Julius Kristjan Bjørnsson

• Rohatgi, Anubha; Hatlevik, Ove Edvard & Bjørnsson, Julius Kristjan (2022). Supportive climates and science achievement in the Nordic countries: lessons learned from the 2015 PISA study. Large-scale Assessments in Education. ISSN 2196-0739. 10(1), s. 1–28. doi: 10.1186/s40536-022-00123-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: Teacher-student interactions are crucial in understanding the role of a supportive climate in instructional practices. The present study investigates the perceptions of 15-year-old Nordic students regarding four aspects of their science class: teacher support, fairness, feedback, and class discipline. Multilevel modelling analysis is used to examine the extent to which a perceived supportive climate can explain variation in the Nordic students’ science achievements. Overall, the main findings based on The Programme for International Student Assessment (PISA) 2015 data from Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden indicate that at the student level, perceived feedback from teachers and students perceiving their teachers as fair explains significant variations in science achievement. The study provides practical and theoretical implications about the importance of strong teacher-student relationships in comprehending the concept of a supportive climate.

• Kjærnsli, Marit; Olufsen, Magne & Bjørnsson, Julius Kristjan (2021). Hva har betydning for elevenes læringsutbytte i naturfag? . I Ødegaard, Marianne; Kjærnsli, Marit & Kersting, Magdalena (Red.), Tettere på naturfag i klasserommet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245038439.
• Carlsten, Tone Cecilie; Throndsen, Inger & Björnsson, Julius Kristjan (2021). Profesjonelle fellesskap på ungdomstrinnet som del av skolens utvikling. I Björnsson, Julius Kristjan (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-71880-0.
• Carlsten, Tone Cecilie; Throndsen, Inger & Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hovedfunn fra TALIS 2018-undersøkelsen . I Björnsson, Julius Kristjan (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-71880-0.
• Gudmundsdottir, Greta Björk & Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hvor godt er lærere forberedt på den digitale hverdagen? I Björnsson, Julius Kristjan (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-71880-0. s. 57–86. doi: https:/doi.org/10.23865/noasp.123. Fulltekst i vitenarkiv
• Björnsson, Julius Kristjan (2020). Teaching culturally diverse student groups in the Nordic countries: What can the TALIS 2018 data tell us? . I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 75–97. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_4. Vis sammendrag

  Almost all Nordic classrooms have some or a considerable number of students with a native language different from the language of instruction. Therefore, most Nordic teachers have to address the issues this setting imposes on them. The chapter is concerned with teachers’ attitudes and experiences of teaching in a multicultural setting—that is, variations in their perceived self-efficacy in multicultural classrooms. The TALIS study is used to explore these effects and relate teacher experiences with the issues of equity and diversity. Our analysis includes all five Nordic countries. A linear regression approach was used,taking into account the multi-stage sampling in TALIS. The results indicate that general self-efficacy in teaching and not specific multicultural knowledge or experience has the most significant influence on the experienced ability to handle a multicultural setting. This is a somewhat surprising, albeit reassuring, result, as it indicates that a good and trustworthy teacher education and functional general teacher competencies are the most essential ingredients in adequately handling a multicultural classroom.

• Mittal, Oleksandra; Nilsen, Trude & Björnsson, Julius Kristjan (2020). Measuring equity across the Nordic education systems: Conceptual and methodological choices as implications for educational policies. . I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 43–71. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_3. Vis sammendrag

  Ever since international large-scale student assessments made it possible to rank countries according to their equitability, Nordic countries have topped these rankings. Nevertheless, a decline in equity has been reported lately. However, the process of empirical enquiry that leads to specific inferences on equity partly stays obscure to education decision-makers. This unawareness of the boundaries of specific methodological and analytical approaches may lead to wrong interpretations and policy implications. Therefore, our aim is to discuss and empirically illustrate how the array of choices taken throughout the research process, from equity conceptualization and operationalization to its measurement, may affect the inferences on educational equity for Nordic countries. Our sample includes fourth- and eighthgrade students from Norway, Sweden, Denmark and Finland who participated in TIMSS 2015. We applied two-level multigroup regression models within the structural equation modelling framework to investigate the sensitivity of the countries’ level of equity to: (a) operationalization of the socioeconomic status measure; (b) operationalization of equity or, in other words, the method of analysis employed (e.g., bivariate analysis versus univariate); (c) single-level against multilevel analytical approaches; (d) the grade/age of students; and (e) the choice of the learning outcome across subject domains. Prior to the analyses, we estimated the comparability of SES as a latent construct between Nordic countries. Our results confirmed that some of the most common choices to measure educational equity do matter. Thus, we would encourage a researcher to report elaborately on the research process and inform on its limitations because if interpreted wrongly, it may have unfavourable consequences for a particular group of individuals.

• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Björnsson, Julius Kristjan & Pettersen, Andreas (2020). Kapittel 9. Gir norsk skole alle elever like muligheter til å bli gode lesere? I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 222–241. doi: 10.18261/9788215040066-2020-09. Fulltekst i vitenarkiv
• Björnsson, Julius Kristjan (2018). Om lenkefeil og ekvivaleringsmetoder på nasjonale prøver: Evaluering av endring over tid. Acta Didactica Norge. ISSN 1504-9922. 12(4), s. 1–24. doi: 10.5617/adno.6273. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ove Edvard; Rohatgi, Anubha & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Skoleledernes syn på skoleklima: noen erfaringer fra PISA og TIMSS fra 2003 og 2015. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-03006-7. s. 173–198. doi: 10.18261/9788215030067-2018-09. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Trude; Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Hvordan har likeverd i norsk skole endret seg de siste 20 årene? I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-03006-7. s. 150–172. doi: 10.18261/9788215030067-2018-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Likeverd er et viktig aspekt ved norsk skole, og forskjeller i prestasjoner knyttet til hjemmebakgrunn er små i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Likevel er det mye som tyder på at dette kanskje er i ferd med å endres. Denne studien ser på hvordan likeverd har endret seg i løpet av 20 år, og bruker data fra TIMSS (4. og 8. trinn) og PISA (10. trinn) fra 1995 til 2015. Prestasjonsforskjeller mellom skoler (variansen) er stigende gjennom perioden for to av de tre trinnene, men har en nedgang i siste runde i 2015. Samtidig viser det overordnede bildet at spredningen i prestasjoner synker, for så å øke i siste del av perioden. Dersom man sammenligner PISA og TIMSS når det gjelder sammenhengen mellom elevers hjemmebakgrunn og prestasjoner, er ikke mønsteret så tydelig. På 8. trinn i TIMSS har sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner på skolenivå doblet seg. Den totale sammenhengen øker kun svakt i TIMSS i perioden, men er uendret i PISA.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Fødselsmåned og skoleprestasjoner. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-03006-7. s. 76–93. doi: 10.18261/9788215030067-2018-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge går alle barn født det samme året på samme klassetrinn, med veldig få unntak. Dette betyr at forskjell i alder kan være bortimot tolv måneder på det samme trinnet. I idrett og utdanning viser eksisterende litteratur at generelt presterer de eldste på trinnet vesentlig bedre enn de yngste. Hensikten med denne studien er å bruke norske data fra TIMSS og PISA gjennom 20 år for å se om denne effekten (relativ alderseffekt – RAE) har endret seg over tid, og hvordan den varierer etter klassetrinn og alder. Studien bruker en såkalt regresjons-diskontinuitetsanalyse for å se på effekten over to klassetrinn, og resultatene indikerer at effekten er omtrent 60 % av effekten av et helt skoleår. RAE er to ganger større blant de yngste elevene (4. og 5. trinn) enn de eldste (8. og 9. trinn), men analysene viser at forholdet mellom effekten av et år på skolen og RAE er den samme i begge aldersgruppene. Resultatene er diskutert, og diverse implikasjoner av dem er omtalt.

• Olsen, Rolf Vegar & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge: Bakgrunn, læringspunkter og veien videre. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-03006-7. s. 12–34. doi: 10.18261/9788215030067-2018-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TIMSS 1995 kan regnes som den første internasjonale undersøkelsen av sitt slag, og i de mer enn 20 årene som har gått, har vi sett en framvekst av flere og mer varierte internasjonale undersøkelser. I dette kapitlet gir vi en bakgrunn for resten av boka ved å beskrive noen typiske kjennetegn ved de internasjonale undersøkelsene, og vi beskriver hvordan disse undersøkelsene spesielt legger til rette for to typer sammenlikninger – mellom land og over tid; to referanserammer som på hver sine måter gir nyttige linser for å tolke resultater. Vi presenterer også det vi mener er de mest sentrale funnene for norsk skole gjennom disse 20 årene, og på tvers av de ulike undersøkelsene. Sammenlikninger over tid viser at norsk skole har vært preget av en nedgang etterfulgt av en oppgang, og vi ser at læringsmiljø og skoleklima rapporteres å være betydelig bedre enn tidligere. Sammenlikninger med andre viser at norsk skole er preget av relativt små forskjeller: mellom skoler, mellom kjønn (med lesing som unntak) og mellom elever med ulik hjemmebakgrunn. Vi avrunder kapitlet med å foreslå hvordan undersøkelsene kan endre design for å styrke gyldigheten til sammenlikninger innenfor begge disse to referanserammene.

Se alle arbeider i Cristin

• Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-71880-0. 147 s.
• Björnsson, Julius Kristjan (2021). Hva kan vi lære av TALIS 2018. Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-70898-6. 146 s.
• Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-03006-7. 224 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Mittal, Oleksandra; Nilsen, Trude & Bjørnsson, Julius Kristjan (2021). Measuring Educational Equity Across Nordic Countries. Conceptual and Methodological Choices as Implications for Educational Policies [Paper presentation]. The 9th IEA International Research Conference (IRC), Dubai, UAE. https://online.flippingbook.com/view/1029174133/.
• Olsen, Rolf Vegar; Tveit, Sverre & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Nasjonale prøver og eksamener i norsk og svensk grunnopplæring. Acta Didactica Norge. ISSN 1504-9922. 12(4). doi: 10.5617/adno.6647.
• Björnsson, Julius Kristjan & Skar, Gustaf Bernhard Uno (2021). Sensorreliabilitet på skriftlig eksamen i videregående opplæring. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlsten, Tone Cecilie; Throndsen, Inger & Björnsson, Julius Kristjan (2020). TALIS 2018 - Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin