Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Denne uka diskuteres digitalisering i helsetjenestene på Stortinget. Et av målene er å frigjøre tid og løse mangelen på folk:

– Digitale løsninger og innføring av ny teknologi skal fortrinnsvis være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov, skriver regjeringen i stortingsmeldingen som behandles nå.

Men ifølge forskere ved Universitetet i Oslo er det ingen automatikk i at de digitale hjelpemidlene frigjør hoder og hender som kan løse bemanningskrisa i helsetjenestene  – i alle fall ikke i første omgang.

– Må ta seg god tid om man skal lykkes

For selv en tilsynelatende enkel teknologi krever mennesker som kan gjøre fortløpende vurderinger og tilpasninger av den.

– Det oppstår alltid uforutsette ting når teknologien skal tas i bruk ute hos konkrete brukere, sier Isabel Brandenberger.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk og forsker på digitalisering i helsetjenestene. Forskningen viser hvordan helsearbeidere integrerer digital teknologi i tjenestene gjennom sitt daglige arbeid.

Stipendiatkollega Christopher Sadorge legger til:

– Utvikling og innføring av helseteknologi handler vel så mye om organisasjonsutvikling. Dette er et krevende og utforskende arbeid som man må ta seg tid til om man vil lykkes.

Ingen quick fix for å ta vare på bestemor

Mens Brandenberger har intervjuet og fulgt nøkkelpersoner som jobber med velferdsteknologi i hjemmetjenesten, har Sadorge fulgt en prosjektgruppe som utvikler et nytt, digitalt journalsystem i Oslo kommune.

Begge typene teknologi endrer arbeidet i sektoren. Velferdsteknologien skal for eksempel varsle personalet når Kjell (84) faller på soverommet sitt på Romsås, mens journalsystemet skal gjøre at hjertespesialisten på Ullevål sykehus kan finne fram blodtrykket som måles hos Petrine (92) på Nordstrand i en app.

Det høres smart og effektivt ut for kommunen, og kan – på sitt beste – gi god hjelp, forebygging, behandling og medvirkning for innbyggerne. Det kan også gi kommunen bedre kontroll på helsedata.

Men det er ifølge doktorgradsstipendiatene ingen «quick fix» som frigir folk til å ta vare på et økende antall eldre.

Ikke først og fremst digital kompetanse som trengs

For det er ikke bare teknologien som endrer seg når helsetjenestene digitaliseres. Menneskene som arbeider med apparatene og systemene, må også endre seg. Isabel Brandenberger forklarer:

– Nye teknologier kommer stadig inn i tjenestene, og rollen som helsearbeider endrer seg i takt. 

Og det handler ikke bare om å utvikle såkalt «digital kompetanse» – en kompetanse som stadig etterspørres i stillingsutlysninger.

Helsearbeiderne må nemlig kjøre bilen mens de bygger den om.

– Så først og fremst må vi anerkjenne at endringsarbeidet er krevende. Helsearbeiderne må stadig lære nye ting og endre på hvordan de jobber, sier Brandenberger.

Hun legger til:

– Det betyr også at vi trenger ledere som tilrettelegger for læring.

Digitaliseringen endrer på hvem, hva, hvor

Når tjenestene digitaliseres, blir også evnen til systemtenkning en viktig kompetanse hos helsearbeidere, ifølge doktorgradsstipendiatene.

For teknologiutvikling handler vel så mye om å forstå tjenestene, slik at man skjønner hvordan arbeidet bør organiseres og hvilke yrkesgrupper som bør ha ansvar for hvilke oppgaver.

– Flere helsearbeidere vil bli involvert i slike vurderinger framover, sier Christopher Sadorge.

Han legger til:

– Det er nemlig mer og mer enighet om at digitaliseringen av tjenestene også bør skje nedenfra og lokalt.

Har tro på trend om digitalisering nedenfra

Nedenfra-trenden kommer for eksempel til uttrykk i den nye «helseteknologiordningen» som regjeringen lanserte i stortingsmeldingen som diskuteres nå.

Ordningen skal redusere risikoen for kommuner som går foran i digitaliseringen, og også gjøre det enklere for kommunene å investere i for eksempel journalløsninger og velferdsteknologi, ifølge stortingsmeldingen.

– Systemutviklingen jeg har undersøkt i Oslo kommune, er et eksempel på slik digitalisering nedenfra, sier Sadorge.

Det har vist seg at journalløsninger som importeres utenfra, slik som den omstridte Helseplattformen i Midt-Norge, gir en rekke problemer. I motsetning til dette, driver Oslo kommune utvikling lokalt.

– Det er nok et slikt utprøvende og tålmodig arbeid som skal til for å lykkes, sier Sadorge.

Kan gi nye karriereveier for helsearbeiderne

Når digitaliseringen i større grad skal drives lokalt og nedenfra, vil også kompetansen hos de nåværende helsearbeiderne – ute på sykehjemmet og i hjemmetjenesten – endre seg.

Nye yrkesgrupper får ansvar for organisasjon og omstilling.

Allerede nå ser forskerne at digitaliseringen i noen tilfeller gir nye karriereveier og utviklingsmuligheter for helsearbeidere. Enkeltansatte kan, gjennom nøkkelroller i digitaliseringsarbeidet, få stor innvirkning på mange kollegers arbeidshverdag.

– Det kan gjøre yrkene mer attraktive, gitt at lederne anerkjenner den opparbeidede kompetansen og legger til rette for at de ansatte får brukt den, sier Christopher Sadorge.

– Lederne bør lytte enda mer til helsearbeiderne 

I Brandenbergers forskning kom det imidlertid fram at lederne ikke alltid forsto hvor sentrale helsearbeiderne i nøkkelroller var. De ga dem ikke tilstrekkelig myndighet eller en tydelig nok rolle. Det bidro til at det ble vanskeligere for dem å gjøre jobben sin.

Nøkkelpersonene kunne for eksempel ta ansvar for å koordinere opplæringen av ansatte og vurdere hvilke brukere som kunne ha nytte av hvilken teknologi: Er Petrine i stand til å håndtere blodtrykksmålingen selv? Trenger Kjell fallsensor flere steder enn på soverommet? Og hvordan vurderer vi om det er nødvendig å rykke ut?

– Det er et politisk press på helsetjenestene om å ta i bruk velferdsteknologi så mye som mulig. Hvis de skal få det til på en god måte, og høste gevinstene de ønsker, bør lederne lytte enda mer til helsearbeiderne – både dem med og uten nøkkelroller, sier Brandenberger.

En versjon av saken er også publisert hos Forskning.no.

Les mer om forskningen

• Brandenberger, Isabel Alexandra; Hasu, Mervi & Nerland, Monika (2023). Integrating technology with work practices in primary care: Challenges to sustainable organizing "from within". Artikkel publisert i tidsskriftet Learning Organization.
• Sadorge, Christopher; Nerland, Monika & Mäkitalo, Åsa (2023). Conditioning the work of colleagues: health professionals’ explorative work in technology design. Artikkel i tidsskriftet Vocations and Learning.