Generelt om praksis
Hvor finner jeg informasjon om praksis på mitt studieprogram?
Jeg har jobbet i skolen tidligere. Trenger jeg å ta praksis på studiet?
Ja. Du må gjennomføre det antallet praksisdager som er fastsatt i rammeplanen for ditt studieprogram.
Tidligere arbeidserfaring gir verken fritak fra praksis eller reduksjon i antall praksisdager.
Får jeg refundert reiseutgifter i forbindelse med praksis?
ILS refunderer ikke reiseutgifter i forbindelse med praksis.
Praksisutplassering
Hvilke skoler kan jeg bli utplassert på?
Du blir normalt utplassert på en av ILS' partnerskoler. I noen tilfeller kan du bli satt opp til praksis ved skoler vi ikke har en partnerskoleavtale med.
Jeg bor utenfor Oslo-området. Kan jeg ha praksis der jeg bor?
ILS jobber kontinuerlig med å heve kvaliteten på vår praksisveiledning, og samarbeider derfor tettere med noen utvalgte partnerskoler. På Lektorprogrammet holder vi for tida på med et PILOT-prosjekt hvor vi samarbeider tettere med et få antall utvalgte skoler. I kortpraksis må du derfor forholde deg til disse skolene, og slik kan det også bli på sikt i langpraksis.
På PPU står du friere til å avtale praksis andre steder i Norge, men du må oppfylle visse krav. Se våre egne informasjonsider om praksis ved en skole ILS ikke har avtale med og praksis ved egen arbeidsplass.
Jeg har ansettelse som lærer ved en skole. Kan jeg ha praksis der?
ILS jobber kontinuerlig med å heve kvaliteten på vår praksisveiledning, og samarbeider derfor tettere med noen utvalgte partnerskoler. På Lektorprogrammet holder vi for tida på med et PILOT-prosjekt hvor vi samarbeider tettere med et få antall utvalgte skoler. I kortpraksis må du derfor forholde deg til disse skolene, og slik kan det også bli på sikt i langpraksis.
På PPU (og muligens også i langpraksis på Lektorprogrammet enn så lenge) kan du avtale praksis ved egen skole dersom du har en prosentstilling ved skolen, men du må oppfylle visse krav. Se vår egen informasjonside praksis ved egen arbeidsplass.
ILS har godkjent at jeg kan ha praksis ved egen skole. Kan jeg gjennomføre praksisen i egne klasser?
Ja, så lenge du har praksis i de fagdidaktiske fagene du skal ha i den aktuelle praksisperioden og får veiledning etter våre retningslinjer. Det er også en forutsetning at du oppfyller krav om klassetrinn for studieprogrammet ditt (8-13. på Lektorprogrammet og 5.-13. på PPU-programmene).
I tillegg til å ha praksis i egne klasser, kan du ha praksis i veileders eller andre læreres klasser.
Hvorfor har jeg ikke fått praksis på en skole som er nærmere min bostedsadresse? Jeg vet om skoler i nærheten.
Det kan det være flere grunner til:
- ILS har flere andre praksisperioder som går parallelt. Det er også andre utdanningsinstitusjoner som har studenter i praksis. Ditt studieprogram benytter kun et utvalg skoler hver praksisperiode.
- Selv om skolen er nærmere der du bor, er det ikke gitt at de har veiledningskapasitet i dine fag
- Vi må prioritere kort reisevei for studenter som har aleneansvar for barn, helsemessige utfordringer eller lignende.
- Vi må unngå at studenter får urimelig lang reisevei (f.eks. 2 timer +) ved å bli utplassert på andre skoler med relevant veiledningskapasitet. Da må vi heller fordele det slik at alle får overkommelig reisevei (maks 1,5 time hver vei).
- Alle studenter må ha praksis både på ungdomsskole og videregående i løpet av studiet.
Noen andre har fått praksis på en skole som er nær min bostedsadresse. Hvorfor fikk ikke jeg praksisplass der?
- Selv om skolen er nærmere der du bor, er det ikke gitt at de har veiledningskapasitet i dine fag
- Vi må prioritere kort reisevei for studenter som har aleneansvar for barn, helsemessige utfordringer eller lignende.
- Vi må unngå at studenter får urimelig lang reisevei (f.eks. 2 timer +) ved å bli utplassert på andre skoler med relevant veiledningskapasitet,. Da må vi heller fordele det slik at alle får overkommelig reisevei (maks 1,5 time hver vei).
- Alle studenter må ha praksis både på ungdomsskole og videregående i løpet av studiet.
Er det vanlig å komme tilbake til samme skole i flere praksisperioder?
Ja, det er ganske vanlig at studentene (særlig på Lektorprogrammet og PPU deltid) har samme skole i kortpraksis og langpraksis, men bytting av praksisskole vil forekomme. Dette kan være fordi skolens veiledningskapasitet endrer seg eller fordi studentene må ha praksis i både videregående opplæring og i ungdomsskole/grunnskole i løpet av sin utdanning.
Jeg har dokumentert at jeg har helsemessige utfordringer, eller aleneansvar for barn. Hvorfor får jeg ikke praksis i egen bydel?
Du blir utplassert på nærmeste tilgjengelige praksisskole med veiledningskapasitet i dine fag. Muligheten for praksis på en skole nær ditt bosted er altså helt avhengig av hvilke fag skolene der kan tilby veiledning i.
Jeg trenger tilrettelegging i praksisperioden. Hvilke muligheter finnes det?
Har du en funksjonsnedsettelse, sykdom eller et særskilt behov som gjør det utfordrende å gjennomføre praksisperioden, kan du ha rett på tilrettelegging. Se egen informasjonside om tilrettelegging i praksis.
Kan jeg ha praksis i utlandet?
For øyeblikket kan du kun ha praksis i fag som følger norske læreplaner. Praksis i utlandet begrenser seg derfor hovedsakelig til norske skoler i utlandet, som studenten selv i tilfelle må undersøke muligheten for (det er for eksempel ikke mulig på Lektorprogrammet). Vi har per nå ingen utvekslingsavtaler som omfavner praksis, eller partnerskoler i utlandet, men høsten 2023 og 2024 gjennomfører vi et PILOT-prosjekt for praksisutveksling i Athen for noen få studenter på PROF4045 i Lektorprogrammet. Ønsker du å høre mer om dette, eller undersøke muligheten for å gjennomføre praksis i utlandet på en norsk skole, må du sende en e-post til praksis@ils.uio.no for å høre om dette er mulig på ditt program/ i dine emner.
Hvorfor er det ingen andre studenter på min praksisskole?
I utgangspunktet setter vi deg opp med minst en student med samme fagkombinasjon som deg, slik at du har noen å samarbeide med. Det hender imidlertid at studenter trekker seg fra emnet rett før praksis begynner. Da har ikke vi mulighet til å sette opp studenter til å ha praksis med deg.
Jeg ønsker å trekke meg fra praksisperioden. Bruker jeg et forsøk på praksis?
For å unngå å bruke et forsøk på praksis må du trekke deg før trekkfristen for praksisperioden. Trekkfristen for praksisperioden er to uker før første praksisdag.
Husk at dette også gjelder dersom trekkfristen kommer før fristene for semesterregistrering, permisjonssøknader og betaling av semesteravgiften.
Hvis du ønsker å trekke deg fra praksis må du sende e-post til praksis@ils.uio.no.
Jeg finner ikke informasjon om oppmøte til første praksisdag. Hva gjør jeg?
Skolen vil sende deg informasjon om oppmøtested- og tidspunkt. Om det er kort tid igjen til oppstart og du fortsatt ikke har mottatt informasjon, finner du kontaktinfo til koordinator ved praksisskolen din i praksislisten som er publisert i Canvas.
Om gjennomføringen av praksis
Hvor mye veiledning kan jeg forvente i løpet av praksisperioden?
Du skal ha cirka 3-4 klokketimer med veiledning i uka. Dette gjelder i både kortpraksis og langpraksis. Veiledningen kan gis individuelt eller i par/grupper. Det er veileders ansvar å sette opp en timeplan som ivaretar veiledningsbehovet og progresjon for deg som lærerstudent.
Hvor mange undervisningstimer skal jeg ha i praksis?
Du skal ha minimum 6-8 klokketimer, eller 8-10 økter á 45 minutter, praktisk arbeid med undervisning hver uke. Dette innebærer egen undervisning, observasjon av veileder og observasjon av medstudenter. Studentene bør også observere i andre fag og klasser enn sine egne.
Hvilke skolefag kan jeg ha praksis i?
Se vår oversikt over hvilke skolefag du kan ha praksis i, basert på dine fagdidaktiske fag.
Hva er forskjellen mellom praksiskort og praksisrapport/ vurderingsrapport?
Praksiskortet er studentens verktøy. Det skal brukes i forbindelse med planlegging, gjennomføring og oppsummering av praksisen. Det er ditt ansvar å bruke det under praksisperioden og levere det i Canvas etter endt praksis. Praksiskortet finner du på semestersiden til ditt emne.
Praksisrapporten er en vurderingsrapport som skal leveres til ILS av din(e) veileder(e) og praksisvurderer(e). Rapporten leveres normalt etter praksisperioden eller rett etter et vurderingsbesøk. Du får tilgang til egne vurderingsrapporter og skal selv ta disse med til neste praksisperiode.
Hva er forventingssamtale?
I begynnelsen av praksisperioden skal veileder og studentene gjennomføre en forventningssamtale. Studentene skal uttrykke sine forventninger til praksisperioden og sine refleksjoner og vurderinger rundt egen lærerrolle. Samtalen skal avklare mål, oppgaver og ansvar for veiledning og rammer for studentenes praksis ved skolen. Utviklingsområder fra eventuell tidligere gjennomført praksisperidoe bør inkluderes i samtalen, og innholdskomponentene i praksiskortet for gjeldene praksisperiode bør gjennomgås sammen med vurderingskriteriene for den aktuelle praksisperioden. I forventningssamtalen skal også veileder gi uttrykk for sine forventninger til samarbeidet med studenten.
Eksempel på innhold i forventningssamtalen:
- hva er studentenes forventninger til praksis?
- hva vurderer studentene som sine sterke og svake sider - hva er de gode til, og hva trenger de å jobbe med?
- hvilke forventninger har studentene til veiledningen?
- hvilke forventninger har veileder til studentene?
- er det noe studentene er spente på/gruer seg til?
- hvordan skal veiledningen foregå?
Hva kan jeg forvente i før- og etterveiledning i praksis?
Veiledningen skal bygge på:
- hva studentene sier og gjør i klasserommet, hva som faktisk skjer i undervisningen, og på samspill og samarbeid med elevene
- hva studentene selv har planlagt for sin undervisning
Veileder og medstudenter bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.
Innholdet i førveiledningssamtalen
Førveiledning er basert på studentens egne planer for undervisningen slik de er uttrykt i en Undervisningsplan.
I veiledningssamtalen er oppgaven for veileder å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, stille studenten gode spørsmål, gi råd og bearbeide planene sammen med studenten (-e). Noen ganger kan det være lurt å begynne planlegging sammen med veileder. Studenten skal få hjelp til å se mulige konsekvenser av det planlagte opplegget og eventuelt endre planen. Studenten skal prøve ut mest mulig i praksis – og tilpasse seg skolens egen «profil».
Studenten kan be om spesielt observasjonsfokus fra medstudent og veileder, f. eks instruksjoner, kommunikasjon med enkeltelever, ledelse av helklassesekvens osv. Veileder og medstudent(er) bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.
Førveiledningen bør foregå senest dagen før undervisningen skal foregå, slik at studentene har mulighet til å forandre planen.
Innholdet i etterveiledningssamtalen
Etterveiledningssamtalen skjer med utgangspunkt i observert undervisning og undervisningsplanen. Her vil det være naturlig å se tilbake på førveiledningen. Undervisningen drøftes med utgangspunkt i planene og ut fra observasjoner som er gjort. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som er fokus i denne samtalen.
Studentene melder i evalueringer at de opplever at de har stor nytte av konkret tilbakemelding på atferd og rolleutøvelse i klasserommet, og av gjennomføring av undervisningen i forhold til planer.
Hva kan jeg forvente av oppsummeringssamtalen eller vurderingssamtalen?
Mot slutten av praksisperioden skal det holdes en avsluttende vurderingssamtale med hver student. Områder studentene skal arbeide med til en eventuell neste praksisperiode kartlegges og noteres i vurderingsrapporten. I samtalene skal hver enkelt student bli informert om det som skal stå i veilederens rapport. Videre skal det trekkes tråder til forventningssamtalen, og det skal legges vekt på studentens utvikling gjennom perioden. Veiledere og studenter bør vurdere forventninger, måloppnåelse og gjennomførte oppgaver. Den enkelte student må få rede på hva han/hun mestrer godt, og hva det bør jobbes videre med. Dette må også ivaretas i de løpende veiledningssamtalene.
Veileder har ansvar for å informere studentene om hvordan de står i forhold til kravene til lærerdyktighet med utgangspunkt i gjeldende vurderingskriterier.
Hva betyr det at det skal være progresjon i praksis?
Det skal være progresjon i praksisopplæringen, det vil si at studenten gradvis skal få større opplæringsansvar og bli introdusert for og utfordret på stadig flere områder av læreres profesjonsutøvelse. Tilsvarende skal veileders forventninger til studentens kunnskaper og ferdigheter øke etter hvert som de får mer praksiserfaring. Studentene må raskt få prøve seg på egen hånd i klassene og ta et selvstendig ansvar for undervisningen. Veiledningen må ikke være statisk, men bør endre form etter hvert som studentene utvikler sin kompetanse i praksisperioden.
Jeg går på PPU deltid, gjelder kravet om tilstedeværelse også på dette studiet?
Ja. PPU deltid er et studieprogram med redusert studieprogresjon, men i praksisperiodene må du forvente fulle dager og fulle uker, på lik linje med studentene på PPU heltid og Lektorprogrammet.
Har jeg som student taushetsplikt?
Ja, alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisperioden. Studentene undertegner taushetserklæring ved studiestart.
Om vurdering i praksis
Hva er et vurderingsbesøk (tidligere påhør)?
Til og med høsten 2022 har ILS brukt begrepet "påhør". Fra og med våren 2023 vil dette hete vurderingsbesøk. Du finner mer info om vurderingsbesøk i langpraksis på vår egne nettside om dette.
Hvem vurderer praksisen min?
I kortpraksis er det i utgangspunktet veileder(e) som vurderer praksisen din.
I langpraksis er det veileder(e), ILS sin praksisvurderer(e) og skolens praksisvurderer som sammen evaluerer praksisperioden din.
Mer informasjon om vurdering av din praksis finner du i retningslinjene for praksis.
Hva betyr tvil om egnethet eller tvil om lærerdyktighet?
Dette er utrykk vi brukte i større grad tidligere, mens vi nå snakker om tvilk om vurderingskriteriene er oppfylt i tilfredsstillende grad. Dersom veileder eller praksiskoordinator mener det er tvil om studentenes egnethet, altså er i tvil om praksis kan godkjennes eller bestås, skal praksiskoordinatoren, eller en person oppnevnt av denne, trekkes inn som medvurderer. Denne personen skal observere de vurderingskriterne det er tvil om kan oppnås, for så å delta i veiledningssamtale. Praksisansvarlig på ILS må kontaktes så tidlig som mulig dersom det oppstår tvil om praksis kan godkjennes eller bestås. Dersom tvilen meldes tidlig, kan ILS sette inn et ekstra vurderingsbesøk med påfølgende samtale/ veiledning med studentene. Les mer om vurderingsordning ved tvil i retningslinjene for praksis.
Hvor finner jeg vurderingskriteriene for praksis?
Les om vurdering i retningslinjene for praksis. Her er det lenket videre til vurderingskriteriene for de ulike praksisperiodene.
Hva er forskjellen på ikke-godkjent praksis og ikke-bestått praksis?
Langpraksisen i PROF4045, 8-ukerspraksis i PPU3220 og 6-ukerspraksis i PPU3520D er definert som eksamensdeler, og vurderes til "bestått" eller "ikke-bestått".
Øvrige praksisperioder ved ILS er definert som obligatoriske komponenter og vurderes til "godkjent" eller "ikke-godkjent".
Jeg har fått ikke-godkjent praksis. Kan jeg gå opp til eksamen i emnet?
Nei, praksisen må være vurdert til godkjent for å kunne opp til eksamen i emnet.
Jeg har fått ikke-godkjent praksis. Kan jeg fortsette på studiet?
Nei, praksisen må være vurdert til godkjent for å kunne gå videre på studiet. Du må derfor ta opp igjen praksisen neste gang emnet tilbys.
Jeg har fått ikke-bestått praksis. Kan jeg gå opp til eksamen i emnet?
Ja. Praksisperiodene som vurderes til bestått eller ikke-bestått, er eksamensdeler. Du kan gå opp til de andre eksamensdelene (FoU-oppgaven og 48-timers hjemmeeksamen/muntlig eksamen fra 2024), selv om du har fått praksisen ikke-bestått
Jeg har fått ikke-bestått praksis. Kan jeg klage på vurderingen?
Nei, vedtaket er endelig og kan ikke påklages av studenten, jf. universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5, første setning, som lyder: «Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages».
Jeg har fått ikke-bestått praksis. Hvor mange ganger kan jeg ta praksis på nytt?
Du kan kun gjennomføre praksis en gang til, jf. § 5-3 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Får du ikke-bestått praksis to ganger på studiet, må studiet avbrytes.
Om skikkethetsvurdering
Hvor finner jeg informasjon om skikkethetsvurdering i lærerutdanningen?
VI har en egen informasjonside om skikkethetsvurdering.
Om sykdommer/skader/permisjon
Jeg har blitt syk i praksisperioden min. Hva gjør jeg?
Ta først kontakt med praksisskolen (både veileder og koordinator) og informer om at du er syk. Skolen avgjør om legeattester må leveres. Ser du at ditt sykefravær går over fraværskvoten for praksisperioden, er det viktig at du tar kontakt med ILS, gjennom praksisansvarlig for emnet.
Jeg har fått en skade som oppsto i løpet av praksisperioden min. Hvilke forsikringer er jeg dekket av?
Studenter har ikke egen forsikringsordning gjennom UiO, fordi statlige utdanningsinstitusjoner ikke har lov til å tegne forsikringer på studentenes vegne. Du er imidlertid forsikret etter folketrygdloven.