Ser seg selv som en brobygger sammen med skolens ledelse

Som veileder møter Ann Elisabeth Gunnulfsen skolens ledelse og spør hva de møter av utfordringer og muligheter. Sammen finner de løsninger. 

Ann Elisabeth Gunnulfsen holder foredrag

Ann Elisabeth Gunnulfsen holder foredrag på VIST kick-off pulje 1. Photo: Larissa Lily, QUINT /UiO

Skolebasert utvikling må ledes

Ifølge Ann Elisabeth Gunnulfsen, handler det å være lederstøtte om å ta skoleledelsens perspektiv, og om å lede prosesser omkring VIST-prosjektet. Det handler om hele skolen som organisasjon og hvor kompleks den er. Som veileder møter hun skolens ledelse, helst både rektor og avdelingsledere, og spør hva de ser av utfordringer og muligheter.

- Primært er fokuset hva dette kan bli for hele skolen. Hvordan kan VIST-teamets aktivitet og den kompetansen som utvikles der, fortrinnsvis med tre mattelærere og tre norsklærere, tas videre til hele organisasjonen? Hvilke elementer kan skolens ledelse se for seg, og hvilke elementer kan tas med i hele organisasjonen? Dette må ledes.

- Jeg ser meg selv som en brobygger sammen med skolens ledelse, sier Gunnulfsen.

Sammen finner vi veien videre

Vi kan ikke standardisere skolebasert utvikling ved at “sånn gjør vi det i alle skolene i VIST-prosjektet”. Utvikling vil alltid skje på ulike måter. Vi kan få mange ulike løsninger som på hver sin måte blir veldig bra på hver enkelt skole. Etter hvert får vi en idébank om hvordan prinsipper fra VIST kan gjennomføres i flere skoler.

-De fysiske møtene med skolens ledelse, blir nesten en tankesmie, et verksted, for hvordan vi kan ta det beste av VIST-prosjektet og formidle til skolens øvrige lærere i andre fag.

-Som lederstøtte kommer jeg ikke med ferdige oppskrifter. Jeg bidrar til at sammen vi kan finne veier videre, sier Gunnulfsen.

Ledere i skolen trenger støtte

-Vi vet at dette er viktig fra tidligere forskning på organisasjonsutvikling og skoleutvikling, der en del av de tidligere satsingsområdene oppleves å komme «ovenfra og ned». Myndighetene og utdanningspolitikerne ønsker å utvikle skolen, men gode intensjoner kan likevel resultere i mindre langsiktige resultater, fordi intensjonene blir oppfattet og forstått ulikt ute på skolene.  

Det som ofte synes å ha manglet er ledernes opplevelse av at satsingsområder forankres og anerkjennes «nedenfra og opp». Skolelederne blir dermed usikre på hvordan dette best kan håndteres i skolene. Forskning har vist at det er et behov blant skoleledere for støtte til å fasilitere endrings- og utviklingsarbeid.

 Målet kan være det samme, men veien dit er veldig ulik

Gunnulfsen synes det er spennende med variasjonen mellom skolene, de ulike dynamikkene, og hvordan skolens ledelse i lys av sin skole og skolens kultur og kontekst ser ulike handlingsrom.

-Det handler om at målet kan være det samme, men veien dit er veldig ulik. Dette går rett inn i mitt forskningsfeltet innenfor ledelse og styring, sier hun.

-For meg er alle møter med skolens ledelse hvor vi snakker om hvordan de opplever seg som ledere, hvilke handlingsrom de har og løsningen de ser, kjempespennende. Ledernes handlingsrom og valg av strategier for skolebasert utvikling kommer til syne i prosesser der jeg stiller spørsmål med en veiledende tilnærming uten å komme med ferdige løsninger på forhånd, avslutter Gunnulfsen.

Av Larissa Lily, QUINT / UiO
Publisert 15. nov. 2019 15:09 - Sist endret 17. nov. 2019 11:05