ILS på «Universitetsplassen»

Skolen skal gjøre elevene til aktive medborgere. Men demokratiopplæring er langt mer enn pugging av politiske partier. Aller først må vi lære oss å være uenige.

Kirsti Klette er trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden. Hun har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør. De første tiårene møtte hun opp med penn og papir. I dag drasser hun med seg to-tre videokamera inn i klasserommene.

– Fantastisk at fleire vil bli språklektor, for språk er alt; verkelegheit, identitet og makt. Språkkunnskap er heilt sentral for å forstå seg sjølv og verda, seier professortrioen vi har snakka med i denne episoden av Universitetsplassen.

Dei siste åra har erfaringsforteljingane om rasisme eksplodert i offentlegheita, men mange lærarar er usikre på korleis dei skal snakke med elevane om temaet. Somme har fått nok av det såkalla krenkingshysteriet, andre er opptatt av å ikkje trø feil.

Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?

22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?  

Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere i naturfag nå enn tidligere, også sammenlignet med våre nordiske naboland. Mange ingeniører har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre å lære naturfag, er det egentlig så viktig?