Hvordan lærer lærerstudenter å undervise? Dette er temaet for avhandlingen til Cecilie Flo Jahreie, Learning to teach. An activity-theoretical study of student teachers’ participation trajectories across boundaries.
Et sentral utfordring i lærerutdanningen er å utvikle et helhetlig og sammnehengende program for studenters læring. Ved å følge lærerstudenters deltakelse gjennom ulike læringssituasjoner har Jahreie undersøkt hvordan lærerstudenter må forholde seg til ulike normer og regler på lærestedet og praksisskolene. En konklusjon i avhandlingen er at kvaliteten i lærerutdanningsaktivitetene både på lærestedet og praksiskolene må styrkes. Avhandlingen er basert på en studie av en nasjonal lærerutdanningsreform som hadde som målsetting å styrke forholdet mellom teori og praksis ved å etablere partnerskap, mappevurdering, casebaserte arbeidsformer og bruk av IKT.
Refleksjon og sammenheng
Studien viser at caseoppgaver er produktive for studentenes læringsprosess. Refleksive praksiser er imidlertid ikke systematisk ivaretatt i veiledningspraksiser. I mange situasjoner står studentene alene om å skape sammenheng mellom teoretiske begreper og praktiske erfaringer. I samtaler med universitetslærere og veiledere på skolene møter studentene ulike perspektiver på kunnskapskonstruksjon. På studiestedet fokuseres det på den didaktiske og pedagogiske betydningen av teoretiske begreper. I praksis rettes fokus mot teknikker og metoder for undervisning. Avhandlingen demonstrerer betydningen av både universitetslærers og skoleveileders råd og støtte for lærerstudenter, når de skal lære å handle på en ansvarlig, refleksiv måte i en klasseromssituasjon.
En konklusjon fra avhandlingen er at for å styrke lærerutdanningen må aktivitetene på lærestedet og praksiskolene kobles sterkere sammen og det må utvikles en felles diskurs om lærerstudentenes læring hvor ekspertisen fra begge praksiser verdsettes.
Aktivitetsteori
Avhandlingen har et aktivitetsteoretisk perspektiv på læring. Studier av det å lære å undervise fokuserer ofte enten på en lærers individuelle endringspotensiale eller organisatorisk endring. Et aktivitetsteorietisk perspektiv gir en mulighet til å studere hvordan lærerstudenter lærer å undervise i ulike institusjonelle praksiser. Teoretisk er avhandlingen et bidrag til å studere hvordan en historisk aktivitet utspiller seg i aktørers handlinger på tvers av kontekster. Det empiriske datamaterialet utgjør i hovedsak videoopptak fra ulike læringssituasjoner.
Doktorgradsprosjektet Crossing Institutional Practices in Teacher Education er utført ved Intermedia, og som del av forskerskolen Læring, kommunikasjon og IKT, Universitet i Oslo. Jahreie disputerte 6. desember.