Debora Carrai er førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), og kan fortelle at læreplanen i fremmedspråk legger opp til aktivt bruk av målspråket (språket du forsøker å lære deg) fra første stund, men at mange studenter som er i praksis opplever at det er vanskelig å motivere elevene til å delta.
Studentene får utfolde seg kreativt og modellere
I PPU-seminarene til Carrai i høst fikk studentene fokusere på bruken av lek og spill i undervisningen, og de fikk ideer til å lage egne spill de kunne ta med seg inn i klasserommet:
– For at PPU-studentene skal få trent på ulike måter å fremme språklig deltakelse hos elevene, legger vi vekt på at seminarene våre er studentaktive og at studentene får utfolde seg kreativt og modellere, forteller Carrai videre.
Maria Wang utdanner seg til å undervise i spansk og fremmedspråkdidaktikk, og er i praksis på Edvard Munch videregående skole nå i vår. Der har hun tatt med seg kunnskapen om lek og spill fra PPU-seminarene inn i klasserommet:
– Jeg har undervist to økter hvor lek og spill har blitt brukt; en time med brettspill i grupper og en med bingo. I bingoen fikk elevene aktivert forkunnskaper i starten av en time ved å gå rundt og presentere seg i henhold til instrukser på en lapp i jakt på andre elever fra gitte land og byer.
Oppleves mindre skummelt å gjøre feil
Språklige leker har gitt Wang en unik mulighet til å kombinere relasjonsarbeid i klassen, både mellom elever, men også mellom henne som lærer og elevene:
– Det at jeg som lærer er aktivt med i leken er en god måte å koble seg på elevene emosjonelt, men også som en faglig støtte. Lek og spill gir en uformell atmosfære hvor det kan oppleves mindre skummelt å gjøre feil, noe som har en stor faglig verdi da elevene i større grad er aktive i å produsere språk, sier hun.
Mange lærere opplever at de savner opplegg som passer til akkurat deres elever og behovene i klassen deres, og de må derfor være kreative og lage oppgavene selv. Wang mener det har en verdi i seg selv at læreren har laget spillene:
– Lekene var tilpasset elevenes faglige nivå med sikte på at de fikk praktisere ord og uttrykk de allerede hadde lært seg.
– Det at jeg som lærer er aktivt med i leken er en god måte å koble seg på elevene emosjonelt, men også som en faglig støtte.
Wang har også tatt i bruk brettspill for å repetere i forkant av en prøve:
– Tilbakemeldingene jeg fikk fra elevene var utelukkende positive. De likte at spørsmålene koblet inn mange ulike temaer, så de måtte tenke litt ekstra, aktivere forkunnskaper og kanskje lage noen nye koblinger. Fremfor å eksempelvis jobbe skjematisk med verbtider, bidrar spillet til at elevene jobber med språket i en sammenheng, og de jobber sammen, sier hun.
Kan bidra til bedre klassemiljø
Carrai har selv jobbet som språklærer i skolen, og hun erfarte at bruken av lek og spill i klasserommet var med på å motvirke språkangst hos elevene og bidro til et bedre klassemiljø. Dermed økte elevenes motivasjon for å delta og å bruke målspråket.
Wang kan bekrefte erfaringene Carrai tidligere har gjort seg i klasserommet:
– Spill er en ypperlig metode for å tilrettelegge for muntlig kommunikasjon mellom elever i mindre grupper ettersom en del elever synes det kan være utfordrende å delta muntlig i helklasse.
Wang har observert at spillene tilrettelegger for sosialisering og gruppetilhørighet som i sin tur kan virke motiverende:
– Flere elever har sagt at «når vi spilte glemte vi at vi egentlig jobbet med spansk», ettersom læring og lek går hånd i hånd. En lekpreget pedagogikk fremmer tilhørighet og bånd mellom elever, noe som har stor betydning i fremmedspråkgrupper, ettersom disse består av elever fra ulike klasser, sier Wang.
– Når vi spilte, glemte vi at vi egentlig jobbet med spansk.
Carrai bekrefter at det er særlig muntlig deltakelse og produksjon av språk som oppleves som en stor utfordring, da mange elever kvier seg for å bruke målspråket foran andre.
– I seminarene på PPU er vi opptatt av at fremtidige lærere skal få en verktøykasse av metoder for å håndtere utfordringen med språkangst. Vi har derfor mye fokus på hvordan læreren kan legge til rette for språklig deltagelse og produksjon i klasserommet, både muntlig og skriftlig, sier Carrai.
Ulike spill for ulike nivåer
– Spillene må kunne tilpasses de ulike språkene PPU-studentene underviser i, men også de språklige nivåene, som kan variere i stor grad. Spillene er derfor utarbeidet med tanke på elevenes kompetansemål i hvert fremmedspråk, sier Carrai.
Tilbakemeldingen fra studentene var at seminaret opplevdes veldig relevant og nyttig, og bidro til en konkretisering av både undervisningsmål og tilpasset opplæring. Studentene var fornøyde med det de hadde planlagt, og spillene var så forankret i læreplanmålene at de var klare til bruk.
– Jeg skulle ønske vi fikk enda lengre tid til å planlegge spillene i seminarene, da det er veldig nyttig med innspill både fra underviser og andre medelever, sier Maria Wang.