Saksliste og innkalling ble godkjent. Referat fra forrige møte vil bli sendt ut på mail og godkjennes til neste møte.
Orienteringssak:
Sak 2: Oppnevnelse av studieretningsråd for lektorprogrammet, realfag.
Programrådsleder presenterte det nyoppnevnte studieretningsrådet ved MN. Ingen fra MNs representant hadde ingen tilleggskommentar, utenom at det er et godt og topptungt råd.
Programrådsleder orienterte om eksisterende møteplasser ved HF og SV, som har meldt tilbake at disse møteplassene også kan ta funksjon som studieretningsråd ved behov.
Diskusjonssaker:
Sak 3: Studieretningsbeskrivelser og studieløp i Lektorprogrammet
Det skal opprettes studieretningsbeskrivelser for alle fire studieretningene i Lektorprogrammet. Utkast til slike beskrivelser er blitt utarbeidet av Lektorprogrammets administrasjon og sendt ut som sakspapirer til programrådsmedlemmene før møtet (vedlegg 2-5).
Studieretningsbeskrivelsene inneholder også en oversikt over de ulike studieløpene som inngår i den enkelte studieretning. Med studieløp menes her hvilke kombinasjoner av fag 1 og fag 2 som skal tilbys. Per i dag finnes det tilsammen 33 studieløp totalt fordelt på de fire studieretningene.
Lektorprogrammets administrasjon hadde utarbeidet et notat (vedlegg 6) som viser opptakstall på de ulike studieløpene. Lektorprogrammets programutvalg (LPU) hadde på bakgrunn av en tidligere gjennomført undersøkelse blant studentene, laget et notat (vedlegg 7) som viste hvilke studieløp studentene ønsker seg. Begge notatet ble presentert for programrådsmedlemmene innledningsvis.
Diskusjon
Vedlegg 6, notatet om opptakstall, viser at det i dag eksisterer studieløp med mindre enn fem studenter, dette gjelder spesielt på studieretningen for fremmedspråk. Representantene oppfordrer til at det gjøres en vurdering på om det er aktuelt å redusere antall kombinasjoner, og at det eventuelt bør settes i gang tiltak for å øke rekrutteringen til disse studieløpene.
Studentene viser gjennom sin undersøkelse (vedlegg 7) at de ønsker studieløp der man kan kombinere realfag med fag fra humaniora. Dette har vært prøvd tidligere i Lektor og adjunktprogrammet (LAP). Erfaringen fra den gang, var at det var logistisk vanskelig å få til på grunn av undervisnings- og eksamenskollisjoner. MN påpekte også at noen kombinasjoner er mer utfordrende enn andre utfra et rent faglig perspektiv.
Den nye studiemodellen for humsam, der fag 2 er samlet i det første året, kan derimot gi muligheter for en slik kombinason av humsam fag og realfag ved at det etableres en årsenhet i matematikk som kan inngå som en 60-gruppe i en Humsam-studieretning. MNs representant mener at dette kan undersøkes nærmere. Representantene fra skolene påpeker at en lærerstudent som ville hatt en kombinasjon av for eksempel språk og realfag vil være attraktivt på arbeidsmarkedet.
Både skolene og studentene synes også at kombinasjonen av nordisk som fag 1 og et fremmedspråk som fag 2 er noe som bør undersøkes nærmere. Studentene ønsket i tillegg å undersøke muligheten for å få inn italiensk som et fag i lektorprogrammet. HFs representant tar med seg innspillene tilbake til fakultetet.
Kommentarer til de ulike studieretningsbeskrivelsene
Felles for alle: noen avsnitt er gjennomgående og må holdes like i flere dokumenter, som programbeskrivelsen. Det er viktig å holde et overordnet blikk på det og gjøre endringer på alle nivåene der det trengs. I tillegg skal innholdet også på nettsidene, om enn i litt bearbeidet språklig form.
En gjennomgående kommentar er at man kunne ønsket noe mer tid for å vurdere studieretningsbeskrivelsene. Derfor vil de oppdaterte dokumentene bli sendt ut to uker før neste programrådsmøte, noe som vil gi de involverte partene mer tid til å forberede seg til neste møte da studieretningsbeskrivelsene og studieløpene må landes.
NORDISK:
Aktuelt å kombinere nordisk med fremmedspråk? Spørsmålet tas med tilbake til ILN. Ellers bare et par små kommentarer som rettes opp i neste versjon
FREMMEDSPRÅK:
ILOS har kommentert førsteutkastet og stiller spørsmål om dette er tekst som skal rett opp på nettsidene, eller om dette bare skal bli værende i studieretningsbeskrivelsene. Tanken er at det skal på nettsidene, om enn i en noe bearbeidet språklig form, da mottager i stor grad er potensielle søkere.
Innspill om å åpne opp for muligheten å kombinere engelsk med historie, samfunnsfag eller religion og etikk? Skolene mener det er en overflod av lærere med disse fagene, og at det ikke er kjempeattraktiv kombinasjon
Italiensk som 80-gruppe, som nevnt tidligere på møtet, ble tatt opp igjen og skal diskuteres videre.
KULTUR OG SAMFUNNSFAG:
SV ingen ønsker om endring her. Endringsforslag kommer eventuelt på emnegruppenivå som skal drøftes etter studieløpene er bestemt. Heller ikke HF med innspill på denne studieretningen på nåværende tidspunkt.
REALFAG:
MN har allerede kommet i gang med revisjonen av denne studieretningen og de endringene de foreslår er tatt med i studieretningsbeskrivelsen slik den nå foreligger. Dette gjelder da endringene i studieløp. Til neste gang skal eventuelt punkt 2 i studieretningsbeskrivelsen «mål for studieretningen» sees nærmere på.
Diskusjon rundt bruken av geofag eller geografi. Skolene bruker geofag, det virker mest naturlig at lektorprogrammet følger skolefaget her, alternativt at begge begrepene anvendes «geofag/geografi».
Ved snakk om geofag kom det frem interessante tverrfaglige muligheter mellom MN og SV, med gode muligheter for utvikling.Dette gjelder samfunnsgeografi, geofag og miljøaspekter i skolefagene. Skolene er også positive til å utrede dette nærmere, da det har et potensial i fremtiden og at det er noe det bare vil bli mer og mer fokus på. Her finnes det spennende muligheter i skjæringspunktet mellom SV og MN. Kanskje kan MN-emner inngå i en SV-emnegruppe, eller motsatt at SV-emner kan inngå i MN-emnegrupper. Synspunktene blir tatt med videre i arbeidet.
Prosessen videre: ILS går gjennom og oppdaterer alle papirene med de nyeste innspillene og sender studieretningsbeskrivelsene ut på nytt til alle, både medlemmene av programrådet, i den administrative linjen via seksjonssjefene på fakultetene. Det bes om ytterligere kommentarer fra samarbeidspartene til neste møte, da programrådet vil kunne komme med en endelig innstilling.
Sak 4: Progresjonskrav for programspesialisering på lektorprogrammet
Vedlegg 8: Notat om progresjonskrav for programspesialiseringen på lektorprogrammet
Kristoffer Høgås fra Lektorprogrammets administrasjon presenterte notat og de aktuelle problemstillingene knyttet til progresjonskrav for programspesialisering.
Medlemmene ble presentert for to alternativer med tanke på progresjonskravet:
Alternativ 1:
Progresjonskravet knyttet til fag 2 endres og studenter tillates å fortsette med programspesialisering med ett hengeemne på 10 studiepoeng i sin 60-gruppe(fag 2).
Alternativ 2:
Progresjonskravene i den nåværende programbeskrivelsen håndheves og det praktiseres ingen unntak.
MN ønsker et annet tredje alternativ: At hengeemne tillates også i 80-gruppen(fag 1). De er også positive til at studenter kan starte både i vår og høstsemesteret, med det forbehold at det lar seg gjøre rent administrativt. Det er mange LeP-studenter som sliter med enkelte emner i matematikk og som skal inn på realfagsdidaktikk og for de vil ikke det faglige kravet i matematikk være like viktig før oppstart.
HF startet med å si at alternativ 2 er det beste da det ikke er noe poeng i å gjøre unntak, spesielt når det gjelder så få studenter. Andre masterstudenter må ha et karaktersnitt, samt riktig antall studiepoeng for å komme inn – hvorfor skal det være annerledes for LeP-studenter?
Representantene fra skolene mener at de kjenner igjen en logikk fra videregående skole der man kan ha ett hengeemne og fortsette videre, men de må søke om dette. Studentene argumenterer også for alternativ 1 og tillatte ett hengeemne.
Programrådets medlemmer er enige om at alternativ 1, med ett tillatt hengeemne på 10 studiepoeng, er funksjonelt, men det er viktig at slike problemstillinger knyttet til progresjonskrav og oppstart på programspesialisering også blir drøftet i den administrative linjen. Dette gjøres innen neste programrådsmøte.
Sak 5: Eventuelt
Programrådslederen informerer om arbeidet som pågår i samarbeid med STA om å få frem korrekte tall og statistikk for LAP og LeP. Dette gjelder spesielt knyttet opp mot fullføring og frafall. Det er en stor prosess som skal gi et solid faktagrunnlag.