Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Keith Sawyer, University of North Carolina at Chapel Hill, USA
- 2. opponent: Professor Annika Lantz-Andersson, University of Gothenburg, Sweden
- Komitéleder: Professor Monika Bærøe Nerland, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Inga Bostad, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Veiledere
- Professor Hans Christian Arnseth, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
- Professor Palmyre Pierroux, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker implementering og aktiviteter i et makerspace i et offentlig bibliotek i Norge. Ved å bruke kulturhistorisk teori som hovedperspektiv undersøker avhandlingen den kollektive transformasjonen av makerspace-et og biblioteket. Jeg ser på systemiske contradiksjoner som oppstod under prosessen og hvordan deltakernes innsats i aktivitetene gir ideer til nye pedagogiske metoder. Prosjektet fokuserer på oppfinnerkurset, et program som tilbys av biblioteket. Avhandlingen har som mål å gi innsikt i læringsmetodene som brukes i makerspace i konteksten av et offentlig bibliotek, med fokus på utfordringene ved å fremme kreativitet og øke deltakelse. Nedenfor følger en kort oppsummering av tre artikler produsert i prosjektet.
Artikkel I: Denne studien undersøker hvordan ideer om oppfinning praktiseres av barn og bibliotekarer i en offentlig bibliotekinstitusjon. Ved å analysere videoopptak av en gruppe som deltar i et oppfinnerkurs tilbudt av biblioteket, finner studien at kurset hadde en struktur lik den som finnes på skolen, med vekt på å formidle informasjon og instruksjon om verktøy. Barna hadde vanskeligheter med å tilpasse seg denne tilnærmingen til kreativt samarbeid. Å leke med omgivelsenes materialer og sanseinntrykk var imidlertid en mer produktiv tilnærming som genererte nye og uventede ideer. Studien ser også på hvordan fortellepraksiser i bibliotekene får betydning for bibliotekarenes pedagogiske tilnærming i dette kurset. Studien antyder at det er viktig å vurdere den pedagogiske verdien av bidrag fra aktørene i biblioteket når man utvikler pedagogikk for makerspace i offentlige biblioteker.
Artikkel II: Artikkel to undersøker hvordan barn er posisjonert og posisjonerer seg i samarbeid under en økt i oppfinnerkurset. Ved hjelp av videoopptak av en jente som deltar i to forskjellige grupper, finner studien at gruppene viser to tilnærminger til å samarbeide. En tilnærming innebærer å koble historier om mulige problemer til tilsynelatende ubetydelige ting. Denne type samarbeid følger den sekvensielle strukturen til collective pooling. Denne typen dialog skiller seg fra den forventede verbale dialogen ved at bidragene er nonverbale og utvikle seg over tid. Studien konkluderer med at fasilitatorer og deltakere i kreativt samarbeid kan foretrekke en tilnærming fremfor den andre, med implikasjoner for deltakelse og muligheter for å identifisere seg som en maker.
Artikkel III: Denne artikkelen presenterer en kulturhistorisk analyse av implementering av et makerspace i et offentlig bibliotek i Norge, og ser på spenninger og motstridende elementer som oppstod under implementeringen og verdien av disse for videre utvikling. Ved hjelp av dokumenter, intervjuer og etnografiske notater, analyserer forfatterne påvirkningen av historiske praksiser på realiseringen av makerspacet og hvordan de nåværende versjonene av oppfinnerskurset fremtrer som forsøk på å løse systemiske konflikter. Analysen viser at det nåværende behovet for dette biblioteket er å støtte barna i å bruke verktøy på meningsfulle måter på egenhånd. Samtidig representerer dette uløste spørsmålet en sone for nærmeste utvikling for det offentlige biblioteket, og gir et mulighetsrom for biblioteket til å utvikle seg og forbedre seg på dette området. Forfatterne foreslår ytterligere studier for å utforske dette spørsmålet i mer detalj og identifisere måter å løse det på i praksis.