Disputas: Catharina Petronella Johanna van Trijp

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

• 1. opponent: Professor Elisabeth Bjørnestad, OsloMet, Norge 
• 2. opponent: Assisterende Professor Pauline Slot, Utrecht University, Nederland
• Komitéleder: Professor Arne Ola Lervåg, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge

Leder av disputas

Professor Tone Kvernbekk, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo

Veiledere

• Førsteamanuensis Ratib Lekhal, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo

• Professor Veslemøy Rydland, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
• Forsker Elisabet Solheim Buøen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør

Sammendrag

Det er en økende bevissthet rundt hvor viktig det er å fremme barns trivsel når de begynner i barnehagen. Høy trivsel er et viktig grunnlag for barns læring og utvikling her og nå, og i fremtiden. Flere teorier hevder at barns utvikling og trivsel er et resultat av samspillet mellom barnas egenskaper og det miljøet de vokser opp i. Det finnes imidlertid lite forskning på småbarns (1–3 åringer) trivsel i barnehagen og på hvordan barns temperament og barnehagemiljøet får betydning for hvordan småbarn trives i barnehagen.

I denne avhandlingen ønsket jeg å undersøke småbarns trivsel i norske barnehager. Jeg har gjennomført tre studier som bygger på utvalg med mellom 567 og 1561 barn trukket fra den større Trygg før 3-studien, som er en randomisert kontrollert intervensjonsstudie. I den første studien har jeg gjennomført en psykometrisk studie hvor jeg validerte et eksisterende instrument som er utviklet for å måle barns trivsel i barnehagen kalt the Leiden Inventory for the Child’s Well-Being in Daycare (LICW-D). Resultatene viste at den foreslåtte en-faktormodellen var marginalt akseptabel. I tillegg fant jeg en tilfredsstillende samtidig validitet med andre mål på barnas utvikling som er forventet å korrelere med deres trivsel, som atferdsproblemer (Child Behavior Checklist Techer Report Form for Ages 1.5–5 Years; CBCL-TRF/1.5–5) og temperament (Early Childhood Behavior Questionnaire short form; ECBQ short form). Faktoriell invarians på tvers av kjønn ble bekreftet.

I den andre studien har jeg kjørt flernivåanalyser for å studere sammenhengen mellom småbarns temperament (dvs., aktivitet, emosjonalitet, sosiabilitet, sjenanse) og trivsel i barnehagen. Jeg ønsket også å undersøke om barnehagens prosesskvalitet (dvs., emosjonell og atferdsmessig støtte, kaos på avdelingen samt konflikt og nærhet i ansatt-barn relasjonen) påvirket potensielle sammenhenger mellom barns temperament og trivsel. Resultatene viste at barn som var mer sjenerte eller mer emosjonelle trivdes mindre, og barn som var mer sosiale trivdes bedre. Det var ingen sammenheng mellom barns aktivitetsnivå og trivsel. Videre fant jeg at prosesskvaliteten påvirket sammenhengen mellom barns temperament og trivsel på ulike måter. Barn som var mer sjenerte trivdes mindre når de opplevde lav eller høy konflikt med en ansatt. Aktive barn trivdes godt selv om konflikten mellom dem og ansatte var høy, og når den emosjonelle og atferdsmessige støtten var høy. Barn som var lite aktive trivdes mindre når den emosjonelle og atferdsmessige støtten var høy.

I den tredje studien undersøkte jeg, gjennom flernivåanalyser, den longitudinelle sammenhengen mellom småbarns sjenanse ved oppstart i barnehagen og deres trivsel etter ett barnehageår. Jeg fant at barn som var mer sjenerte ved oppstart i barnehagen trivdes mindre etter ett barnehageår.

Denne avhandlingen bidrar til eksisterende litteratur ved å gi et utgangspunkt for videreutvikling av LICW-D. I tillegg viser denne avhandlingen at småbarns trivsel i barnehagen kan være et resultat av samspillet mellom barns temperament og ansatt-barn relasjonen. Barn har forskjellig temperament og kan derfor trenge ulik type støtte fra ansatte for å kunne trives i barnehagen. Videre forskning bør blant annet undersøke på hvilke måter ansatte best kan tilpasse sin atferd til barns behov og temperament. For å få ytterligere innsikt i samspillet mellom barns temperament og ansatt-barn relasjonen bør barn følges over lengre tid enn det som var mulig i denne avhandlingen. I tillegg vil det være viktig å undersøke betydningen av ansattes egenskaper mer inngående.