Ny rapport: Står overraskende dårlig til med den akademiske friheten i Europa

Det er en negativ utvikling av den akademiske friheten i Europa – også i land som Norge liker å sammenlikne seg med. En ny rapport gjør opp status for EU-landene.

Mikrofon foran folkemengde.

Akademisk frihet handler om forskere og studenters frihet til uttrykke seg, men også om mye mer. Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Det er lett å tenke at Europa er best i klassen og ferdig med det. Men den akademiske friheten er under sterkt angrep i enkeltland, og svekkes gradvis over hele linja, sier professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk.

– Det står rett og slett overraskende dårlig til.

Akademisk frihet dreier seg om friheten til å undervise og lære, friheten til å forske og til å uttrykke seg.

Men det dreier seg også om rammebetingelser – som blant annet hvor selvstendige og selvstyrte universitetene er, hvilke arbeidsbetingelser som gjelder, og hvordan forskning og høyere utdanning finansieres.

Brudd på friheten i 26 av 27 land

Portrett av mann.
Professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk. Foto: Shane Colvin/ UiO

Selv om situasjonen i Europa generelt er positiv sammenliknet med andre verdensdeler, svekkes den akademiske friheten også her, ifølge en ny rapport som Maassen har skrevet sammen med forskerkolleger ved Universitetet i Oslo.

Dette gjelder også for land Norge liker å sammenlikne seg med, som Danmark og Nederland.

– Vi ser nye og gamle trusler mot akademisk frihet i Europa. I 26 av 27 EU-land finner vi enkelttilfeller som bryter med friheten, men bare i Ungarn finner vi strukturelle brudd, sier Peter Maassen.

Trusler i sosiale medier og søksmål fra næringslivet

Maassen trekker fram flere konkrete eksempler på brudd på, eller trusler mot, den akademiske friheten:

Ungarske myndigheter har stengt ned kjønnsforskningen, forskere i flere land ble truet i sosiale medier for sin deltakelse i pandemi-relatert arbeid, og i land som Frankrike og Danmark opplever de stadig oftere at det private næringslivet prøver å stilne kritiske forskere ved hjelp av rettslige søksmål.

Verdier og prinsipper har blitt nedprioritert

I rapporten peker forskerne på ulike faktorer som sliter på den akademiske friheten i Europa:

Kunnskap har fått større sosio-økonomisk betydning i kunnskapsøkonomien, kunnskap koples oftere til innovasjon, nye politiske bevegelser og partier har fått innflytelse, og sosiale medier har oppstått og økt i bruk.

I tillegg har myndighetene i mange land prioritert styring, organisering og finansiering, framfor verdier og prinsipper, når de har reformert høyere utdanning og forskning. Det har blant annet gått på bekostning av den akademiske friheten, ifølge rapportforfatterne.

Se og les mer

Les hele rapporten «State of play of academic freedom in the EU Member States» på Europaparlamentets nettsider.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra EU-parlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA). Foruten Peter Maassen, har Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackner bidratt.

Peter Maassen presenterte rapporten for kultur- og utdanningskomiteen i Europaparlamentet 27. mars, og du kan se opptak av presentasjonen på Europaparlamentets nettsider (spol til klokka 15.41).

Banner demokratiserie. Illustrasjon
Fri utdanning og forskning er sentralt i et demokrati. Denne teksten er en del av vår temaserie om demokrati  (illustrasjon: Shane Colvin/UiO).

Kilde

State of play of academic freedom in the EU Member States: Overview of de facto trends and developments. Rapport skrevet av forskerne Peter Maassen, Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackner ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Europaparlamentets STOA-panel.

Kontakt

Professor Peter Maassen: 47239045

Emneord: Høyere utdanning, Forskning, Demokrati Av Marit Eline Lervik Christensen, Institutt for pedagogikk
Publisert 3. apr. 2023 15:32 - Sist endret 14. aug. 2023 10:56