Klikk for å delta på prøveforelesningen og disputasen via Zoom
Tid og sted for prøveforelesning
Torsdag 17. februar 2022, kl. 10.00, Auditorium 2, Helga Engs Hus
Tittel på prøveforelesningen: "Organizational changes in national higher education: does/did Europeanization matter?"
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Giliberto Capano, University of Bologna, Italia
- 2. opponent: Professor Linda Wedlin, Uppsala universitet, Sverige
- Professor Berit Karseth, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, er tredje medlem av bedømmelseskomiteen og komiteens koordinator.
Leder av disputas
Professor Tone Kvernbekk, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor Peter Maassen, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
- Førsteamanuensis Jens Jungblut, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Omorganiseringen av byråkratiet forventes å bedre styringen av offentlig sektor. I tråd med andre politiske sektorer har moderniseringen av europeisk høyere utdanning vært preget av slike reformforsøk de siste tiårene. De nasjonale reformagendaene i de fleste europeiske land på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet omfattet blant annet organisatoriske endringer i kunnskapsdepartementer, etablering av offentlige etater på sentrale politikkområder som kvalitetssikring og internasjonalisering, og generelt et fokus på å omorganisere styringsordningene i sektoren. Selv om det tidligere er forsket på ulike aspekter ved styringsreformene som institusjonell autonomi, finansieringsmekanismer og akademisk frihet, er det fortsatt begrenset kunnskap om hvordan kunnskapsdepartementene selv har endret seg organisatorisk.
Formålet med denne avhandlingen er å undersøke organisatoriske endringer i kunnskapsdepartementene – i litteraturen definert som administrativ omorganisering – og hvilke effekter disse endringene har betydd for styringen av sektoren. Dette er gjort ved blant annet å undersøke etableringen av offentlige etater på dette politikkområdet.
Studien er forankret i organisasjonsteori og baserer seg på konseptuelle og analytiske tilnærminger fra offentlig forvaltning, offentlig politikk og høyere utdanningsforskning. Utgangspunktet for studien er antagelsen om at effektive styringsordninger er forankret i den organisatoriske utformingen av den offentlige forvaltningen. De analytiske verktøyene som brukes for å undersøke organisasjonsendringer tar utgangspunkt i teorier om departementets myndighet, autonomi av statlige etater, organisatorisk kapasitet og byråkratisk ansvarlighet. Denne studien er en komparativ casestudie av to kunnskapsdepartementer som begge gikk gjennom en omfattende omorganiseringsprosess. Den østerrikske og den norske sektoren for høyere utdanning utgjør den empiriske konteksten for studien, der administrativ omorganisering og etablering av offentlige etater ble en sentral del i styringsreformene tidlig på 2000-tallet.
Det empiriske grunnlaget for denne studien er innsamling og analyse av statistiske data om organisasjonsutvikling, juridiske rammeverk, policy[1]dokumenter og ekspertintervjuer med byråkrater, beslutningstakere og akademikere. Det teoretiske rammeverket og den empiriske analysen er sammenfattet i tre tidsskriftartikler, som undersøker ulike aspekter ved de organisatoriske endringene og styringsreformene i Østerrike og Norge.
I Artikkel 1 undersøkes organisatoriske endringer i de to departementene og etableringen av de underliggende etatene. Tema for denne artikkelen er utviklingen i departementets myndighet, statlige etaters autonomi og organisatorisk kapasitet. I Artikkel 2 er tema styringsforholdet mellom departementer og etater, og hvordan ansvarsområder mellom disse to byråkratiske nivåene defineres. I Artikkel 3 ser vi på om organisasjonsendringene som har funnet sted har vært effektive ved å studere hvordan etater holdes ansvarlig for sin virksomhet i sektoren.
Funnene viser at byråkratiet i Østerrike og Norge omorganiserte styringsstrukturen i sine høyere utdanningssektorer på ulike måter. I Østerrike reduserte departementet sin egen organisatoriske kapasitet 2 og styrket etatene etter hvert. I Norge opprettholdt departementet sin organisatoriske kapasitet og styrket etatene kontinuerlig etter reformene. I begge kontekster observerer man økt byråkratisk ansvarlighet gjennom mer politisk kontroll og nye administrative prosedyrer. Disse endringene er mer synlige i den norske enn i den østerrikske konteksten på grunn av at de to departementene har utviklet seg ulikt når det gjelder autonomi og kapasitet, og når det gjelder departementenes mulighet til å følge opp etatenes ansvarlighet på en effektiv måte. Den østerrikske tilnærmingen ansees som mer minimalistisk med redusert mulighet til systemisk koordinering, mens den norske tilnærmingen ansees som mer omfattende med økt mulighet til systemisk koordinering.
Funnene bidrar til å avklare hvordan administrativ omorganisering påvirker offentlig styring basert på hvordan organisatoriske mandater utformes og ressursene fordeles mellom departements- og etatsnivå. Disse funnene gir viktig innsikt i styringen av høyere utdanning og er et viktig bidrag til litteraturen om både styringsreformer i høyere utdanning og organisatoriske endringer i byråkratiet.