Mari Elken

• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2023). Implementation of ambiguous governance instruments in higher education. Higher Education. ISSN 0018-1560. doi: 10.1007/s10734-023-01161-2. Full text in Research Archive
• Frølich, Nicoline; Elken, Mari & Eide, Thea (2023). Mergers, distance, and leadership: Perceptions of different forms of distance to leadership in merger processes. Higher Education Quarterly. ISSN 0951-5224. p. 1–13. doi: 10.1111/hequ.12477. Full text in Research Archive
• Elken, Mari (2023). Collaborative design of governance instruments in higher education. Studies in Higher Education. ISSN 0307-5079. doi: 10.1080/03075079.2023.2258905. Full text in Research Archive Show summary

  There is considerable focus on finding effective governance approaches. This article examines experiences with using more collaborative approaches to developing new governance instruments in the context of higher education. The specific empirical case focuses on the introduction of multi-annual performance agreements between the ministry and the higher education institutions in Norway. Specific focus is on the pilot process, during which the instrument was developed in collaboration between the ministry and representatives from the higher education institutions. The article takes a starting point in a contingency model for collaborative governance, and examines starting conditions, institutional design and leadership models, and the characteristics of the collaborative process itself, including the role of face-to-face dialogue with good faith negotiation, a trust-building phase, a commitment process, followed by a shared understanding of the problems, values and goals, and intermediate outcomes. The data consist of approximately 50 qualitative interviews with representatives from the ministry and the higher education institutions and a range of document data. The paper analyses how the collaborative design process in Norway shaped policy outputs, and highlights critical factors of the process, including the consequences of the temporal sequencing of the process, the interaction of the new governance instrument with the existing instrument mix, and the role of various other concurrent policy developments. The analysis also points out that while collaborative approaches can provide ways to strengthen legitimacy of governing, they also involve a number of dilemmas and challenges, and therefore require careful design.

• Chou, Meng-Hsuan; Elken, Mari & Jungblut, Jens Patrick Wilhelm (2023). Policy Framing in Higher Education in Western Europe: (Some) Uses and (Many) Promises, Comparative Higher Education Politics. Policymaking in North America and Western Europe. Springer. ISSN 9783031258664. p. 231–257. doi: 10.1007/978-3-031-25867-1_10. Show summary

  This chapter contributes to our understanding of the transformation sweeping the higher education sector in the last 50 years by examining how higher education policy has been framed and reframed since the 1970s in Western Europe. How policies are framed and reframed is important because it helps us make sense of higher education policy reforms around the world: the various models that drive it, the politics promoted, and the potential winners and losers resulting from framing and reframing. The literature review on framing and higher education policy in Western Europe shows that scholars examined three overlapping themes: the origin and evolution of European higher education policy cooperation (the ‘European Story’), Europeanization (‘When Europe Hits Home’), and the evolution of national higher education policy (‘National Story’). To provide a more considered discussion of framing and higher education policies, we then examine the higher education policy frames, framing, and reframing at the European-level, in Germany, and in Norway. The conclusion reflects on the avenues in which the framing approach could be used to generate more interdisciplinary and comparative higher education research in the post-pandemic context.

• Elken, Mari & Wollscheid, Sabine (2022). Undergraduate Research in Scandinavia. In Mieg, Harald A.; Ambos, Elizabeth; Brew, Angela; Galli, Dominique & Lehmann, Judith (Ed.), The Cambridge Handbook of Undergraduate Research. Cambridge University Press. ISSN 9781108835923. doi: 10.1017/9781108869508.089. Show summary

  This chapter explores the depth and range of undergraduate research (UR) in higher education in The Netherlands. It proceeds systematically by charting the range of higher education types and levels in the country, and then focuses in on the cultural and administrative context in which Dutch UR takes place. Thereafter, a survey is conducted into national best practices and UR outcomes. Here, the roots of Dutch UR come to the fore as they emerged in the south-western city of Middelburg under the leadership of Hans Adriaansens, the then Dean of the Roosevelt Academy (now University College Roosevelt), a liberal arts and sciences honours college of Utrecht University. In this chapter it is also explained how UR went on to be taken upacross the country, first through the liberal arts and sciences college network and shortly thereafter by the large research universities. This led to the national student research conference that is organized annually by the Hague-based Association of Universities in the Netherlands (VSNU) in conjunction with a business partner, Science Works Ltd, also based in The Hague.

• Elken, Mari; Hovdhaugen, Elisabeth & Wiers-Jenssen, Jannecke (2022). Policy framing of international student mobility in the Nordic countries. Policy Reviews in Higher Education. ISSN 2332-2969. p. 1–27. doi: 10.1080/23322969.2022.2105255. Full text in Research Archive Show summary

  Student mobility in the Nordic countries has traditionally been characterized by cultural cooperation and egalitarian values. Yet, the region has not been isolated from international trends towards emphasizing excellence and competition in the global knowledge economy. Policy framing is here used as an analytical lens for analysing national policy documents on international student mobility over a 20-year period. The analysis finds that the Nordic countries have become increasingly different in how international student mobility is framed. In both Denmark and Finland, the economic frame has become prominent, yet containing somewhat different kinds of ambitions and concerns. In Sweden and Norway, the framing is still predominantly educational. The article challenges the assumptions of the Nordic countries as a cohesive region, and provides a critical exploration into how justifications for international student mobility include important national translations.

• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2022). Bounded innovation or agency drift? Developments in European higher education quality assurance. Assessment & Evaluation in Higher Education. ISSN 0260-2938. doi: 10.1080/02602938.2022.2078476. Full text in Research Archive Show summary

  As higher education quality assurance in many countries in Europe has become a mature activity, some agencies carrying out external quality assurance are developing beyond their core tasks and missions. The current study identifies new tasks taken up within quality assurance agencies and analyses the drivers behind such development. Based on an empirical investigation into six quality assurance agencies in Europe, the study finds that these agencies are still under substantial control of and influenced by national authorities—often resulting in new tasks and responsibilities that are added to older tasks and established responsibilities. The ongoing innovations can be characterized by two dynamics: ‘bounded innovation’ where new tasks and activities are induced by public authorities, and agency drift where agencies themselves redefine and expand existing tasks and activities. The developments also show a high degree of diversity, suggesting that mature quality assurance agencies do not develop on a convergent path.

• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2021). Institutionalising Distrust? The Changing Relationship Between Higher Education and the Labour Market in Norway. In Maassen, Peter & Gibbs, Paul (Ed.), Trusting in Higher Education: A multifaceted discussion of trust in and for higher education in Norway and the United Kingdom. Springer Nature. ISSN 978-3030870362. p. 69–88.
• Kaša, Rita; Elken, Mari & Paazlow, Anders (2021). Entrepreneurial universities in post-Soviet countries. In Hytti, Ulla (Eds.), A Research Agenda for the Entrepreneurial University. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781788975032. p. 43–66.
• Jungblut, Jens Patrick Wilhelm; Maassen, Peter & Elken, Mari (2020). Quo Vadis EHEA: Balancing Structural Continuation and Political Variety, European Higher Education Area: Challenges for a New Decade. Springer. ISSN 9783030563158. p. 391–415. doi: 10.1007/978-3-030-56316-5_25. Full text in Research Archive
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2020). Quality Work: Reflections and Refinements. In Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Prøitz, Tine Sophie; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (Ed.), Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions. Springer. ISSN 978-3-030-41756-7. p. 175–186.
• Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Maassen, Peter & Stensaker, Bjørn (2020). Quality Systems in Higher Education Institutions: Enabling and Constraining Quality Work. In Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Prøitz, Tine Sophie; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (Ed.), Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions. Springer. ISSN 978-3-030-41756-7. p. 19–41.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2020). Researching ‘Quality Work’ in Higher Education. In Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Prøitz, Tine Sophie; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (Ed.), Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions. Springer. ISSN 978-3-030-41756-7. p. 1–18.
• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2019). Linking higher education and the world of work: learning outcomes and intermediary organisations. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 32(8), p. 678–692. doi: 10.1080/13639080.2019.1696951. Full text in Research Archive Show summary

  Higher education institutions are increasingly expected to demonstrate the relevance of the education provided and establish tighter links with the labour market. The introduction of learning outcomes represents one such development. The article examines the extent to which various intermediary organisations are involved in decisions about learning outcomes and the consequences of this regarding the role of learning outcomes and their potential in linking higher education to the world of work. Intermediary organisations are operationalised as professional associations and trade unions. The empirical material includes data from interviews of 14 intermediary organisations with different ties to higher education. The findings show that organisations have distinctly different approaches to their involvement in learning-outcome development as well as different views on the potentials of learning outcomes as a legitimate instrument to increase the relevance of higher education. Instead of creating new links between higher education and the world of work, the processes of introducing learning outcomes reinforce existing collaboration patterns.

• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2019). The Looseness of Loose Coupling: The Use and Misuse of “Loose Coupling” in Higher Education Research. In Huisman, Jeroen & Tight, Malcolm (Ed.), Theory and Method in Higher Education Research. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 978-1-83867-842-5. p. 53–71. doi: 10.1108/S2056-375220190000005005.
• Kaša, Rita; Elken, Mari; Paalzow, Anders & Pauna, Diana (2019). Conditioned Entrepreneurialism: Strategic Responses of Universities in Latvia and Norway. European Education : Issues and Studies. ISSN 1056-4934. 51(4), p. 253–269. doi: 10.1080/10564934.2019.1637266. Show summary

  Drawing on comparative data from five universities in Latvia and Norway, this article examines universities’ strategic responses to a policy environment which calls for more entrepreneurial approaches in organizing research activity in higher education. This study concludes that strategic responses of universities to pressures for entrepreneurialism vary not only depending on the national policy context but also depending on the institutions profile. While universities in this study rarely defy some of the key elements of entrepreneurialism as proposed in the policy domains, their strategic responses are conditioned by local institutional realities.

• Stensaker, Bjørn; Elken, Mari & Maassen, Peter (2019). Studieprogramledelse – et spørsmål om organisering? UNIPED. ISSN 1500-4538. 42(1), p. 91–105. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2019-01-07. Full text in Research Archive Show summary

  Utdanningsledelse har blitt fremmet som et viktig tiltak for å øke kvalitet i norsk høyere utdanning, men det har vært relativt begrenset kunnskap om hva utdanningsledelse på studieprogramnivå består av. Studieprogramledere har en viktig funksjon i koordineringen av det faglige arbeidet i studieprogrammene, de er koblingspunktet mellom pedagogisk arbeid i studieprogrammene og den organisatoriske konteksten studieprogrammene opererer innenfor. Artikkelen bruker data fra et spørreskjema blant norske studieprogramledere (N=551) ved 33 læresteder som ble gjennomført i 2016. Denne artikkelen ser på relasjonen mellom organisatoriske strukturer og rutiner og hvordan studieprogramledelse utøves. Artikkelen ser på lederrollens formalisering og forankring, ansvarsområder, samt måten kvalitetsarbeid samordnes på. En sentral konklusjon i artikkelen er at fordelingen av administrativt og faglig ansvar skaper flere spenninger for studieprogramledernes hverdag. I konklusjonen argumenteres det for at studieprogramledelse er en aktivitet rammet inn av en rekke administrative krav, forventninger og rutiner. For å sikre at studieprogramledere faktisk kan utøve sin lederrolle må derfor institusjonene kritisk vurdere hvordan utvikling av studieprogrammers drift organiseres.

• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2018). Conceptualising ‘quality work’ in higher education. Quality in Higher Education. ISSN 1353-8322. 24(3), p. 189–202. doi: 10.1080/13538322.2018.1554782. Full text in Research Archive Show summary

  The issue of quality enhancement within higher education has attracted considerable research interest and the article suggest that managerial and cultural approaches have thus far dominated the literature in the field. While acknowledging the importance of both management and culture, the article argues for the relevance of ‘quality work’ as a concept to better understand the processes involved in quality enhancement. By advocating that a stronger focus should be given on analysing practices, the article underlines the role of individual actors and their actions for understanding the foundations related to both quality maintenance and enhancement, as well as the research needed to empirically investigate these processes.

• Vukasovic, Martina; Jungblut, Jens Patrick Wilhelm; Chou, Meng-Hsuan; Elken, Mari & Ravinet, Pauline (2018). Multi-level, Multi-actor and Multi-issue Dimensions of Governance of the European Higher Education Area, and Beyond. In Curaj, Adrian; Deca, Ligia & Pricopie, Remus (Ed.), European Higher Education Area: The Impact of Past and Future Policies. Springer Nature. ISSN 978-3-319-77407-7. p. 321–334. doi: 10.1007/978-3-319-77407-7_20. Full text in Research Archive
• Elken, Mari; Stensaker, Bjørn & Dedze, Indra (2018). The painters behind the profile: the rise and functioning of communication departments in universities. Higher Education. ISSN 0018-1560. 76(6), p. 1109–1122. doi: 10.1007/s10734-018-0258-x. Full text in Research Archive Show summary

  It has been argued that universities are changing into becoming more professional as organizations, and this paper investigates this claim by exploring the emergence and tasks of communication departments in modern universities. Examination of universities in six Baltic and Nordic countries shows that communication departments are working closely with the institutional leadership and that communication is increasingly seen as a strategic function in the universities. This can position communication departments as a central internal coordinator between various organizational units and processes. While the findings indicate support for the assumption about more professional universities, those working within a communication department seem to have a broad and varied background and cannot be said to have developed a specific professional identity in all the institutions. However, our findings do indicate increasing contact and close relations between communication specialists across university borders which may result in a stronger professional identity over time.

View all works in Cristin

• Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Prøitz, Tine Sophie; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (2020). Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions. Springer. ISBN 978-3-030-41756-7. 186 p.

View all works in Cristin

• Wiers-Jenssen, Jannecke; Korseberg, Lene Kirstine & Elken, Mari (2023). The unexpected introduction of tuition fees to non EEA students in Norway .
• Elken, Mari (2023). Loose Coupling and analysis of university organization.
• Elken, Mari (2023). Internasjonal studentmobilitet i en ny kontekst.
• Elken, Mari; Korseberg, Lene Kirstine & Wiers-Jenssen, Jannecke (2023). The rather unexpected introduction of tuition fees to non-EEA students in Norway .
• Elken, Mari & Maassen, Peter (2023). New geopolitical and social realities and internationalization of higher education in Europe.
• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2023). Formalising variety: Organisation of universities' regional engagement.
• Elken, Mari & Korseberg, Lene Kirstine (2023). Challenging education? Post-pandemic digitalization and the rise of ChatGPT .
• Elken, Mari; Degn, Lise; Jungblut, Jens & Vukasovic, Martina (2023). Organising for excellence in education and research .
• Elken, Mari (2023). Characteristics of Norwegian policy for international student mobility.
• Korsvoll, Nils Hallvard; Lison, Pierre; Reinertsen, Hilde; Elken, Mari; De Korne, Haley & Hansen, Kai Arne [Show all 7 contributors for this article] (2023). Fire tiltak for en bedre språkpolitikk i akademia. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Wiers-Jenssen, Jannecke; Hovdhaugen, Elisabeth & Elken, Mari (2023). Kuvending i politikk for internasjonal studentmobilitet. Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273.
• Elken, Mari (2022). Collaborative design of governance instruments in higher education.
• Elken, Mari; Vukasovic, Martina & Frølich, Nicoline (2022). Transformative re-organisations and identity formation in higher education.
• Frølich, Nicoline; Elken, Mari & Eide, Thea (2022). Distance to leadership in academic organisations.
• Frølich, Nicoline; Elken, Mari & Eide, Thea (2022). Distance to leadership: unpacking different forms of distance in academic organisations.
• Flobakk-Sitter, Fride & Elken, Mari (2022). Bærekraft og grønn omstilling i universitets- og høyskolesektoren. NIFU-innsikt 2022, nr. 6. Show summary

  En gjennomgang av sentrale strategidokumenter for universiteter og høyskoler i Norge viser at det er store variasjoner i hvilken grad lærestedene vektlegger og arbeider med bærekraftig omstilling. Selv om noen universiteter har utviklet egne handlingsplaner for bærekraft og miljø, henviser de fleste lærestedene til relativt generelle bærekraftstrategier og «grønne planer» uten betydelig substansielt innhold.

• Elken, Mari (2022). Utviklingsavtaler i norsk høyere utdanning.
• Elken, Mari (2022). Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk som et styringsverktøy.
• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2022). Utviklingsavtaler løser ikke styrings­utfordringene i aka­demia. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Elken, Mari (2022). Utviklingsavtaler: dialogverktøy, finansieringsinstrument, eller noe annet?
• Elken, Mari; Rots, Aike Peter & Tjønndal, Anne (2022). Hvor internasjonal er egentlig norsk forskning? . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Elken, Mari (2022). Styring av kvalitet: mål aktører og praksis i norsk UH-politikk.
• Borlaug, Siri Brorstad; Elken, Mari & Solberg, Espen (2021). Finansierings­utvalget trenger nytt mandat og bredere sammensetning. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Frølich, Nicoline; Vukasovic, Martina; Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2021). Pressing problems in researching structural reforms and mergers in higher education.
• Elken, Mari (2021). Fra lange linjer til U-svinger i norsk UH-politikk? Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. 44(4), p. 22–23.
• Hansen, Kai Arne; Solheim, Marte Cecilie Wilhelmsen & Elken, Mari (2021). Hva er det ultimate nyttårsforsettet? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Elken, Mari (2021). Forskningsetiske gjengangere fra de yngre forskernes perspektiv.
• Elken, Mari; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Dale, Ragnhild Freng (2021). Hva i alle dager er tverrfaglighet? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Lund, Bjarte Aarmo; Elken, Mari & Eriksen, Stefka Georgieva (2021). Er det fordeler ved å være ung forsker? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2021). Performance contracts and mergers in Norwegian HE: Exploring the interactions between concurrent policy reforms.
• Korsvoll, Nils Hallvard; Elken, Mari; Sandtorv, Alexander Harald & Lison, Pierre (2021). Welcome to Norway! Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Elken, Mari (2021). Sentrale styringstrender i sektoren. Styring, endringer og forventninger på UH landskapet.
• Næss, Terje; Frølich, Nicoline & Elken, Mari (2021). Fusjonerte institusjoner i støpeskjeen: Endringer i faglige profiler og det regionale studietilbudet. Show summary

  I dette notatet belyses utviklingen i studieprogramprofilen ved de fusjonerte institusjonene. Institusjonene har fått en tydeligere fagprofil målt som andel studieprogram innen ulike fagområder og også styrket mastergradsprofil, men dette skyldes i stor grad den pågående overgangen fra fireårig til femårig lærerutdanning. Det har også vært en økning i antall studenter per studieprogram. Institusjonene har større regional spredning av studietilbudene, men studentene søker i større grad til noen av studiestedene enn andre. Data er hentet fra DBH.

• Vukasovic, Martina; Frølich, Nicoline; Bleiklie, Ivar; Elken, Mari & Michelsen, Svein (2021). Policy processes shaping the Norwegian Structural Reform. Show summary

  In April 2015 the Norwegian government launched a large-scale re-organisation of the Norwegian higher education landscape. A key characteristic of the 2015 Structural Reform is not the basic policy solution per se, but rather how this solution was put forward and the extent to which the higher education institutions involved were included in shaping the specificities of the merger processes in which they were involved.

• Elken, Mari (2020). Foreword. Higher Education Dynamics. ISSN 1571-0378. 54.
• Maassen, Peter; Jungblut, Jens & Elken, Mari (2020). Quo vadis European Higher Education Area: balancing structural continuation and political variety.
• Bleiklie, Ivar; Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Michelsen, Svein & Vucasovic, Martina (2020). Managerial policy making and the higher education merger reform in Norway.
• Bleiklie, Ivar; Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Michelsen, Svein & Vucasovic, Martina (2020). Policy Making as Dialogue?
• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Hva skal vi med utviklingsavtalene? Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. 43(4), p. 6–7.
• Elken, Mari (2020). Kvalitetsarbeid i høyere utdanning .
• Jongbloed, Ben; de Boer, Harry; Stensaker, Bjørn & Elken, Mari (2020). Performance Agreements in Denmark, Ontario and the Netherlands. Show summary

  Several countries have gained experience with some form of performance agreements in higher education. The Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS) of the University of Twente has conducted a review of the performance agreements found in three countries: Denmark, the Netherlands and Ontario (Canada). The lessons learned in these three countries may be used as inputs for discussions on the future of the performance agreements in Norwegian higher education. The full report describes the three systems in more detail (Jongbloed & de Boer 2020). This Policy Brief summarises the findings and provides guidance for the design of performance agreements.

• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Evaluering av utviklingsavtaler. Prosjektstatus og foreløpige refleksjoner .
• Elken, Mari (2020). Forskningsbasert følgevaluering av Høgskolen på Vestlandet .
• Elken, Mari (2020). Evaluering av pilotordningen med utviklingsavtaler.
• Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2020). Nye utfordringer for strukturreformen. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Lohne, Kjersti & Elken, Mari (2020). Unge forskere opplever uetisk press. [Business/trade/industry journal]. forskning.no.
• Lohne, Kjersti & Elken, Mari (2019). En sårbar situasjon. [Business/trade/industry journal]. Forskningsetikk.
• Røsdal, Trude; Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2019). Struktur, kommunikasjon og kultur i en ny organisasjon. Show summary

  Som følge av Strukturreformen er flere norske UH-institusjoner nå midt i omfattende omorganiseringsprosesser. I dette notatet presenterer vi resultater fra en intervjubasert undersøkelse om fusjonsprosessen ved Høgskulen på Vestlandet. Fusjonsprosessen har vært tidkrevende, og spesielt den administrative omorganiseringen har vært forsinket. Forsinkelsene har bl.a. resultert i et høyt arbeidspress for de ansatte ved høgskolen. Utfordringene kan i stor grad relateres til implementering av campusovergripende fakulteter og institutter, ingen stedlig ledelse og store geografiske avstander. Undersøkelsen viser også at det i stor grad er en felles virkelighetsforståelse på tvers av de tradisjonelle skillelinjene i akademisk virksomhet (ansatt–leder, fag–administrasjon). Notatet framhever et behov for bedre prosesskoordinering, et mer effektivt kommunikasjonssystem, arbeid med ledelse i en ny organisasjon, samt behov å også ha fokus på de uformelle aspektene av en ny organisasjon.

• Elken, Mari (2019). Marketing in Higher Education. In Teixeira, Pedro & Shin, Jung Cheol (Ed.), Encyclopedia of International Higher Education Systems and Institutions (2019). Springer. ISSN 978-94-017-9553-1. doi: 10.1007/978-94-017-9553-1_569-1.
• Elken, Mari (2019). #4 God utdanning.
• Elken, Mari (2019). Internationalisation in higher education.
• Elken, Mari (2019). Conceptualising organizational coupling.
• Degn, Lise; Elken, Mari & Frølich, Nicoline (2019). The "what, "why" and "how" of Quality in Nordic higher education reforms.
• Elken, Mari & Røsdal, Trude (2019). Hovedinntrykk fra intervjuundersøkelse ved HVL.
• Elken, Mari & Skjelbred, Siv-Elisabeth (2019). Forskningsbasert følgeevaluering av fusjonsprosessen ved HVL: Noen funn fra NIFUs spørreundersøkelse ved HVL.
• Skjelbred, Siv-Elisabeth & Elken, Mari (2019). Fusjon skaper usikkerhet i nåtiden, men positive forventninger til framtiden. Show summary

  En spørreundersøkelse blant Høgskulen på Vestlandets (HVL) ansatte, som er gjennomført midt i fusjonsprosessen, viser at ansatte mener at fusjonen vil styrke HVLs posisjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet tror også fusjonen vil styrke forskningen og at det vil bli mer fokus på høyere grads utdanninger. Samtidig skaper fusjonen også usikkerhet. Det er usikkerhet blant de vitenskapelig ansatte om fusjonen vil styrke utdanningene, det er delte meninger om studentene vil få et bedre utdanningstilbud og det er få som tror at utdanningene vil bli mer praksisnære. Fusjonsprosessen har også organisatoriske konsekvenser. Et flertall mener fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, det er forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen, det er vanskelig å ta avgjørelser på lavest mulig nivå, og et stort flertall mener de ansattes innflytelse er svekket. I mange andre spørsmål er det sterkt delte meninger om konsekvensene av fusjonsprosessen.

• Elken, Mari (2019). Realkompetanseburdering fra et samfunnsperspektiv: Muligheter og dilemmaer. .
• Elken, Mari; Hovdhaugen, Elisabeth & Wiers-Jenssen, Jannecke (2018). Policy framing of student mobility in the Nordic countries: balancing egalitarianism and the global knowledge economy?
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2018). Is Europe losing its mojo? Exploring the European side of differentiated integration in HE.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2018). All student-centered now? Analyzing institutional teaching and learning policies in Scandinavia.
• Elken, Mari; Maassen, Peter; Nerland, Monika; Stensaker, Bjørn & Vabø, Agnete (2018). Sentrale funn og anbefalinger fra QNHE prosjektet .
• Elken, Mari (2018). HU + Kommunikasjon. En studie av kommunikasjonsavdelinger i høyere utdanning.
• Elken, Mari (2018). Using external study programme reviewers for working with quality in higher education.
• Elken, Mari & Vukasovic, Martina (2018). Policy coordination and policy convergence in the Nordics.
• Elken, Mari; Frølich, Nicoline; Maassen, Peter & Stensaker, Bjørn (2018). Organizing quality work in higher education institutions.
• Elken, Mari (2018). Hva er egentlig internasjonalisering?
• Wiers-Jenssen, Jannecke; Elken, Mari; Korseberg, Lene Kirstine; Stubhaug, Magnus Eliasson & Besche, Torstein de (2024). Teknisk-administrativt ansatte i universitets- og høyskolesektoren: Karriereutvikling, arbeidsvilkår og jobbtilfredshet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0630-3.
• Maassen, Peter; Martinsen, Dennis; Elken, Mari; Jungblut, Jens & Lackner, Elisabeth Josefine (2023). State of play of academic freedom in the EU Member States. Overview of de facto trends and developments. European Parliamentary Research Service. Show summary

  Currently, major breaches of and threats to academic freedom can be observed across Europe and the world. Presenting independent research into the de facto state of play of academic freedom in the EU Member States, this study has been designed to contribute to a better understanding of potential and real threats to academic freedom in the EU Member States, and ways in which the protection of academic freedom can be strengthened.

• Holtermann, Helge; Korseberg, Lene; Eide, Thea & Elken, Mari (2022). Evaluering av matriseorganiseringen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0569-6. Show summary

  Da Det helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2017 ble det organisert etter en matrisemodell. Samtidig vedtok universitetsstyret at organiseringen skulle evalueres innen fire år. På oppdrag fra Universitetet i Stavanger har NIFU gjennomført en forskningsbasert evaluering, der hensikten har vært å undersøke om den nåværende organiseringen er hensiktsmessig, samt hva som kan gjøres for at organiseringen ved fakultetet skal fungere bedre.

• Elken, Mari; Christiansen, Helene Aalborg; Braaten, Eline & Biseth-Michelsen, Susann Andora (2021). Medisinstudentenes synspunkter på og opplevelser av egen utdanning - en kvalitativ undersøkelse. LINK - Universitetet i Oslo.
• Elken, Mari & Stensaker, Bjørn (2020). Innovative practices in higher education quality assurance : A study of new activities, tasks and roles in six quality assurance agencies in Europe. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0492-7. Show summary

  The main purpose of this project is to explore both recent developments and possible future trajectories for quality assurance. The study finds that despite increased emphasis on international developments, the agencies analysed in the present study show a strong national orientation; they are still under substantial control of and influenced by national authorities – often resulting in new tasks and responsibilities for the agencies.

• Elken, Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Utviklingsavtaler i norsk høyere utdanning : En evaluering av pilotordningen. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0479-8. Show summary

  I denne rapporten presenterer vi funn fra evalueringen av ordningen med flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og statlige universiteter og høyskoler. En utviklingsavtale er en skriftlig ikke-juridisk avtale mellom KD og en UH-institusjon, der partene blir enige om et sett med mål for en tre–fireårsperiode. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og skal bidra til kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med ny stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Evalueringen bygger på et omfattende dokumentmateriale, samt intervjuer ved KD og 10 UH-institusjoner

• Elken, Mari; Daus, Stephan; Gunnes, Hebe; Lyby, Lars; Frølich, Nicoline & Røsdal, Trude (2020). En forskningsbasert følgeevaluering av Høgskulen på Vestlandet : Sluttrapport. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0458-3. Show summary

  Høgskulen på Vestlandet (HVL) ble etablert 01.01.2017 etter fusjon mellom Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund og er et av flere nye læresteder etablert i etterkant av Strukturreformen i 2015. Følgeevalueringen av fusjonen viser at den formelle organiseringen er i ferd med å finne sin form, men det gjenstår arbeid med å utvikle felles kultur og god kommunikasjon i en mye større organisasjon med til dels lange vertikale linjer og geografiske avstander. På tross av en krevende fusjonsprosess har HVL flere gode resultater innen forskning, utdanning og samhandling. Denne rapporten presenterer funnene fra en forskningsbasert følgeevaluering som ble gjennomført i perioden august 2018–januar 2020.

• Silset, Sølvi; Solberg, Espen; Borlaug, Siri Brorstad & Elken, Mari (2019). Mot et bredere målesystem for UoH-sektorens bidrag til innovasjon – Forslag til målesystem basert på erfaringer fra NTNU . NTNU.
• Elken, Mari; Røste, Rannveig; Olsen, Dorothy Sutherland & Fevolden, Arne Martin (2019). Varehandel og høyere utdanning : En eksplorativ studie av samarbeid innen utdanning, forskning og innovasjon. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0402-6. Show summary

  Dette prosjektet er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Virke. Prosjektets formål er å undersøke samarbeidsrelasjonene mellom varehandelsnæringen og høyere utdanning. Det foreligger ingen oversikt over slike samarbeidsrelasjoner. Virke ønsket et kunnskapsgrunnlag som kunne utgjøre en felles referanse for et bedre og mer strategisk samarbeid mellom varehandelsnæringen, utdanningsinstitusjonene, Virke og myndighetene. Et viktig mål i rapporten er å avdekke gode eksempler på samarbeid. Slike eksempler kan bidra til at vi forstår suksesskriterier, men også eksisterende barrierer og utfordringer for samarbeid

• Elken, Mari & Wollscheid, Sabine (2019). Academic environment and quality of education : A literature review. Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU). ISSN 978-82-327-0379-1. Show summary

  The aim of the review was to explore current research evidence concerning the relationship between the characteristics of academic environments and the quality of education in higher education. The secondary aim of the project was to provide a reflection of existing criteria in the relevant sections of NOKUTs Academic Supervisions Regulations (Studietilsynsforskrift).

• Schwach, Vera & Elken, Mari (2018). Å snakke fag på et språk andre forstår : Norsk fagspråk i høyere utdanning og arbeidsliv. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0348-7. Show summary

  Å snakke fag på et språk andre forstår handler om faktorer som fremmer og hemmer bruk og utvikling av norsk fagspråk i høyere utdanning og arbeidsliv. Begge er viktige samfunnsarenaer for å opprettholde og utvikle et komplett norsk fagspråk og derigjennom bevare norsk som et helhetlig samfunnsbærende språk. Rapporten gir et overblikk over språksituasjonen for høyere utdanning og arbeidsliv generelt og vier økonomifaget spesiell oppmerksomhet.

• Olsen, Dorothy Sutherland; Bubikova-Moan, Jarmila & Elken, Mari (2018). Realkompetansevurdering i praksis: erfaringer fra casestudier. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0332-6. Show summary

  Foreliggende rapport har som mål å skaffe til veie ny og oppdatert informasjon om bruk, hindringer og utbytte av realkompetansevurdering. Realkompetanse er definert som all kompetanse man har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritids-aktiviteter eller på annen måte. Vi har gjennomført syv casestudier som til sammen har gitt et rikt datagrunnlag om nåværende praksis. I tillegg refererer vi til en litteraturgjennomgang (NIFU 2018:10). Casestudiene har hatt fokus på vurdering av realkompetanse på forskjellige utdanningsnivåer (grunnopplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning) og i arbeidslivet. Realkompetansevurdering av søkere med innvandrerbakgrunn har hatt et særskilt fokus i en av casene innen grunnopplæringen.

• Olsen, Dorothy Sutherland; Bubikova-Moan, Jarmila; Aamodt, Per O; Skjelbred, Siv-Elisabeth; Elken, Mari & Waagene, Erica [Show all 7 contributors for this article] (2018). Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0331-9. Show summary

  Foreliggende rapport har som mål å skaffe til veie ny og oppdatert informasjon om bruk, hindringer og utbytte av realkompetansevurdering. Realkompetanse er definert som all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring; det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Vi har gjort en litteraturgjennomgang og drøftet erfaringer med realkompetansevurdering over tid. Vi har gjennomført en analyse av tilgjengelig tallmateriale om bruken av realkompetansevurdering, og utarbeidet noen forslag til hva som skal til for å få en bedre forståelse for utbredelsen av ordningene og utviklingen over tid. Vi har inkludert en oppsummering av funn fra syv casestudier (NIFU-rapport 2018: 11) og resultater fra en survey som ble sendt til de som har søkt om realkompetansevurdering på videregående skoles nivå.

View all works in Cristin