Lengde på besvarelse
Spørsmål: Hvis det står at besvarelsen skal være 2500–3000 ord, kan jeg skrive mer eller mindre enn dette? Finnes det et slingringsmonn på 10 eller 15 % ut over dette?
Svar: Nei. Du skal skrive minimum 2500 og maksimum 3000 ord.
Spørsmål: Hvilke konsekvenser får det hvis jeg har skrevet for kort eller for langt?
Svar: Hvis besvarelsen ikke oppfyller kravene til formalia, vil det tas med i helhetsvurderingen. Hvilke konsekvenser det får for karakteren, kommer an på hvor stort bruddet på formaliakravene er, og andre styrker og svakheter ved besvarelsen.
Spørsmål: Skal litteraturhenvisninger telles med i antall ord i besvarelsen?
Svar: Litteraturhenvisninger (navn, årstall og sidetall) i selve teksten tas med i ordtellingen. Den avsluttende litteraturlisten tas ikke med i ordtellingen.
Kildehenvisninger
Spørsmål: Kan jeg referere til forelesninger og andre muntlige kilder i eksamensbesvarelsen? Hvordan gjør jeg i så fall det?
Svar: Ja, hvis du ikke har noen pensumtekster som dekker det samme faglige innholdet, kan du henvise til forelesninger. Når du refererer, skal du følge retningslinjene i APA 7 eller siste versjon av APA for henvisning til forelesninger og andre muntlige kilder. Se konkrete eksempler her:
- https://kildekompasset.no/referansestiler/apa-7th/
- https://sokogskriv.no/referansestiler/apa-7th.html
Spørsmål: Hvordan refererer jeg til læreplaner, lover, NOU-er osv.?
Svar: Følg retningslinjene for APA 7 eller siste versjon av APA. Se konkrete eksempler her:
- https://kildekompasset.no/referansestiler/apa-7th/
- https://sokogskriv.no/referansestiler/apa-7th.html
Spørsmål: Må jeg oppgi sidetallet når jeg henviser til en kilde i løpende tekst?
Svar: Du skal følge retningslinjene til APA 6 eller siste versjon av APA. APA sier at du skal oppgi sidetall når du siterer en kilde direkte: Pettersen skriver at «motivasjon er viktig» (Pettersen, 2013, s. 34).
Når du gjengir en kilde uten å sitere den direkte, anbefaler APA at du oppgir sidetallet der opplysningen er hentet fra, men du må ikke gjøre det. Du kan altså enten skrive: Pettersen trekker fram betydningen av motivasjon (Pettersen, 2013). Eller du kan skrive: Pettersen trekker fram betydningen av motivasjon (Pettersen, 2013, s. 34).
Vitenskapsfagene har ulike tradisjoner for bruk av sidetall når man ikke siterer direkte. For eksempel er det vanlig i språkfag å oppgi sidetall, mens dette er mer uvanlig i samfunnsvitenskap. Du avgjør selv hvilken variant du skal velge.
Men husk at du alltid skal oppgi sidetall ved bruk av direkte sitat.
Spørsmål: Kan jeg referere til litteratur som ikke står på pensum (f.eks. litteratur fra et tidligere emne)?
Svar: Ja, hvis det er relevant for å belyse det du skriver om, kan du gjerne gjøre det. Men husk at du i eksamensbesvarelsen skal vise at du behersker pensumlitteraturen i emnet, så annen faglitteratur bør ikke brukes i stedet for pensum.
Spørsmål: Er det viktig å henvise til flest mulig pensumtekster?
Svar: I vurderingskriteriene står det at man skal svare på spørsmålet i oppgaveformuleringen. Det har ingen hensikt å vise til pensumlitteratur som ikke er relevant for det oppgaven spør etter.
Spørsmål: Bør jeg ha like mange referanser til pedagogikkpensum som til fagdidaktikkpensum, selv om det er få tekster i den ene disiplinen som er relevante for det jeg skriver om?
Svar: Antallet pensumreferanser er ikke det avgjørende, og det har ingen hensikt å vise til pensumlitteratur som ikke er relevant. Samtidig er det viktig å huske at dette er en integrert eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk. Du bør derfor sørge for at din kompetanse i begge fagområder kommer tydelig til uttrykk i besvarelsen, og at besvarelsen ikke blir dominert av det ene fagfeltet.
Spørsmål: Hvor utførlig bør jeg presentere og gjøre rede for den pensumlitteraturen jeg trekker inn?
Svar: Du bør kun presentere så mye som er nødvendig for å underbygge det faglige resonnementet du fører. Det er dine refleksjoner som skal stå i sentrum, ikke gjenfortellinger av pensumtekster. Sentrale fagbegreper før defineres/forklares.
Tilleggspensum
Spørsmål: Jeg er ettfagsstudent. Forventes det at jeg bruker tilleggspensum i denne eksamenen?
Svar: PPU-studenter med oppstart fra og med vår 2020, som kun har opptak til ett fagdidaktisk fag, skal benytte pensum i pedagogikk og det ene fagdidaktiske faget når de skriver 48-timers hjemmeeksamen og ikke tilleggspensum.
48-timers hjemmeeksamen er eksamen i pedagogikk og det ordinære pensumet i fagdidaktikk. Sensorene vet ikke hvilke besvarelser som er skrevet av ettfagsstudenter, og vil altså vurdere disse besvarelsene på samme måte som tofagsstudentenes besvarelser. Ettfagsstudenter kan vise til faglitteratur fra tilleggspensumet i sine besvarelser hvis de finner det relevant, på samme måte som alle studenter står fritt til å trekke inn annen relevant faglitteratur i en eksamensbesvarelse, men dette må komme i tillegg til – ikke i stedet for – bruk av litteratur fra det ordinære pensumet.
Språk
Spørsmål: Hvilket språk kan jeg skrive eksamensbesvarelsen på?
Svar: Besvarelsen skrives på norsk, alternativt svensk eller dansk. Hvis du avlegger eksamen i engelskdidaktikk, kan du velge å skrive på engelsk.
Spørsmål: Jeg studerer fremmedspråkdidaktikk. Kan jeg skrive eksamensbesvarelsen på dette språket?
Svar: Nei. Dette er en integrert eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk, og besvarelsen må skrives på et språk som gjør den mulig å vurdere for sensorer fra begge disipliner.
Gjenbruk av tekst
Spørsmål: Jeg har skrevet om et liknende tema i en annen eksamensbesvarelse. Kan jeg gjenbruke deler av teksten?
Svar: Nei. I henhold til UiOs eksamensreglement er det ikke tillatt å gjenbruke hele eller deler av tidligere innleverte eksamensbesvarelser. Du kan selvsagt skrive om noen av de samme temaene, men du kan ikke gjenbruke tekstpassasjer og formuleringer. Se også UiOs informasjonsside om fusk.
Vurderingskriterier
Spørsmål: Hvordan blir min besvarelse vurdert?
Svar: Se de spesifikke vurderingskriteriene for denne eksamenen.