Brobygging for en bedre skole
Hva bør elevene lære? Frontene står mellom de som ønsker målbare resultater, og de som mener skolen skal skape kritiske og deltakende borgere. Både-og er fullt mulig, mener forfatterne av Literacy practices in late modernity: Mastering technological and cultural convergences.
Med denne antologien ønsker vi å bygge bro over dagens motsetninger i skoledebatten, forteller Svein Østerud. Han har redigert boken, sammen med Barbara Gentikow og Egil G. Skogseth.
Byggematerialet er et nytt læringsmål for skole og utdanning: literacy, forstått både som ferdigheter, kunnskaper og evne til kritisk vurdering.
Boken ble lansert med et seminar på Litteraturhuset i april, med blant andre professor Roger Säljö ved Gøteborgs universitet som innleder.
Polarisert debatt
- I Norge har vi lenge hatt en polarisert debatt om skole og utdanning, sier Østerud. - De siste par tiårenes internasjonalisering av utdanningen har økt prestasjonspresset i skolen og ført til et markant fokus på målbare resultater i form av grunnleggende ferdigheter og kunnskaper.
Denne utviklingen møter kritikk fra humanister og samfunnsvitere som med utgangspunkt i antikkens paideia- og romantikkens Bildungstradisjon har gjort seg til talspersoner for en mer dannelsesorientert og demokratiutviklende skole.
Med utgangspunkt i literacy-forskningen bidrar flere av forfatterne i denne boken til å redefinere både kunnskap og dannelse.
Hva bør vi kunne i vårt digitaliserte samfunn?
Antologien Literacy Practices in Late Modernity forsøker å forene et dannelsesteoretisk perspektiv med et instrumentelt perspektiv ved å lansere literacy som læringsmål for skole og utdanning.
Opprinnelig betegner literacy evnen til å lese og skrive, men begrepet har fått en langt videre betydning, etter hvert som mediene ble digitalisert og begynte å konvergere. I denne antologien omfatter literacy evnen til å skrive og lese tekst og bilde i bok og på skjerm samt evnen til kritisk vurdering av kunnskapsinnholdet.
I antologiens 12 kapitler beskriver norske, danske og amerikanske forskere utfordringer vi møter i dagliglivet og drøfter hvilken literacy som kreves på ulike arenaer. Literacy er her forstått ikke som et bestemt vitensforråd, men som en form for praktisk mestring eller kyndighet på spesifikke arenaer – i skole og politisk aktivitet, i kultur og underholdning.
Bokens kapitler og forfattere
1. Changing Concepts of Literacy: From Reading and Writing to Cultural Practices (Svein Østerud)
2. Conceptual Problems of Visual Literacy (Paul Messaris)
3. The Need for New Perceptual Literacies: Watching Television in Digital Times (Barbara Gentikow)
4. Facing Faceless Faces: Exploring the Necessity of New Competences for E-mail and Web Communication (Jeppe Bundsgaard)
5. Democratic Citizenship, Political Literacy, and Electronic Communication Media (Knut G. Andersen)
6. Activism in a Networked World. What Does English Citizenship Education Have to Offer? (Egil G. Skogseth)
7. Multiple Literacies for the Age of the Internet (Julie Frechette)
8. Visualizing Abstractions: The Use of Diagrams and Conceptual Maps in Reasoning Practices (Ivar Solheim)
9. Literacy as Recontextualization: Reformulating the Norwegian Curriculum to Take Account of Student Engagement With Digital Media (Svein Østerud)
10. Real-Life Meaning in Second Life Art (Palmyre Pierroux)
11. Laying Eggs in Other People’s Pockets: Marketing Multiliteracies Via Mobile Technologies (Andrew Morrison & Synne Skjulstad)
12. Mirroring the Surfaces of the Self: Exploring Literacy Practices of Digital Storytelling (Kenneth Silseth & Ola Erstad)
Bakgrunn
Boken har blitt til som et resultat av konferansen "Media Literacy and Media as Cultural Techniques" (Universitetet i Bergen 2007), som oppsummerte funnene fra to prosjekter finansiert av NFRs program Kommunikasjon, IKT og medier (KIM):
- New Media as Cultural Techniques
- Literacy and Media Convergence