− Kanskje det er mer hensiktsmessig å tilby færre alternativer for elevene: skal vi jobbe med video eller podkast? Bærekraftig mat- eller klesproduksjon?

Vil ikke dette ta mye mer tid, tid overarbeidede lærere ikke har?

− Læreren må uansett ta en del valg i planleggingen av undervisningen, så dette vil ikke nødvendigvis bety så mye merarbeid, sier Werler.  

Elever og lærer i klasserommet. Illustrasjonsfoto.
– En må jobbe over tid med elevmedvirkning, gjerne som gruppearbeid, sier professor Werler. Illustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO. 

Viktig å jobbe med temaer over lengre tid

− Det som er viktig er at en jobber over tid med elevmedvirkning, og gjerne i grupper, sier Werler.

Da får også læreren bedre innsikt i hva elevene interesserer seg for, som er viktig for at elevmedvirkningen skal være hensiktsmessig og på elevenes premisser.

Rett og slett bli kjent med elevene, altså. Men det er det vel mange lærere som allerede gjør?

− Ja, mange gjør det, men jeg mener med dette at elever må oppleve at deres stemme er et viktig bidrag inn i skolen, de må oppleve at deres stemmer har konsekvenser. For eksempel kan elevene involveres hvordan vi tenker inkludering: hvordan kan den og den eleven være med? spør Werler.

Werler nevner et eksempel fra musikktimene. Elevene kan i grupper skape samspill med ulike skrap-instrumenter. Her vil elevene lære å designe, å utvikle, å bygge og å bruke instrumenter som de selv skal lage med utgangspunkt i «skrap» eller søppel som de selv har samlet inn.

− Vi mangler en god del forskning på dette feltet, vi vet lite hva som gjøres og med hvilken kvalitet, fremhever han.

− Vi må styrke relasjonene i skolen

For Werler er det springende spørsmålet: Hva er det elevene synes er interessant og relevant i de ulike fagene?

− Det kan ikke være opp til læreren å avgjøre hva elevene er interesserte i å fordyp seg i, sier han.

Han forteller om en mye brukt modell der vi har tre akser: lærerne, elevene og skolen og relasjonene mellom dem. Særlig det som handler om relasjonene mellom elevene og læreren må styrkes for at vi skal kunne si at elevene blir hørt.

Det samme gjelder det vi kan kalle metodeaksen, altså hvordan elevene jobber i fagene.

− Eleven burde kunne velge hvilke formidlings- og læringsmetoder de anser som best egnet for dem, argumenterer professoren.

− Dette ville forskyve makten over undervisningens gang. Men det betyr jo samtidig at lærere må elvene gjøre første kjent med de ulike metodene som finnes, sier Werler.

− Det kan ikke være opp til læreren å avgjøre hva elevene er interesserte i å fordyp seg i.

Mindre standardisert undervisning

Hva kan være grunner til at elever faller fra i skolen?

−Vi kan peke på flere grunner til at elever faller fra, blant undervisning som ikke er tilpasset den enkeltes behov, tidsmangel for læreren og lokale forhold på skolene.
Werler utdyper.

− Slik jeg ser det er det to veier å gå for å gjøre at alle elever får en stemme og kan delta i skolen på egne premisser. For det første kan vi endre på måten lærere underviser, og i større grad ta hensyn til elevenes interesser, forteller Werler.

− For det andre kan det jobbes mer med relasjonene mellom elevene og lærerne. Som nevnt må elevenes interesser i større grad være del av hvordan vi gjør skole. Dette er altså det motsatte av mer standardisert undervisning, sier professoren.

Skal være elevnære

Werler trekker også frem at vi mangler empirisk forskning på dette temaet.

Fra klasseromsforskningen vet vi en del om hva som er suksesskriteriene for god undervisning. Werler innvender at dette ikke automatisk gir oss innsikt i hva elevene er opptatt av.

− Vi trenger i tillegg en annen type forskning for å fange opp hvordan elever, som jo er veldig forskjellige, undervises og hvordan de opplever denne undervisningen. Ikke minst: hva betyr undervisningen for elevene? spør han.

Werler jobber med dette i et pågående forskningsprosjekt. Det heter «Elevnær», som gjennomføres med Osterøy og Nye Alver kommune. Her bygger forskerne videre på klasseromsforskningen og med kriterier for god undervisning for å finne ut hvordan elever opplever sin undervisning.

− Formålet med prosjektet er å få elevene med i utviklingen av norsk skole og sikre at deres stemmer blir hørt, sier Werler. Vi spør dem om hva de synes om undervisningen og sammenligner med lærernes oppfatninger om helt konkrete elementer ved undervisningen.

− Dette vil være et bidrag til å gi elevene en tydeligere stemme, avslutter Werler.

En versjon av saken er publisert hos forskning.no

Kontakt

Professor Tobias Werler

Les mer

 

 

Emneord: Elevmedvirkning, Sosial ulikhet, Tobias Werler Av Magnus Heie
Publisert 28. aug. 2023 14:30 - Sist endret 5. sep. 2023 11:38