Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO, og hennes forskerkollegaer har undersøkt undervisningskvaliteten i norske klasserom.
Klette er leder av det nordiske senteret for fremragende forskning QUINT. Hun var innleder under en debatt om kvalitet i skolen under årets Arendalsuka.
Fakta
- QUINT- Quality in Nordic Teaching er et senter for fremragende forskning der målet er å finne ut hva som kjennetegner utdanningskvalitet i de norske landene.
- Finansiert av NordForsk.
-
Forskerne ved senteret gjennomfører videostudier på femte til tiende trinn.
-
Forskerne undersøker undervisningskvalitet på tvers av fag og undervisningssettinger.
-
Et av resultatene er at det skal bygges en infrastrukur for videobibliotek.
-
Videoene skal kunne støtte læreres profesjonsutvikling.
-
Målet er blant annet å utvikle videobasert lærerutdanning.
– Lærerne er helt avgjørende for den opplæringen elevene får. Vi ser et godt og systematisk arbeid innen klasseledelse. Elevene opplever godt samspill, at de blir hørt og kan ytre seg.
Selv om mediene av og til rapporterer om kaos og disiplinproblemer, er det nok ikke normen i norske klasserom. Elevene er også jevnt over godt fornøyde med kvaliteten på undervisningen, forteller Klette.
Klette understreker hvor viktig god undervisning er for elevenes læring.
– Lærerne er helt avgjørende for den opplæringen elevene får.
Men får elevene god nok faglig støtte?
Mye bra foregår hver dag i norske klasserom. Klette var likevel tydelig på at det er noen områder der lærerne har et felles forbedringspotensial på tvers av skoler:
– Selv om norske lærere er tydelige på hva elevene skal gjøre, så er de ikke like tydelige når det gjelder hvordan de skal gjøre det eller hvorfor det er viktig, sier Klette.
Hun fortsetter:
– Her er det noen interessante forskjeller mellom fagene. Norskfaget framstår på tvers av skoler som mer vagt og uklart enn matematikk.
Forskerne i QUINT har funnet at dersom tilbakemeldingene skal understøtte elevenes læring må de ha et visst kvalitetsnivå. De må være konkrete og spesifikke – først da monner de vis a vis elevenes læring. Det samme gjelder for mål for timen eller aktivitetene lærerne setter i gang.
Dette er en del av mønsteret som QUINT-forskere har sett i alle de nordiske landene - lærere sliter med å gi elever god nok støtte til selvstendig læring.
Forskning Klette og hennes kolleger har gjort viser at det å fokusere på enkeltelementer og jobbe målrettet mot disse høyner kvaliteten på undervisningen.
Forskerne ser også at de lærerne som skårer høyt på forhold forskningen fremhever som viktig, også har høyere fremgang på de nasjonale prøvene.
– Det er selvsagt lov å gi elevene ros. Men de trenger også gode, konkrete tilbakemeldinger på arbeidet sitt. For at disse tilbakemeldingene skal hjelpe elevenes læring må de ha et visst kvalitetsnivå. De må være konkrete, spesifikke og knyttet til den spesifikke oppgaven, fortsetter Klette.
– Lærere må få tid til å utvikle seg
Marte Blikstad-Balas, professor i norsk ved ILS og nesteleder i QUINT, ledet debatten under Arendalsuka.
Professoren oppmuntret alle til å tenke over hvordan klasseromsforskning kan tas i bruk av lærere, og hvorfor det ofte er stor avstand mellom det forskningen anbefaler og den praksisen vi ser i vanlige klasserom.
– Forskningen er ofte veldig klar på enkelte faktorer som er bra for undervisningen, for eksempel støttestrukturer og tilbakemelding til elevene. Men forskerne våre i QUINT ser ofte at den faglige støtten til elevene kunne vært enda tydeligere i mange nordiske klasserom.
Blikstad-Balas stilte spørsmål om hvordan vi kan gi lærere den støtten de trenger for å forbedre seg på områder som forskning viser er viktige for elevenes læring, men som er krevende for lærere å få til.
Det var bred enighet i panelet om at lærerne bør ta forskningen i bruk i arbeidet sitt, men også at det må legges til rette for det.
– Profesjonsfelleskapet må har mer tid og rom for å drive kvalitetsutvikling.
Det sa Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i Kommunenes landsforbund (KS).
Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, fulgte opp med å fremheve viktigheten av at lærere får tilgang til forskning:
– Jeg tror det er viktig at lærere kjenner til disse funnene. For å få en god undervisning krever det utdannede lærere som har tid til å utvikle seg.
– Profesjonsfelleskapet må har mer tid og rom for å drive kvalitetsutvikling.
Lærere + forskere = sant?
Det er en økende erkjennelse at det er et stort behov for forskning hvor lærere er direkte involvert.
I vår inviterte QUINT-senteret internasjonale forskere og lærere til konferanse i Finland med fokus på nettopp lærer-forskersamarbeid.
Både forskere og lærere fikk høre om forsknings- og utviklingsprosjekter med fokus på samarbeid mellom de to gruppene.
Et eksempel på et slikt samarbeid mellom lærere og forskere finner vi i prosjektet VIST (Video to Support Excellence in Teaching), der lærere over flere år har samarbeidet med forskere fra QUINT om å forbedre sin egen praksis.
Diskusjonen gikk ivrig blant deltakerne om hva lærere og forskere kan gjøre for å i enda større grad møte hverandre. I en paneldebatt utfordret ledere i de nordiske utdanningsforbundene begge grupper til å gjøre en større innsats for å nå ut til den andre.
Les og utforsk mer
• Opptak av arrangementet under Arendalsuka
• LISA Nordic- prosjektet
• Teachers in the Nordics struggle with providing support for independent learning (engelsk)
• QUINT Conference 2023 – Summary and highlights (engelsk)
• Artikkel om arrangementet i Utdanningsnytt