Det begynte med sosiale medier som Twitter og Facebook.
Så kom bildedelingstjenester som Snapchat og Instagram. Et bilde sier mer enn tusen ord. Dropp lange tekster. Kommuniser med bilder, lek med dem, ha det gøy med dem.
De nye bildedelingstjenestene har åpnet opp for nye måter å si ting på, og nye måter å kommunisere hvem vi er til omverden.
Identitet utvikles i sosial samhandling med andre
Hans Christian Arnseth og Hilde Vere Hilmarsen har nylig publisert en studie om ungdom og Instagram i Tidsskrift for Ungdomsforskning (nr. 1, 2017).
Der har de intervjuet et utvalg fjortenåringer om hvordan de bruker Instagram. Ungdommene har alle vært instagrambrukere i to, tre år. Formålet har vært å frembringe mer kunnskap om hva som karakteriserer ungdoms bildedeling på Instagram og hva det betyr for identiteten og selvbildet deres.
− Vi har hatt som utgangspunkt at identitet utvikles i sosial samhandling med andre, forklarer Arnseth. Vi er hverken «født sånn» eller «blitt sånn», men «den vi er» skapes, utvikles og opprettholdes i samspill med andre mennesker, kulturen og miljøet rundt oss.
− De fleste ungdommene er bevisste på at bilder de deler blir sett og vurdert av andre. At unge mennesker deler bilder av seg selv har gjort livet deres langt mer synlig enn ungdomstiden var tidligere.
Dette gjør noe med oss, mener Arnseth.
− Det er fortsatt viktig, men kanskje mer utfordrende nå enn før, å kontrollere inntrykkene andre får av oss som person. Gjennom klesstil, gester eller handlinger prøver vi å skape bestemte uttrykk som gir andre i omgivelsene bestemte inntrykk av hvem vi er. Det å «skape seg selv» baserer seg på en selektiv fremstilling der vi fremholder karakteristikker som vi tror vil gi ønsket respons fra andre. Vi jobber hele tiden med å posisjonere oss i et sosialt felt.
Så er det sånn sier han, at folk til alle tider hatt behov for å vise seg fra visse sider, og det å prøve og manipulere virkeligheten er på ingen måte noe nytt. Men forskjellen nå er at tempoet og synligheten er mer omfattende enn før. Og at mediene er så mye mer teknisk sofistikerte.
− For å spille spillet trenger man altså kompetanse i å tolke og forstå sosiale normer og regler for sosialt samspill på nett og kompetanse i å kommunisere visuelt gjennom bilder, kommentarer og likes, forklarer Arnseth.
− Man må også utvikle ferdigheter i digital bildebehandling og bearbeiding.
− Dette er ikke noe ungdommene lærer på skolen. Men de lærer det likevel, i følge forskeren.
Og de sitter ikke tomhendte igjen. Dette er kunnskap og ferdigheter som kan være nyttige i framtidens arbeidsliv.
Viktig å fremstå som sosialt attraktiv
Undersøkelsen viste at når ungdommene de intervjuet delte bilder på Instagram, så la de i stor grad vekt på positive verdier. De fremstilte seg selv som omgjengelige, aktive, sosiale og glade, og de la vekt på aktiviteter som skildrer vellykkethet, eventyrlyst og humor. I sin identitetskonstruksjon ønsket de å fremstille seg selv som sosialt attraktive for å få sosial anerkjennelse.
− Det var også en viss forskjell i måten de profilerte seg på avhengig av om instagramkontoen deres var lukket eller om den var åpen for hele omverdenen, forklarer forskeren. Den lukkede kontoen kunne være ganske så hverdagslig, mens på den offentlige gjaldt det å fremstille seg selv som interessant, vellykket og pen. Dette tydeliggjør ytterligere hvordan det billedlige uttrykket som konstrueres er gjensidig avhengig av hvem de ønsker å fremstå som samt hvilket publikum de adresserer.
I følge Arnseth er Instagram for ungdommene først og fremst en arena for vennskap, interesser og selvpresentasjon. Deling av bilder er tidkrevende og det ligger mye arbeid bak bildene deres. De skal komponeres, redigeres, kontrolleres og tilpasses. Livet på Instagram stiller ungdommene til stadighet overfor vurderinger om hvem de er sammenlignet med andre, hvordan de tror at andre oppfatter dem og hvordan de ønsker å bli oppfattet.
− Kompetanseaspektet gjør ungdommene i stand til å delta i det sosiale livet; til å opprettholde og pleie vennskap med andre. Hvordan ungdommene fremstiller og konstruerer identitet henger tett sammen med deres kommunikative kompetanse.
− Generelt kan vi si at de som bruker bildedelingstjenester utvikler en sterk bevissthet i forhold til seg selv og sine identiteter, både online og offline, avslutter Arnseth.
Kilde: Hilmarsen, H.,V., & Arnseth, H., C. (2017). Livet på Instagram - Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap. Tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 17, nr. 1, s. 3- 23
- En versjon av saken er også publisert på forskning.no