Studentsentrerte undervisningsformer - hva er det?
I våre dager er begrepet studentsentrerte undervisningsformer hyppig brukt som en betegnelse for aktiviteter som antas å stimulere studenters utforsking og læring, og rapporten gjennomgår flere ulike undervisningsformer inkludert "problem-basert læring", "prosjekt-basert læring" og "case-basert læring", og hvilken betydning de synes å ha i så måte.
Rapporten konkluderer med at organisering av undervisning og utformingen av læringsaktiviteter har stor betydning for hvordan og hva studentene lærer, og at det er mange ulike måter å tilrettelegge for studentenes læring på. Implikasjonen av dette er at det ikke nødvendigvis er "beste praksis" som er viktig å identifisere på dette feltet, men at kvalitetsutviklingsarbeid vektlegger en "gjennomtenkt praksis". Rapporten legger vekt på at hyppigere tilbakemeldinger, bruk av digitale ressurser og mer vekt på interaksjon mellom lærere og studenter kan være gunstig for studentenes læring. Andre tiltak kan være at man veksler i undervisningsformer, eksempelvis ved at man har både små og store seminarer med rom for utforsking av kunnskapsinnhold, muntlig fremleggelser, litteraturgjennomgang, diskusjon og refleksjon. Bevisst bruk av tilnærminger som aktiverer studentene på ulike måter synes å styrke bredden i studentenes kompetanse. Studentene lærer å samarbeide og blir mer motiverte. De såkalte studentsentrerte undervisningsformene kan også fungere som gode inntak til å kople forskning og utdanning. Samtidig er det viktig å anerkjenne at ulike fag har ulike metoder for kunnskapsproduksjon og måter å organisere kunnskapsinnholdet på. Valget av undervisningsformer og læringsaktiviteter bør derfor avspeile fagets egenart..
Om rapporten
Rapporten har som mål å identifisere sentrale faktorer og mekanismer som har betydning for kvalitet i norsk høyere utdanning, med et spesielt fokus på faktorer som fremmer studentenes læring. Rapporten baserer seg på ulike datakilder, men er først og fremst en gjennomgang av sentral litteratur innenfor området.
Rapporten tar som utgangspunkt de utviklingstrekk og endringer i rammebetingelser som norsk høyere utdanning har gjennomgått det siste tiåret, og ser dette i en internasjonal kontekst. En viktig utfordring for sektoren - i Norge som i utlandet - er at mens mange flere tar høyere utdanning i dag sammenliknet med noe tiår tilbake, har også bredden i studentenes bakgrunn og forkunnskaper økt. Sammen med nye teknologiske muligheter og omfattende produksjon av ny kunnskap i mange fagområder bidrar dette til nye læringsutfordringer i sektoren.
Utgangspunkt for videre studier
Rapporten legger et grunnlag for videre empiriske studier i prosjektet, der forskerne blant annet vil gjennomføre en serie casestudier av undervisning og læringsaktiviteter i ulike miljøer, for å lære mer om hvordan ulike pedagogiske tilnærminger kan brukes produktivt og om studenters og faglæreres erfaringer.
