Ingeborg Øvern (Hartvig Nissens skole): Studentens stemme i veiledning: hvordan bruk av verktøy i veiledning kan bidra til å fremme studenters perspektiv
I prosjektet Verktøy for veiledning har veiledere vært med å utvikle verktøy til bruk i veiledning med lærerstudenter. I dette bidraget presenterer en erfaren veileder sine erfaringer med bruk av responsverktøyet i veiledning. Vi får også høre fra en av hennes studenter som har fått teste bruk av verktøy i veiledning. I presentasjonen deles funn fra forskningsprosjektet samt erfaringer som indikerer at bruk av verktøy kan fremme studentens stemme, samt bidra til at studenter får trening i å forholde seg til elevperspektivet.
Åge Diseth (UiB): Bruk av refleksjonsnotater i lektorutdanningen
Denne presentasjonen tar utgangspunkt i studenters refleksjonsnotater knyttet til deres opplevelse av praksis i lektorutdanningen. De ble invitert til å beskrive hvordan de opplevde utfordringer i egen praksis, og hva de gjorde for å løse utfordringene. Data fra 172 refleksjonsnotater ble analysert ved hjelp av NVivo Pro 12. Resultatene viste at studentene reflekterer over egne undervisningsmetoder, elevenes egenaktivitet, klasseledelse, vurdering av elever, deres egen rolle som lærer, og bruk av faglig innhold. Refleksjonsnotater kan være nyttig for lektorstudentenes utvikling som lærere, særlig når refleksjonene blir delt med medstudenter.
Hella Veierud Busch (UiT) og Maiken Olsen (Kvaløya vgs.): Tettere oppfølging i praksis
Kvaløya vgs. i Tromsø og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (v/UiT) har utvikla en modell for å styrke kvaliteten i praksis gjennom tettere oppfølging av alle parter. Modellen innebærer nært samarbeid om ulike faser i lektorstudentenes praksiser. Ei målsetting med modellen er å bygge ned følelsen av at vi opererer innenfor avgrensa og separate rom (praksis/campus) ved blant annet å innføre flere formelle møtepunkt for de ulike partene, men også styrke den kontinuerlige uformelle kontakten. Både studentene og praksisveiledere skal erfare at det er et tett og godt samarbeid. Modellen gir mer og bedre samarbeid om å finne løsninger på utfordringer som oppstår i forbindelse med praksis, mer forutsigbar oppfølging for studentene og et reelt profesjonsfellesskap av praksisveiledere og lærerutdannere.