Saken er produsert og finansiert av Oslo kommune, der den først ble publisert under tittelen Tett på hverdagen i barnehager. Teksten er forfattet av Sissel Fantoft.
Forskerne fra Universitetet i Oslo og rådgivere fra pedagogisk-psykologisk tjeneste benyttet to observasjonsverktøy i studien: The Mature Play Observation Tool (MPOT), som fokuserer på barns lek og vurderer både hvordan de voksne tilrettelegger for god lek på avdelingene, og hvor godt barna leker sammen.
Det andre instrumentet var Classroom Assessment Scoring System (CLASS), hvor samspillskvalitet observeres ut fra tre hovedområder: Emosjonell støtte, organisering av avdelingen og læringsstøtte.
Undersøkte de voksnes tilrettelegging for rollelek
– Forskerne besøkte 125 storebarnsavdelinger i 56 barnehager, og satt i én time om gangen og observerte relasjonene mellom både voksne og barn og barn i mellom. I MPOT brukte vi ulike sjekkpunkter for å se hvordan barn lekte sammen eller alene, spesielt i fantasi- eller rollelek, og hvordan de voksne tilrettela for slik lek, forteller stipendiat Lisa-Marie Karlsen ved Institutt for pedagogikk ved UiO.
Forskerne noterte seg blant annet om barna laget ting selv som de brukte i leken.
– For eksempel at de brukte en eske som en bil, eller lot som om en bamse var en baby, sier hun.
Fantasileken var kortvarig
Dette var første gang MPOT ble brukt som verktøy i en norsk studie, hvor samspillet mellom barna observeres.
– Det er veldig interessant. I begynnelsen lurte barna på hvem vi var og hva vi gjorde i barnehagen, men etter hvert la de ikke lenger merke til oss. Fantasilek er ganske privat, og det var viktig for oss å ikke forstyrre barna når de var i sin hemmelige verden, sier hun.
Forskerne fant at barna sjelden var i fantasiverdenen over lengre tid.
– Vi fikk jo bare øyeblikksbilder, men observerte at disse stundene sjelden varte i mer enn noen få minutter. Vi så også at de voksne i liten grad la til rette for slik lek, sier hun.
Dette er saken
- En observasjonsstudie av samspillskvalitet i barnehager i levekårsutsatte områder i Oslo ble gjennomført høsten 2021 i forbindelse med oppstart av prosjektet Språksterk. Resultatene fra studien ble publisert i 2023.
- 125 storbarnsavdelinger var med i observasjonsstudien.
- Forskerne observerte samspillskvaliteten mellom barn og voksne og hvordan de voksne tilrettelegger for samspill og lek.
- Forskerne fant at den emosjonelle støtten i avdelingene var høy, men støtten til læring og organiseringen var lavere, i tillegg var det lite støtte fra de voksne til barnas lek.
Undersøkte fire vanlige barnehagesituasjoner
I studien ble observasjonsverktøyet CLASS brukt til å observere barn og voksne i forbindelse med fire ulike aktiviteter i barnehagene:
- Lek med vann
- Boklesing
- Måltid
- Frilek
– Vi så på hvor mye støtte barna fikk fra de voksne, både emosjonell støtte og læringsstøtte, spesielt språklig støtte. Den emosjonelle delen handler om å se hvordan de voksne hjalp barna å regulere deres følelser, for eksempel hvis de var lei seg etter at foreldrene dro. Vi observerte hvor sensitive de voksne var for barnas behov – rett og slett hvor varm og hyggelig stemningen i avdelingen var, forklarer Karlsen.
Læringsstøtte handler blant annet om hvordan voksne hjelper barna med å knytte sammen opplevelser og språk.
– Hvis et barn for eksempel fortalte at det hadde sett en brannbil hjemme, kunne de voksne snakke litt om brannbiler i barnehagen. Det handler om at den voksne tar tak i det barn er interessert i og lurer på, og utvider det med samtaler som varer, sier hun.
Skulle gjerne sett mer læringsstøtte
Forskerne studerte også hvordan avdelingene var organisert, om det var muligheter for læring eller interaksjoner mellom barna, og hvordan voksne la til rette for det.
– Vi fant at den emosjonelle støtten i avdelingene vi besøkte var litt høyere enn i noen andre norske og internasjonale studier på storebarnsavdelinger. Støtten til læring og organiseringen av avdelingene var litt lavere sammenlignet med tilsvarende CLASS-studier, sier hun, før hun legger til:
– Vi kunne ønske at nivået for læringsstøtte var litt høyere. Det er viktig å huske på at barna i disse avdelingene trenger litt ekstra språkstøtte siden mange av dem ikke har norsk som førstespråk.
Stipendiaten forteller videre om den emosjonelle støtten:
– Den emosjonelle støtten var høy, og det er veldig bra, for barn trenger å føle seg trygge og ivaretatt for å lære. Det er viktig at barnehager i flerspråklige områder har tilstrekkelige ressurser slik at det er rom for å støtte barna både emosjonelt, men også når det gjelder læring, sier Lisa-Marie Karlsen.
Mer om observasjonsverktøyene
- Studien viser at både CLASS og MPOT fungerte godt for å kartlegge samspillskvalitet i barnehagene.
- Disse observasjonsverktøyene fanger opp ulike sider av den kvaliteten barn erfarer gjennom dagen.
- CLASS ser på støtte til læring, organisering på avdelingen og ivaretakelse av barnas emosjonelle behov.
- MPOT fokuserer på barns interaksjoner seg imellom og hvordan rollelek er støttet i avdelingen.
Viktig bidrag
Kartleggingen av samspillskvaliteten ble gjennomført før barnehagene skulle starte arbeidet med den mer omfattende profesjonsutviklingsmodellen Språksterk, som handler om hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bli enda bedre til å støtte barns språkutvikling. Resultatene fra observasjonsstudiene ble første gang publisert i 2023.
– Studien viser at både CLASS og MPOT fungerte godt for å kartlegge samspillskvalitet i barnehagene. Vi jobber nå med en oppfølgingsstudie for å se på effekten av Språksterk i barnehagene, men de resultatene er ikke publisert ennå, forteller Karlsen.
Les også: Stort språkprosjekt i Oslo-barnehager (Utdanningsnytt)
– Dette har vært et gøy og interessant prosjekt som jeg er glad for å være en del av. Forskere, forskningsassistenter og pedagogisk-psykologiske rådgivere har utført observasjonene, og så er vi fem forskere som har analysert materialet etterpå. Det er en stor studie med mange barn og avdelinger, og et viktig bidrag for å lære mer om samspillet i barnehager hvor barn har en mangfoldig bakgrunn, sier Lisa-Marie Karlsen.
Les mer
Den vitenskapelige artikkelen The factor structures of the Classroom Assessment Scoring System Pre-K and mature play observation tool in multi-ethnic Norwegian early childhood centers er publisert i tidsskriftet Journal of Early Childhood Research.
Artikkelen er åpent tilgjengelig for alle lesere og forfattet av Lisa-Marie Karlsen, Veslemøy Rydland, Elisabet Solheim Buøen, Deborah Lowe Vandell og Ratib Lekhal.
Mer om Språksterk-prosjektet
- Språksterk er et utviklings- og forskningsprosjekt som undersøker hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bidra til en god språkutvikling for alle barn.
- Prosjektet er ledet av Universitetet i Oslo og retter seg mot alle barnehagebarn i alderen ett til seks år, barnas foreldre og ansatte i 56 barnehager i bydelene Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Stovner.
- I prosjektet ønsker bydelene, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Universitetet i Oslo å finne ut av hva slags støtte de ansatte i barnehagene har behov for i sitt språkarbeid, og hvordan de kan samarbeide med foreldrene på måter som treffer barns ulike behov.
- Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Oslo kommune (Barnehageprogrammet, Delprogram oppvekst og utdanning).