Studien
Studien observerte elever og lærere som brukte en mobilteknologi (PDA – Personlig Digital Assistent – Palm IIIc og iPaq) over en toårsperiode. To klasser i Norge (Headland barneskole) og to i USA (Midlands Intermediate).
Mifsud har observert at aktivitetene i klassen grovt kan deles inn i to kategorier – de aktivitetene som ble satt i gang av lærerne og som var tilknyttet undervisningsmålene, og de aktivitetene som ble valgt og definert av elevene, uten at læreren var involvert.
Lærerinitiert bruk
Aktivitetene som var initiert av lærerne var forskjellige ved de to skolene.
På den norske skolen brukte lærerne tekstbehandlingsprogrammet på PDA-en til å skrive setninger på engelsk og norsk. Her ble skrivefeil uthevet, men elevene måtte selv finne ut riktig stavemåte. I tillegg skrev elevene sine ukentlige logger i tekstbehandlingsprogrammet. Det ble også brukt programmer for å utveksle informasjon i mattematikkfaget og for å teste gloser i språkfagene.
Lærerne på den amerikanske skolen initierte tankekart og animasjoner for å teste elevenes kunnskap i naturfag. Elevene brukte også tankekart til å organisere oppgaveskriving.
Mifsud mener at det er to elementer som spiller inn når lærerne skal velge verktøy: For det første er det lærernes mening og forståelse av verktøyets pedagogiske muligheter, og for det andre er det lærernes tidligere erfaring med lignende verktøy i pedagogisk praksis. Det siste er lite studert.
Elevinitiert bruk
Til tross for forskjellene i lærernes bruk, var elevenes selvvalgte aktiviteter relativt like på begge skolene. Elevene tilpasset PDA-ene til sine behov. På den amerikanske skolen skjedde det først ved at de limte på klistremerker og når de senere fikk nyere PDA-er med nettilgang, tilpasset de PDA-ene ved å laste ned forskjellige bakgrunnsbilder som reflekterte deres interesser. Elevene ved begge skolene tegnet animasjoner og de utforsket programmer som ikke ble brukt i de lærerstyrte læringsaktiviteter.
Lærerens utfordring
Louise Mifsud konkluderer med at nye verktøy utfordrer læreren i forhold til undervisningsformer, forventninger til disse, til vurdering og videreutvikling av læreplanene, og ikke minst til den gjeldende forståelsen av hva som teller som læringsaktiviteter i klasserommet. Når det kommer til å kunne berike læreplanene og gjøre læringen mer motiverende for elevene, viser studien at skolene (lærerne) kan lykkes hvis de er i stand til å ta i bruk elevenes selvinitierte læring. Men terrenget er komplisert. Avhandlingen gir eksempler både på fallgruver og god praksis.