Skandinaviske skoler tar grep for å motvirke demokratisk utenforskap

– Vi har i flere år hatt fokus på inkludering på Kuben, dels for å skape et best mulig miljø på vår store skole og dels for å forhindre utenforskap, med de ulike konsekvensene det kan ha.

Det sier Axel Aubert, lærer og avdelingsleder ved Kuben videregående skole, som deltar i prosjektet.

Skolen fikk Benjaminprisen i 2018 for sitt «helhetlige arbeid mot rasisme og diskriminering».

I Erasmus+-prosjektet «Involve to evolve» skal nevnte Kuben videregående skole, Burgården Gymnasium i Gøteborg og Frederiksberg Gymnasium i København jobbe sammen for å løse utfordringene til det som kalles demokratisk «frakobling».

Skolene i prosjektet skal utvikle arbeidsformer for refleksjon rundt håndtering av aktuelle problemstillinger og utfordringer.

– Dette vil gi lærerne økt kompetanse og muligheter til å håndtere problemstillinger som dukker opp i og til dels utenfor klasserommet, sier Aubert.

Skal utvikle verktøy for å styrke elevenes demokratiske kompetanse

– Elevene skal være med på å utvikle verktøy som styrker deres demokratiske kompetanse.

Elevene vil være sentrale aktører i utviklingen av disse verktøyene, sier Aubert videre.

– På den måten ligger det også et demokratisk aspekt i selve prosessen i dette prosjektet, påpeker han.

Og til det får de hjelp av forskere fra Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole.

– De svenske lærerne trekker fram at det å jobbe med elevenes tillit til voksenpersoner, politi og institusjoner er svært viktig og grunnleggende i demokratiarbeidet de må gjøre, mens den danske og den norske skolen i vårt prosjekt har helt andre fokus og startpunkt.

Det sier førstelektor Lise Granlund ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Hun er sammen med universitetslektor Silje Førland Erdal fra samme institutt, en av forskerne som skal følge prosjektet. I tillegg har de med seg universitetslektor Binta-Victoria Jammeh (UiO) og professor Claudia Lenz (MF).

Selv om det er tidlig er det altså allerede noen forskjeller som avtegner seg mellom skolene.

– Blant annet kan dette skyldes de ulike lokale og nasjonale kontekstene. Det er rett og slett store forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark, fortsetter Granlund.

– Elevene skal være med på å utvikle verktøy som styrker deres demokratiske kompetanse.

Vil høre fra de elevene som vanligvis ikke deltar i samtalen

Om valget Kuben tok om å samarbeide med en dansk og svensk skole sier Aubert at skolene har mye til felles:

– Samtidig er det en del forskjeller knyttet til inkludering, demokratiske utfordringer og det flerkulturelle samfunnet, sier Aubert.

Et av målene med prosjektet er å utvide elevenes kompetanse og ferdigheter i demokrati og medborgerskap og høre fra de elevene som vanligvis ikke deltar i samtalen om disse temaene.  

– Vi håper at elevene skal få en økt tro på at det nytter å engasjere seg og å motvirke utenforskap, forteller Aubert.

Benytter seg av nyskapende fremgangsmåte

– FOU-sirkler hjelper oss i forsker-lærersamarbeidet, og disse sirklene er sentrale i utviklingen og framdriften i prosjektet, forteller Granlund.

FOU står for forskning og utvikling. Denne arbeidsmåten ut på at forskerne og lærerne leser og diskuterer relevant forskningslitteratur om for eksempel demokratiforståelser og utenforskap.

– Dette har hjulpet oss til å få et felles begrepsapparat mellom forskere og lærere, og på tvers av de ulike nasjonale kontekstene, sier Erdal.

–Et felles språk gjør det enklere å reflektere sammen over utfordringer og muligheter ved de ulike skolene, men også i utarbeidelsen av aktiviteter og undervisningsopplegg, fortsetter hun.

Forskerne vil kunne følge opp temaer fra disse samlingene med forskning. Blant annet er de interessert i å se på det skandinaviske samarbeidet i seg selv og forskjeller og likheter mellom de tre skolene og landene.

Muligheter og utfordringer i demokratiopplæringen

– Gjennom observasjon og intervjuer ønsker vi blant annet å kartlegge hvilke demokratiforståelser som kommer til uttrykk både hos lærere og elever, sier Erdal.

Det vil kunne gi forskerne innsikt i hvordan demokrati og medborgerskap, som er sentrale tema i både svensk, dansk og norsk skole, jobbes med i en skandinavisk kontekst.

I tillegg ser vi på hvilke utfordringer og muligheter som følger med de ulike formene for demokratilæring, fortsetter universitetslektoren.

I alle de skandinaviske landene er det ikke bare en målsetning å styrke elevenes kompetanse om demokratiet, men å etablere en kontekst der elever får erfare og delta i sosiale, politiske og demokratiske prosesser.

Denne våren skal alle på prosjektet møtes på en demokraticamp i København.

Prosjektet avsluttes våren 2024 med en avslutningskonferanse i Oslo.

– Et av målene i prosjektet er å spre undervisningsoppleggene og aktivitetene som lages til lærerutdanninger, men også til andre skoler og lærere. Delingen skal blant annet skje gjennom nettsidene til Dembra, avslutter Granlund.

Kontakt

• Universitetslektor Silje Førland Erdal
• Førstelektor Lise Granlund

Les mer

• Arrangement 18.april: Livepodd: Kan demokrati læres?
• Aktueltsak: Korleis jobbar vi i lærerutdanninga med rasisme, fordommar og diskriminering?  
•  Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet?
• Podkast: Har norske lærarer fått berøringsangst for rasisme?
• Aktueltsak: Studenter besøkte Utøya: – Unik forberedelse til å skrive masteroppgave