Spider-Man, rykter og kjendiser kan gi aha-opplevelser i klasserommet

I løpet av en dag har elever en rekke assosiasjoner knyttet til undervisningen.

Noen få av disse assosiasjonene kommer til uttrykk når eleven tar ordet i plenum.

Noen innspill glir sømløst inn i lærerens plan for timen, mens andre virker som avsporinger fra tema – og læreren vil kanskje raskest mulig forsøke å komme på sporet igjen. 

Men lærere som tar seg tid til å utforske elevers innspill om Spider-Mans superkrefter, rykter og fotballkjendiser, kan bli overrasket over de komplekse tankene som ligger bak.

Og tør læreren i tillegg å la elevene selv få hånda på rattet i denne utforskingen, kan elevenes læring virkelig nå nye høyder.

Elevene får andre roller når innspillene deres får ta plass

– Vi ser at flere elever melder seg på i helklassesamtalen hvis læreren tør å slippe kontrollen noe, og la elevenes initiativer ta større plass, forteller Kenneth Silseth ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

– Det gjør noe med rollene i klasserommet. Elevene blir kunnskapskilder og ikke bare lyttere.

Sammen med Anniken Furberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, har Silseth publisert en artikkel om hvordan elevers hverdagserfaringer kan brukes i diskusjon om faglige tema i klasserommet.

Artikkelen bygger på koding og detaljerte analyser av helklassesamtaler i et genetikkprosjekt på en ungdomsskole.

– Det er store muligheter for utforsking og dybdelæring når læreren graver ordentlig i de erfaringene og assosiasjonene elevene selv bringer inn i samtalen, sier Furberg.

– Elevene får mulighet til å teste ut sine vitenskapelige resonnementer, forståelsen og begrepene.

Naturfagslærer med uvanlig aktive elever

Forskerne observerte en naturfagsklasse der uvanlig mange av elevene deltok i helklassesamtaler.

– Elevene delte sine assosiasjoner, også når læreren ikke etterspurte det direkte. De tok mange selvstendige initiativer til å dele hverdagserfaringene sine, forteller Furberg.

Fra tidligere forskning er det godt kjent at bare noen få av elevene deltar i slike plenumsdiskusjoner. Samspillet kjennetegnes ofte av at læreren stiller spørsmål, mens elevene svarer til læreren, som i sin tur gir respons.

Det er utfordrende å få til helklassesamtaler der mange elever deltar, og der elevene diskuterer med hverandre – ikke bare med læreren.

Så hva var det denne naturfagslæreren gjorde, og hva kjennetegnet denne klassen der elevene deltok i langt større grad i plenum?

Er Wayne Rooneys hår resultat av arv eller miljø?

Naturfagslæreren i studien lot for eksempel en elevs innspill om håret til fotballstjerna Wayne Rooney ta mye plass i en diskusjon om forholdet mellom arv og miljø.

Mange elever meldte seg på i samtalen da kjendishåret ble tema, og elevene selv ble kilder til kunnskap for hverandre, og ikke bare lyttere til læreren.

– Mens noen lærere er flinke til å la elevene prøve seg som eksperter, er det ingen automatikk i at elevene gir hverandre denne faglige autoriteten. De kan finne på å avbryte medelever, og si at deres innspill ikke er relevante, sier Furberg.

– Elevene er kanskje vant til at læreren har fasiten, og at det er denne som er viktig å få med seg. De trenger derfor at læreren viser dem at også medelever kan være kunnskapskilder.

Dette dreier seg om å bygge en god diskusjonskultur i klassen.

– Og det er ikke gjort over natta, understreker Furberg.

Krevende å la Marvel-universet få ta plass i undervisningen

I et annet eksempel fra den studerte klassen, spurte en elev om hvorvidt Spider-Mans superkrefter kunne være resultat av horisontal genoverføring fra en edderkopp.

En medelev avviste spørsmålet som irrelevant fordi det handlet om en superhelt fra et fiktivt univers. Læreren, på sin side, understreket at spørsmålet var interessant.

Likevel var dette et eksempel på at naturfagslæreren ikke fikk utnyttet mulighetene som lå i spørsmålet. Han sporet ganske raskt samtalen tilbake til sin plan.

– Det er utfordrende for læreren å bli værende i elevens verden mens han eller hun skal sørge for faglig utbytte og at alle elevene henger med, sier Silseth.

– Det krever både sensitivitet, tid, fleksibilitet og faglig trygghet å la Marvel-universet få ta plass i en diskusjon om gener.

Bør unngå at eleverfaringene blir påklistret alibi

Forskerne omtaler det som å bygge bro fra elevenes hverdagsverden til vitenskapelig tenkning.

– Mange lærere er kjempeflinke til å få elevene til å dele sine erfaringer i undervisningen. Utfordringen er å integrere erfaringene ordentlig i den faglige diskusjonen, bruke tid på dem og la dem få påvirke hvilken retningen timen tar. Greier man det, unngår man at elevenes erfaringer bare blir et påklistret alibi, eller at de blir overfladisk behandlet, sier Silseth.

Forskerne understreker at helklassesamtaler er kjempebra når de fungerer, men at det er krevende for en lærer å lede dem.

– Læreren må ha kapasitet, tid og krefter til å grave som en detektiv i det elevene sier. Du hører navnet på en superhelt, men hva er den komplekse tanken under?

– I tillegg må læreren gjøre den enkelte elevs erfaring relevant for hele klassen, på tvers av bakgrunn, interesser og kulturelle referanser, sier Furberg.

Referanse:
Furberg, A. & Silseth, K. (2022): Invoking student resources in whole-class conversations in science education: A sociocultural perspective. Journal of the Learning Sciences, 31(2), 278–316.