Demokraticamp for elever mot utenforskap: norsken, svensken og dansken
Både prinsipielle diskusjoner og konkrete øvelser om demokratiet sto på programmet da tre skandinaviske skoleklasser møttes i den lille danske byen Tisvilde.
Hvordan takle problemer som oppstår i klasserommet var et av temaene som ble diskutert på campen. Stemningen var likevel god rundt bordet. Teksten er del av Det utdanningsvitenskapelige fakultetets temaserie om demokrati (alle foto: Shane Colvin/UiO).
En times kjøretur nord for København ligger den lille kystbyen Tisvilde. Her samlet 90 engasjerte skandinaviske ungdommer og deres lærere seg i tre dager i slutten av april. De skulle jobbe sammen for å løse store samfunnsutfordringer.
─ Det at vi er samlet med elever og lærere fra de tre skandinaviske landene er i seg selv en god øvelse i medmenneskelighet og toleranse, sier Jan Aasbjerg Petersen, lærer ved Fredriksberg gymnas i København.
Toleranse og språkutfordringer var noe av det som ble ivrigst diskutert blant elevene.
Tidligere i prosjektet, som har tittelen «Involve to evolve», har lærerne og elevene jobbet sammen med forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo om å finne temaer de ville jobbe videre med.
Nå skal de diskutere og lage forslag til undervisningsopplegg.
Målet med undervisningen er at elevene skal få større forståelse for begrepet «demokrati» og bli bedre rustet for å motvirke blant annet utenforskap og radikalisering.
Lærer Jan Aasbjerg Petersen leder samtalen om den gode samtalen.
Hvordan snakker vi sammen i klasserommet?
Ute driver det grå skyer inn fra sjøen. Vi blir med inn i et stort og lyst seminarrom der gruppen til Jan er i full gang med å diskutere deres tema som er «den gode samtalen».
Vi begynner i den motsatte enden: hva kan være eksempler på den dårlige samtalen? spør Petersen.
Seks elever fra Norge, Sverige og Danmark sitter i en ring. Lyden av unge stemmer summer i rommet.
«Uklare formuleringer» og «feiltolkninger», svarer elevene.
Så går de over til å snakke om hva den gode samtalen bør inneholde. Den gode samtalen må bære preg av respekt, viljen til å forstå hverandre og tålmodighet er elevene enige om.
─ Formålet med øvelsen er å jobbe konkret med hvordan vi snakker sammen i klasserommet og ta med denne kunnskapen videre ut i samfunnet, sier Petersen.
─ Lærer mye av å se på likheter og forskjeller
─ Vi merket fort at det er mye læring i at elevene møtes og snakker om hva som er likt og forskjellig ved skolene og landene de kommer fra, sier viserektor ved Fredriksberg gymnas i København, Anders Jacobsen.
Språkutfordringer meldte seg fort, men dette ble lettere etter den første dagen.
─ Noen av elevene fungerte til og med som tolker for hverandre, sier hans kollega Petersen på klingende dansk.
Et annet temaene som dukker opp er forskjellene i selve skolesystemet. For eksempel har de i Danmark samme klasse og de samme lærerne gjennom hele videregående, mens elevene i Sverige og Norge er mer spredt i ulike valgfag.
Se video fra campen. Videoproduksjon: Shane Colvin & Magnus Heie/UiO.
Skal dra hjem med undervisningsopplegg i kofferten
Førstelektor Lise Granlund er en av forskerne som er med på demokraticampen. Elevene snakker om fordommer, og Lise følger nøye med.
Hennes forskerkollegaer Silje Førland Erdal og Binta-Victoria Jammeh sitter med andre grupper. De har spredt seg ut for å få med seg mest mulig av det som foregår blant ungdommene. Materialet de samler inn skal de på sikt bruke i egen forskning.
─ Vi er med for å observere og har gjort intervjuer med lærere, i tillegg til å ha lesesirkler i forkant av samlingen der vi snakker om relevante temaer.
─ Dette har vært viktig forberedelse fordi vi har funnet frem til et felles begrepsapparat på tvers av landene, sier Erdal.
Samtidig begynner Granlund, som er tidligere lærer, å bli bekymret for om gruppene kommer i mål med oppleggene før de skal testes ut på de andre elevene.
Elevene er så ivrige, men kort tid etter ser det likevel ut til at de fleste gruppene begynner å bli ferdige.
Lise Granlund observerer mens elevene konsentrert om å få ferdig undervisningsopplegget.
Prinsipielle diskusjoner i sola
«Vi samles i en solskinnssirkel!», lyder beskjeden fra Jan Petersen.
Han står oppå et piknikbord og gir beskjeder. Elevene skal jobbe med gode eksempler.
Som for å slutte sirkelen titter også sola frem nå.
«Ingen har rett til å ta liv», sier en av elevene.
Elevene spiller rollespill der de skal diskutere prinsipielle spørsmål som dødsstraff. En svensk elev trekker en lapp med et plusstegn på og skal derfor si noe som støtter bruken av dødsstraff.
En annen får oppgaven med komme med motargumenter.
Elevene beveger seg fra stasjon til stasjon for å gjøre nye «didaktiske aktiviteter», som det heter i programmet. På en av stasjonene skal elevene gi læreren anonyme tilbakemeldinger, som en form for omvendt elevsamtale.
Lærer ved Kuben videregående skole, Axel Aubert, forteller at prosjektet startet ved skolen deres. – Vi kom til et punkt der vi tenkte at det ville være interessant å gå internasjonalt og lære litt av våre skandinaviske naboer.
Formålet er ifølge Gustav Karlsson å øve seg på å gi hverandre konstruktiv tilbakemelding. Karlsson er lærer på Bjurgården gymnas i Gøteborg.
─ Elevene fra alle tre land har gitt innspill på at medvirkning er viktig. Særlig når de sier fra om noe de er misfornøyde med og ingenting skjer fra skolens side, sier han.
Og svarer elevene:
– Det er jo ikke sånn at skolen alltid kan endre ting med én gang, men vi må merke oss at dette er viktig for dere, svarer Karlsson.
«Hold ballen i lufta!»
Sola skinner fortsatt mens vinden truer med å velte flippoveren som står midt på gresset.
Det var ikke bare de demokratiske ferdighetene og kunnskapene som ble testet. Også ballbesittelse sto på programmet.
Noen svenske og danske elever sparker en ball og prøver å hindre at den treffer bakken. En av dem utbryter «hold ballen i lufta!»
Assisterende rektor ved Kuben videregående, Marianne Dahl, forklarer øvelsen:
– Elevene skulle finne en samarbeidsøvelse og det var mange av dem som var fotballinteresserte. Da kom ideen om å gjøre øvelsen med å hindre ballen i å treffe bakken.
Det hjelper å snakke sammen
– Vi jobber mye med hvordan takle problemer i klasserommet, elevmedvirkning og sosiale forskjeller, forteller Gustav Karlsson.
Henvendt til gruppa sier han at også lærerne synes det er vanskelig med mange av problemene som de diskuterer.
– Vi jobber mye med hvordan takle problemer i klasserommet, elevmedvirkning og sosiale forskjeller.
– Vi ser at mange av problemene med for eksempel at det er noen elever som kommer mer til orde gjentar seg fra år til år, og det er krevende å finne en løsning.
Men det hjelper at vi snakker om disse tingene, sier Karlsson.
Tillit til hverandre og hvordan vi kan snakke sammen var et overordnet tema for demokraticampen.
En pågående samtale om demokrati og utenforskap
Noen av lærerne har hentet en lapp med noe som ser ut som en sommerfugl. Den har fire sirkler som overlapper hverandre. Inne i sirklene står det eksempler på hva medborgerskap kan innebære: verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskap, med inspirasjon fra Europarådet.
– Sommerfuglen blir en måte å starte samtalen om disse temaene på, forteller Anders Jacobsen.
Han forteller at klassen på Fredriksberg gymnas har en slik sommerfugl på veggen.
Kanskje vil den norske og svenske skolen også følge etter?
Stillheten har igjen lagt seg over Tisvilde. Elvene har forlatt byen for denne gang. De skal jobbe videre med det de har lært disse dagene i sine land og på sine skoler. Teste øvelsene i en mer kjent setting. Det er nå det virkelige arbeidet begynner.
─ Vi er i god gang nå og skal fortsette samtalen med våre svenske og norske venner, avslutter Petersen.
Avslutningen blir en stor konferanse på Kuben videregående på Økern i Oslo.
Les og utforsk mer
Podkast: Universitetsplassen med blant annet Lise Granlund: Kan demokrati læres?
Les mer om Involve to evolve på prosjektsidene
Aktueltsak om prosjektet: Skandinaviske skoler tar grep for å forhindre demokratisk utenforskap
