Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Første opponent: Professor Guy Merchant, Sheffield Hallam University, UK
- Andre opponent: Professor Karen Wohlwend, Indiana University, USA
- Komitéleder: Professor Anders Mørch, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Palmyre Pierroux, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Veiledere
- Professor Hans Christian Arnseth, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
- Professor Kenneth Silseth, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Sammendrag
Lek er en grunnleggende aktivitet i små barns liv. I tidlig barndom henger literacy—forstått som sosiale praksiser der det skapes mening—og lek tett sammen. Forskning har vist at nye former for literacy oppstår gjennom små barns lek i følge med nye sosio–teknologiske forhold. Det påstås at nye medieteknologier i dag er viklet inn i små barns lek på måter som forstyrrer antatte skiller mellom det digitale og analoge. Likevel er det få empiriske dybdestudier om små barns lek under disse nye påståtte betingelsene. I tillegg er det få empiriske dybdestudier om små barns barokke, flyktige og nonsensiske lek med nye medieteknologier. Rike beskrivelser og verktøy som forsøksvis fanger nye dimensjoner ved og former for lek er viktige fordi det gjør pedagoger, foreldre, og andre i tett kontakt med små barn i stand til å tilrettelegge for meningsfulle og lystbetonte hverdagserfaringer. I avhandlingen presenteres et etnografisk feltarbeid—understøttet av videoopptak, fotografier og feltnotater—blant små barn og deres lek med nye medieteknologier hjemme og i barnehage. Avhandlingen er forankret i literacy-forskning og den sosiomaterielle tenkningen i agential realisme og ikke-representasjonell affektteori. Målet for avhandlingen er å undersøke hvordan det i dag oppstår nye literacies når nye medieteknologier blir bragt sammen gjennom og på tvers av øyeblikk av lek blant små barn. Delmålene, som samsvarer med de henholdsvis empiriske, konseptuelle og metodologiske bidragene til avhandlingen, er:
- Gjøre rede for de literacies som oppstår gjennom små barns lek med nye medieteknologier.
- Identifisere og utforske produktive konsepter og tenkning for å undersøke de literacies som oppstår gjennom små barns lek med nye medieteknologier.
- Identifisere og utforske hvordan de literacies som oppstår gjennom små barns lek med nye medieteknologier kan bli undersøkt.
I Artikkel I, samskrevet med Professor Hans Christian Arnseth (Universitetet i Oslo) og Professor Kenneth Silseth (Universitetet i Oslo), analyserer vi videoutdrag av tre små barn som leker Minecraft med treklosser og syntetiske klosser i allrommet i en barnehage. Gjennom deres dvelende, famlende og sensitive lek inngår barna i skiftende konfigurasjoner av hender, kropper og klosser, samt funksjoner og innstillinger fra gaming. Til og med uten digitale enheter tilstede, forstyrres antatte skiller mellom det digitale og analoge, og former for postdigital lek oppstår.
I Artikkel II, samskrevet med Professor Christian Ehret (Universitetet i North Carolina), analyserer vi videoutdrag av to små barn som er på besøk hjemme hos hverandre og ser på YouTube, spiller Minecraft på Nintendo Switch og leker med konstruksjonsleker. Barna begeistres av å bevege seg gjennom postdigitale rom for lek ved å inngå i gjentakende refreng som klinger kjent på tvers av uensartede hendelser. Refrengene er karakterisert av tilrettelegginger, omfavnelser og oppmuntringer til oppskakende, overraskende øyeblikk. Disse særegne øyeblikkene mellom flyt og brudd skaper følte berøringspunkter for barnas vennskap.
I Artikkel III analyserer jeg små barn som samler kongler, blader og insekter i nabolag, skog og barnehage, og små barn som samler regnbuer og stjerner i Super Mario Run på iPad på barnerommet. Barna svarer verden ved å la samlingene deres utfolde seg i stadig skiftende og porøse forhold til omgivelsene, og å la tilfeldige, slumpaktige møter delta i samlingens bevegelse. Disse måtene å samle på klinger kjent på tvers av uensartede hendelser, uavhengig av deres antatte status som digitale eller analoge. Deres verdsettelse av det flyktige ved samling er ikke bare en abstrahert livsholdning, men forankret i små barns materielle vilkår der møtet med omgivelsene er mer preget av spenninger.
Gjennom dybdestudier av en gruppe små barn i barnehage og hjemme, viser undersøkelsene hvordan små barns lek i dag kan forstyrre antatte skiller mellom det digitale og analoge. Lekens forunderlige oppstillinger av kropper, klosser og bytes bidrar til en følelse av uforutsigbarhet, som barna tilrettelegger for, omfavner og oppmuntrer til. For å forstå denne leken videreutvikles begrepene postdigital, refreng, og å svare verden. Gjennom en bred etnografi i kombinasjon med sosiomateriell tenkning vises hvordan forskning kan bevege seg forbi undersøkelser av små barns avgrensede bruk av digitale enheter til bredere postdigitale rom for lek.
Pedagogiske implikasjoner av mine undersøkelser kan være at pedagoger, foreldre, og andre i tett kontakt med små barn, for å tilrettelegge for nye dimensjoner ved og former for små barns lek i det postdigitale, kritisk bør vurdere antakelser om skarpe skiller mellom det digitale og analoge, og sensitivt kjenne etter lekens flyt og brudd gjennom og på tvers av øyeblikk. Avhandlingen bidrar med eksempler på slike kritiske og sensitive praksiser.