Etter forrige programrådsmøte har det blitt oppnevnt en studentrepresentant til fra LPU, Christina Lunder Føyn.
Innkallingen og saksliste ble godkjent.
Sak 1
1a) Referat fra forrige programrådsmøte
Referatet ble godkjent. Se link til referater på web: http://www.uv.uio.no/ils/om/organisasjon/programrad/Lektorprogrammet%20%28LeP%29/index.html
1b) Orientering fra Nasjonal lektorkonferanse i Tromsø.
Konferansen hadde satt et spesielt fokus på hvordan forskning- og utviklingsarbeid skal integreres i lærerutdanningene og ProTed, senter for fremragende lærerutdanning hadde et par bidrag på dette området. I den nye vedtatte forskriften for Lektorutdanning 8-13 framstår fou-arbeid som en grunnlagstenkning som kjennetegner en profesjonell lærer i dag – det å stille spørsmål ved egen og andres undervisningspraksis. Studenter og ansatte fra ILS var representert. Asbjørn Bråten, lektorprogramstudent ved UiO, bidro til med et innlegg om betydningen av koblingen mellom teori og praksis. Engelien avsluttet konferansen med et innlegg som pekte på veien fremover og de største utfordringene institusjonene står overfor – det å utvikle integrerte utdanningsløp.
Sak 2: Ny studiemodell for lektorprogrammet
Arbeidet med å utvikle studiemodell startet senhøstes 2012 med utgangspunkt i det foreløpige høringsutkastet fra Rammeplanutvalget. Engelien-utvalget ble nedsatt ved UV og fikk i mandat å utrede hvilke konsekvenser forslaget til ny forskrift fikk for det femårige integrerte lektorprogrammet. Utvalget var enige om at høringsutkastet forslag om å innføre 100 dager praksis ville få konsekvenser for den nåværende studiemodellen. Diskusjonene fokuserte derfor spesielt på denne utfordringen, samt hvilke konsekvenser den ville ha for fordelingen av de 20 studiepoengene som institusjonen selv kunne disponere. Sammen med notatet leverte utvalget fra seg forslag til to studiemodeller:
Modell 1 – 10 sp lagt tilbake til fag 1, 10 sp til profesjonsfag
Modell 2 – 20 sp lagt tilbake til fag 1
Utvalget konkluderte med at det på det daværende tidspunktet var problematisk å kunne vedta en ny studiemodell for programmet. Notatet fra utvalget ble sendt til dekan ved UV med en oppfordring om at saken måtte løftes opp i systemet. Notatet og studiemodellforslag 1 og 2 ble sendt fra gruppa før forskriften ble vedtatt i KD.
Modell 3 – ble utviklet som forberedelse til et møte ILS ledelsen hadde med UiOs ledelse før sommeren 2013. I den modellen ble det gjort en justering i forhold til modell 1. I modell 3 blir de 20 studiepoengene som institusjonen selv disponerer lagt tilbake til fag 1, slik ønsket var i modell 2, men i stede for å splitte det ene profesjonsfagemnet, ble en del av praksis lagt til et fag 1-emne.
Det har pågått mange diskusjoner som programrådsarbeidet må bygge videre på slik at vi ikke gjentar argumenter og perspektiver som allerede er belyst og henlagt.
MN har et pågående arbeid med å tenke nytt rundt egne studietilbud og hele fagporteføljen. Våren 2013 arbeidet de med å utvikle alternative studiemodell til det integrerte lektorprogrammet. Dette arbeidet munnet ut i en 3+2 løsning. Forslaget ble presentert i STYLE våren 2013. På oppfordring fra sentral ledelse ved UiO, har ILS og MN vært i dialog for å kunne samarbeide om å utvikle en studiemodell som er integrert og som ivaretar MNs strukturelle ønsker. En av de største utfordringene for MN er at fagene bygger på hverandre og de ønsker at 1. og 2. semester av lektorprogrammet skal bestå av emner i fag 1 og fag 2. De ønsker også å kunne rekruttere til lektorprogrammet senere i studieløpet. For MN er ikke programspesialiseringen like sårbar med tanke på praksisavvikling. Mulighet til å utvikle et emne med praksiskomponenter i 9. semester. Hvor ex.phil skal plasseres i studieløpet er også diskutert.
HumSam-fakultetene ønsker liten eller ingen endring i programspesialiseringen da fagmiljøer opererer med 30- og 60 studiepoengs masteroppgaver. Det er derfor utviklet to ulike studiemodeller som ivaretar HumSam og MNs strukturelle ønsker. Begge modellene inneholder de samme komponentene, men rekkefølgen på fag 1 og 2, profesjonsfaget og praksiskomponentene er forskjellige:
180 sp til fag 1 inkl. ex.phil
60 sp til fag 2
60 sp til profesjonsfaget
Diskusjon
Den vedtatte forskriften presiserer ikke lenger at Ex.phil skal inngå i det femårige integrerte studieløpet for lektorstudenter, men UiOs ledelse har avklart at alle studieprogrammer ved UiO skal ha dette emnet integrert. Den største utfordringen ser ut til å være knyttet til fordelingen av praksis. Forskriften er et rettsgyldig dokument og praksis skal være fordelt på 4 av 5 studieår. I de justerte forslagene til studiemodeller, ligger det til grunn at en form for praksis må inngå i et faglig emne. HumSam i 3. sem, MN i 9. semester.
I modell for HumSam, der 100 dager praksis er fordelt på emner som samlet utgjør 7o sp, så innebærer det at en jevn fordeling av praksis vil bety ca. 14, 28 dager per 10 sp. I forslaget til studiemodell for HumSam, er forslaget av en form for praksis skal inngå i Fag 1-emnet, et moment som oppleves som en utfordring. Kan det være noe annet enn skolepraksis? På LeP har du 180+60 sp i fagemner, et viktig spørsmål er hvordan vi kan sikre at studentene har et solid faglig grunnlag før det går ut i skolen?
Alle parter er enige om at all praksis skal integreres i studieløpet. Det framheves at det er viktig at studentenes arbeidsbelastning er jevn, og at det ikke kan få større arbeidsmengde på grunn av praksis.
Det er tilnærmet ingen emner på SV og HF som inneholder praksis. Det betyr at emner enten må revideres for å inkludere praksis eller at en må utvikle nye emner. Slike prosesser tar tid, det er også et spørsmål om økonomi.
MN har utfordringer med frafall i lektorprogrammet og ønsker en studiemodell der det er mulig å rekruttere studenter senere i studieløpet. Med modellen som foreligger vil studenter som ønsker å bli lærere kunne begynne på lektorprogrammet i 3. semester.
Skolerepresentanten understreket hvor viktig det er at studentene kommer i kontakt med skolen på et tidlig stadium i utdanningsløpet. Da vil studentene tidlig se et behov for å forenkle språket og den faglige formidlingen, de må sette seg inn i læreplanen og samtidig utvikle strategier for å håndtere mer eller mindre forberedte elever og sin egen klasseledelse.
Studentene er positive til de nye studiemodellene der praksis integreres i emner. I forbindelse med HumSam og praksis som en integrert del av et fag 1-emne, kan en mulig løsning være egne seminar for lep-studenter med mer skolefokus og en annen kvalifiseringsoppgave som er knyttet til praksiserfaringer. Studentene kan ha fleksibel praksis, f.eks. at de innen et gitt tidspunkt skal ha gjennomført f.eks. 10 dager praksis i samarbeid med en skole. Studentene ser det også som en styrke at realfagstudentene i lektorprogrammet vil ha større faglig grunnlag for praksis i ex.paed når den flyttes senere i løpet.
Modellen fordrer at vi må tilpasse/opprette et fag 1-emne. Hvordan det skal tilpasses forskriften må avklares. MN er positive til å klare dette i et av sine masteremner. Et emne som baserer seg på formidling og eventuelle andre praksisformer som samarbeid med museer, vitensentre m.m.
Noen nye muligheter. Nye perspektiver. Nyanserte modeller. Alle medlemmer i programrådet må snakke med ledelsen på sitt fakultet før neste programrådsmøte. I forskriften §4 står det at institusjonens styre skal vedta programplanen. UiOs ledelse har delegert ansvaret for lektorprogrammet til UV og ILS slik at endelige programplan og studiemodell vedtas i studieutvalget ved UV etter at den har vært til godkjenning i STYLE. Etter programrådsmøtet 24. oktober vil programrådet sende et notat med forslag til studiemodeller, samt en revidert programplan til STYLE som har avtalt et møte 20.11.
Sak 3 Eventuelt
3a) Lektorprogramstudenter i samfunnsfag
Studentene i lektorprogrammet kan velge 60 gruppe eller 80 gruppe i samfunnsfag. De siste årene har antall studenter som velger disse emnene økt betydelig. UiO har få fagpersoner til veiledning av studenter som velger programspesialisering i samfunnskunnskap fagdidaktikk. SV har ingen veiledere inn mot dette kunnskapsområdet og anser det som særdeles viktig at det raskt tas grep for å sikre veiledningskompetanse på dette området.
Er det en mulighet å la studentene ta en programspesialisering i samfunnsfag – da under forutsetning at studieløpene/emnegruppene må spisses?
Ledelsen ved ILS er kjent med utfordringen og er i prosess med å igangsette tiltak som vil øke rekrutteringen av fagpersoner til dette fagområdet.
3b) Praksisutvalg
Det må nedsettes et praksisutvalg som har jevnlige møter for å utarbeide en praksisplan for lektorprogramstudenter. Det vil være hensiktsmessig at utvalget arbeider sammen i intensive heldagsseminarer. Første seminar blir 1. november med et påfølgende seminar i desember/januar. Studentene har funnet sine representanter. Når representantene er avklart, vil ILS sende et notat til alle parter med mer informasjon om medlemmer og mandat for arbeidet.