Det er mulig å lage metoder for mer realistiske vurderinger av hva et IT-prosjekt vil koste.
Men da må vi forstå mer av hvordan kunnskap deles og forhandles om, frem mot en beslutning, mener forskerne Kristin Børte, Monika Nerland, Sten Ludvigsen og Anders Mørch.
Et tverrfaglig forskningssamarbeid mellom Simula Research Laboratory, Pedagogisk forskningsinstitutt og InterMedia ved Universitetet i Oslo har gått nye veier for å undersøke hvordan prosjektteam jobber når de skal beregne hvor mye ressurser de tror et utviklingsprosjekt vil koste.
I artikkelen The role of social interaction in software effort estimation: Unpacking the ‘magic step’ between reasoning and decision-making viser de hvordan detaljerte studier av hvordan programvareutviklere samarbeider og snakker sammen kan gi innsikt i slike prosesser.
Kunnskap og beslutninger
- Hva har dere funnet ut?
- Store IT-prosjekter overskrider ofte budsjettene. Hvorfor skjer dette? Estimering av slike utviklingsprosjekter skjer i flere skritt. Vi kan skille mellom to hovedaktiviteter: Programvareutviklerne skal finne ut hva som skal gjøres og de skal vurdere hva det vil koste å gjøre det.
- Det vi ser er at disse to prosessene er preget av forskjellige måter å tenke og ta i bruk faglig kunnskap på. Det er et skille mellom det å diskutere, beskrive og analysere utviklingsarbeidet konkret og det å lage et formelt estimat over hvor mange timer arbeidet vil ta.
- Det sentrale er hvordan faglig kunnskap og innsikt fra planleggingsarbeidet kan gjøres relevant når timetall og kostnader skal fastsettes. For å forbedre metodene for kostnadsberegning må disse to ulike måtene å tenke på forstås i sammenheng.
Store overskridelser - stor sårbarhet
Budsjettering er et av de mest sårbare områdene i IT-bransjen. 70-80% av alle prosjekter som utvikler ny programvare overskrider budsjettene, og overskridelsene er i snitt på 30-40%. Konsekvensene av optimistiske budsjetter kan være svært alvorlige: dårlige produkter, økonomisk uføre og tap av troverdighet.
Det skapte furore da Simula-forskere for noen år siden offentliggjorde en undersøkelse om budsjettoverskridelser i store IT-prosjekter.
Nye metoder ga ny innsikt
Tidligere forskning om programvareutvikling har konkludert med at spranget fra vurderinger til beslutninger er vanskelig å gjøre rede for. Man har snakket om et ”et magisk steg” for å beskrive hva som skjer i overgangen mellom vurdering og beslutning når kostander til programvareutvikling estimeres.
- Hva er forskjellen på det dere har gjort og det som har vært gjort i tidligere undersøkelser?
- Tidligere undersøkelser har i stor grad basert seg på intervjudata, eksperimentelle data, eller de har studert fenomenet fra et kognitivt ståsted, forteller Børte.
- Vi valgte å se på dette som sosiale og kollektive prosesser. Vi har studert hvordan folk bruker språk og andre mer konkrete verktøy for å utvikle etstimater. Vi har fulgt flere beslutningsprosesser som er tatt opp på video. Siden har vi analysert samtalene og språkbruken. Metoden kalles interaksjonsanalyse. Vi analyserer samtalene mellom folk som samarbeider.
Bedre styring – bedre produkter
- Hva er nytten av det dere har funnet ut?
- Fordi kostnadene er store er det mye å hente på å forbedre metodikken for beregning av kostnader i forbindelse med utvikling av programvare. Forskningsprosjektet har bidratt til øke kunnskapen om slike arbeidsprosesser. Denne kunnskapen kan bidra til at metodikken forbedres, og slik øke sjansen for at flere programvareutviklingsprosjekter kan gjennomføres med mer realistiske budsjetter. Dette kan igjen føre til at vi som forbrukere får bedre produkter.
Læring og kommunikasjon i arbeidslivet
- Hvem kan ha interesse av å lese om arbeidet dere har gjort?
- Dette prosjektet inngår i et forskningsfelt som er opptatt av hvordan vi lærer og kommuniserer i arbeidslivet. Først og fremst er dette et bidrag til forskning innen arbeislivsforskning og bruk av IKT. Våre funn er imidlertid interessante for alle som er jobber med programvareutvikling.
Kortspill som planleggingsverktøy: Det kanskje mest unike estimeringsarbeidet som gruppen forsket på var bruken av Planning Poker. Dette er et konsensusbasert verktøy for estimering som særlig brukes innen det som kalles ’smidig systemutvikling’. Når deltakerne i et estimeringsteam har vurdert hvor tidkrevende et fremtidig utviklingsarbeid kan være, velger alle kort fra en kortstokk, som representerer numeriske estimater. Et lavt nummer tilsier at man antar arbeidet er enkelt, mens et høyt tall representerer et tidkrevende arbeid. Om det er divergens mellom de ulike deltagerne, må den med lavest og høyest nummer argumentere for sitt valg før alle deltakerne velger et kort på nytt, etter ny vurdering. Denne delen av estimeringsarbeidet vektlegger nettopp kommunikasjon og samarbeid (Foto: SSW).