– Vil vi at det skal være rom for å prøve og feile i norsk skole?

Etter 40 år med digitalisering og en stadig økning av heldigitale læremidler for elever og ulike plattformer for studenter, vet ekspertene stadig lite om hvordan digital læringsanalyse brukes rundt om i landet til å forbedre læring.

 – Læresteder samler i dag enorme mengder data om norske elever og studenter som følge av den omfattende digitaliseringen, data som veldig ofte ikke blir brukt til noe! Det er på høy tid at vi undersøker hva digital læringsanalyse kan bli, sier Marte Blikstad-Balas som til daglig jobber ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

– Satt på spissen, kan vi si at det er spesielt interesserte matematikklærere på barnetrinnet som driver systematisk med digital læringsanalyse i dag.

I dag gav Blikstad-Balas-utvalget fire råd til regjeringen om hvordan de kan sørge for forsvarlig læringsanalyse framover. Endring av opplæringsloven er blant forslagene (se ramme under).

Kort fortalt er læringsanalyse analyse av læring for læring. Dette sitter i ryggmargen på alle lærere og er noe alle gjør, men hvordan gjøres det godt når stadig mer av innsikten vi får om elevene og studentene er digitale data? Det er spørsmålet.

I utredningen peker ekspertutvalget på både muligheter og utfordringer med læringsanalyse:

Enorme mengder data, lite analyse

NOU 2023: 19, Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet, viser at det norske utdanningssystemet har mange digitale verktøy med funksjonalitet for læringsanalyse, men at vi har lite kunnskap om i hvilken grad læringsanalyse faktisk foregår.

Ekspertgruppen erfarer at undervisere er nysgjerrige på hvordan læringsanalyse kan fremme studentenes læring. Samtidig forskes det ikke systematisk på læringsanalyse i den reelle pedagogiske praksisen på alle nivåer i utdanningssystemet.

– Mye teknologi brukes i grunnskole og høyere utdanning som åpner for læringsanalyse. Datafangsten har aldri vært større enn i dag, men faktisk systematisk bruk av data for å forbedre læring ser vi mindre av, sier Blikstad-Balas.

– Vi vet med andre ord fint lite om dataene vi samler inn får konsekvenser for videre læring, sier hun.

– Lærerutdanningene feiler

Ekspertgruppen, som har bestått av blant annet skolefolk, jurister og teknologer, fant altså få eksempler på god praksis. Digital læringsanalyse blir noe brukt i grunnskolen, og særlig i mengdetreningsoppgaver i matematikkfaget, ellers lite. Nesten ikke i det hele tatt i høyere utdanning.

– Satt på spissen, kan vi si at det er spesielt interesserte matematikklærere på barnetrinnet som driver systematisk med digital læringsanalyse i dag.  

Blikstad-Balas frykter konsekvensene av at også denne delen av digitaliseringen sliter med unnlatelsessynder.

– Vi problematiserer at det er et gap mellom den kompetansen sektoren trenger for å kunne lykkes med læringsanalyse, og hva som er realitetene. I dag er det ildsjeler som driver utviklingen, og de er ikke jevnt fordelt. Lærerutdanningene feiler totalt på opplæring i nok digital kompetanse for lærere som skal ut i klasserom der hver elev har sin digitale enhet, sier hun.

Særlig mener professoren at kunnskap om digital læringsanalyse er lite belyst.

– Man kan ikke trykke på en magisk knapp og få analyser. Slaget står i tolkningen av data og utnyttelsen av dem for å forbedre det videre læringsløpet til eleven. Her har vi en stor jobb å gjøre – både skoleeiere og lærerutdannere – med å ruste lærerne.

– Det er lærerens samspill med dataene og eleven som betyr noe.

Men også leverandørene av læringsressurser har et ansvar for å sette lærere i stand til å omsette elevdata til læringsanalyse. Området er i dag markedsdrevet og verktøyene få.

– Det er læremiddelleverandørene, altså de store forlagene, som har hovedandelen av skolemarkedet, dermed blir det de store fagene som «vinner». Dette skaper en uheldig skeivhet. Hvem skal satse på å utvikle nyskapende teknologi for kroppsøving og kunst og håndverk? Hvem skal sørge for programmer på samisk og nynorsk? spør Blikstad-Balas og understreker at ekspertgruppen er svært bekymret for språklige rettighetsbrudd.

Hun mener at det beste er om hver enkelt lærer får reell tilgang på alle programmer og læringsressurser, kombinert med mer transparans om hvert enkelt verktøy, slik at de selv kan velge ressursene de mener undervisningen deres er best tjent med, en slags strømmeløsning der de betaler for bruk heller enn lisens.

– Vil staten ha digital læringsanalyse i alle fag, må den sørge for støtteordninger for det. Potensialet for bruk av digital læringsanalyse er stort i alle fag, men enn så lenge har vi ikke tilgjengelige programmer til å gjennomføre det, sier hun.

– Og pedagogiske begrunnelser bør ligge bak alle anskaffelser av tjenester som tilbyr læringsanalyse, slår hun fast.

– Dette skal ikke være et spørsmål kun om jus, personvern og GDPR – noe som i stor grad har vært tilfelle til nå.

Føler seg overvåket – prøver å «lure» maskinen

Grunnopplæringen omfatter i dag nesten 900 000 elever og lærlinger. I tillegg har vi nærmere 30 000 fagskolestudenter og mer enn 300 000 studenter i høyere utdanning. Det har vært viktig for ekspertgruppen å få også dem i tale under utredningen.

Gruppen er spesielt bekymret for at elever og studenter oppgir at læringsanalyse kan bidra til en opplevelse av å være under konstant overvåkning, og at de ikke har rom for å prøve og feile.

– Tidligere visste elevene når det var prøve, når de ble vurdert, mens nå vet de ikke helt hva som skjer med alle opplysningene om seg selv, forteller Blikstad-Balas.

Ekspertgruppen frykter en nedkjølingseffekt; at elever endrer adferd fordi de vet når og hvordan de blir sporet.

– Vissheten om at maskinen husker alle feilene de gjør, kan påvirke måten elevene løser oppgavene på. Om læreren står bak deg i klasserommet og ser deg løse en oppgave, og du gjør en helt idiotisk feil, ser hen likevel at du har tenkt riktig, og går ikke rundt og husker feilen etterpå. Men et dataprogram har ikke mulighet til den slags vurdering, den oppfatter bare rett og galt og bedømmer deretter – selv om du har tenkt riktig, men tastet feil, illustrerer Blikstad-Balas.

Hun har også sett eksempler på fremmedspråkelever som ikke vil at maskinen skal registrere alle feilene elevene gjør når de øver på gloser. Elevene øver derfor først på papir eller med en annen bruker, og fører det inn digitalt etterpå, slik at det logges perfekt fra starten av. Da blir poenget med å bruke den bestemte appen – å øve på for eksempel spansk – ødelagt av frykten for at appen skal registrere feilene dine.

– Elevene har utrykt et ønske om å få vite når datamaskinene sporer det de arbeider med. De ønsker seg også rom for å arbeide uten overvåkning og med mulighet til å prøve og feile uten at alle feilene lagres og er synlige for andre, sier utvalgslederen.

Samtidig: Tilliten elevene har til skolen er veldig høy, noe som gir utdannerne et stort etisk ansvar.

Tøff avstand mellom potensial og realitet

Blikstad-Balas har ledet en sjeldent tverrfaglig gruppe mennesker i dette arbeidet. Hvorfor har vi ikke hørt mer om indre drama?

– Hehe. Kanskje fordi ingen enkeltpersoner i gruppen er i nærheten av å kunne dekke bredden av mandatet alene? Vi har virkelig måttet snakke sammen og høre på hverandre. Når juristene har snakket høyt om personvern, har vi andre fulgt godt med, og jammen har de også fulgt med når en lærer eller skoleforsker har fortalt hva som er vanlig i dagens klasserom. Men vi har hatt våre heftige diskusjoner, vi også, sier hun.

Hva har de vanskeligste dragkampene vært?

– Forskningen er tydelig på at digital læringsanalyse kan bidra til å øke læring og mestring, og likevel brukes det lite i norske klasserom. Å navigere i den evige avstanden mellom potensial og realitet har vært vanskelig for alle som arbeider i gruppa, både de som vet veldig mye om hva potensialet kan være og de som står i klasserommet selv og ser hvor langt unna vi kanskje er, sier hun.

Ekspertgruppen har vært svært opptatt av mottakerne for kunnskapen de har samlet, og ikke minst brukerne av tiltakene de foreslår. Derfor har de brukt mye tid på å involvere ulike aktører i sektoren.

– Vi har diskutert alle temaene vi behandler med de som blir berørt av dem, også elevene og studentene. Det har vært utrolig nyttig, sier Blikstad-Balas, som er veldig glad for at elev- og studentdemokratiet er så godt organisert i Norge.

Både Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon har bidratt tungt inn, og de har også snakket med elever på ulike skoler.

Læring i datamylderets tidsalder

Hva kan man håpe å oppnå med sitt offentlige utredningsarbeid innen et par år?

– Potensialet ligger i skoleeiers bruk av dataene. Håpet vårt er at digital læringsanalyse skal bidra til bedre tilpassa opplæring for alle, at læreren eller professoren skal klare å komme tettere på læringsprosessen til den enkelte elev eller student. Vi vet fra internasjonal forskning at god bruk av elevdata kan føre til bedre tilbakemeldinger til elevene, til og med forhindre drop-out i studier, sier hun.

Professoren viser til studier som viser markant forskjell på kvaliteten i undervisningen når en lærer bruker elevdata godt mot de som ikke bruker det i det hele tatt.

– Potensialet er stort og uutnyttet. Men, understreker Blikstad-Balas, det er ikke tilgang på data i seg selv som bedrer læringen. Det er lærerens samspill med dataene og eleven som betyr noe. Tid og ressurser er med andre en forutsetning for å bedre læring også i datamylderets tidsalder.