Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor Daniel Sundberg, Institutionen för didaktik och lärares praktik, Linneuniversitetet, Sverige
- 2. Opponent: Førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger, Norge
- Komiteleder: Professor Anne Line Wittek, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Tone Kvernbekk, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Veiledere
- Professor Berit Karseth, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
- Førsteamanuensis Kari Anne Rødnes, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Sammendrag
Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker hvordan kunnskap i læreplanen i norsk (2020) rammes inn, omtales og forstås. Kunnskapen i læreplanen undersøkes i lys av sentrale styringsdokumenter i læreplanutformingsprosessen fagfornyelsen og blant norsklærere i videregående skole. Formålet er å utforske hvordan målet om å styrke innholdsorienteringen har blitt realisert i den formelle læreplanen og hvordan sentralt kunnskapsinnhold i læreplanen oppfattes av norsklærere.
Studien er kvalitativ, og metodene som brukes er dokumentanalyse av fem styringsdokumenter og intervjuer med norsklærere i videregående opplæring. Totalt 28 norsklærere, både på studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram, er intervjuet. Artikkel én er en dokumentanalyse, mens de to andre artiklene tar utgangspunkt i norsklæreres oppfatninger og forståelser av innholdet i læreplanen. For å belyse kunnskapsinnholdet i læreplanen anvender og kombinerer avhandlingen sosialteoretisk kunnskapsteori og didaktisk teori. Betydningsfull kunnskap (powerful knowledge) er en sentral teoretisk linse i avhandlingen.
Funnene viser at det i styringsdokumentene var intensjoner om å styrke innholdsorienteringen i læreplanene, men at dette i liten grad har blitt realisert i læreplanen i norsk. Funnene peker mot at den nye læreplanstrukturen er sammensatt og kompleks. Læreplanen består av mange deler, og flertallet av disse delene (Fagets relevans og sentrale verdier, Kjerneelementer, Tverrfaglige tema og Grunnleggende ferdigheter) er ikke tilpasset trinn i utdanningsløpet. Dermed blir kunnskapsinnholdet i disse delene generelt og lite eksplisitt.
Dokumentanalysen av læreplanen og intervjuene med lærerne viser at kompetansemålene er en sentral og styrende læreplankategori. Lærerne beskriver at dette er en kjent læreplankategori for dem, i tillegg er kompetansemålene sortert etter og tilpasset nivå i utdanningsløpet. Norsklærerne på yrkesfag beskriver at det er i kompetansemålene de finner føringer på at de skal yrkesrette norskfaget. I de nivåuavhengige læreplankategoriene finner de få føringer angående yrkesretting.
Analysene av kompetansemålene viser at det er sterkere føringer på hvilke ferdigheter elevene skal utvikle, enn det er føringer på hvilke kunnskapsinnhold elevene skal møte. Åpne kompetansemål angående kunnskapsinnhold medfører at lærerne i tillegg til kompetansemålene søker seg til andre deler i læreplanen. Disse delene har ulikt innhold. Forståelsen av hva som utgjør det sentrale kunnskapsinnholdet i norskfaget blir dermed ulik blant norsklærerne.
Avhandlingen viser at det er en krevende oppgave å ramme inn eksplisitt kunnskapsinnhold i en læreplan som er gjennomgående og kompetansebasert. I gjennomgående læreplaner, som er et felles læreplandokument fra barneskolen og ut videregående, er mye av kunnskapsinnholdet felles og overordnet. Mens kompetansebaserte og innholdsorienterte læreplaner legger til grunn ulike syn på kunnskap. I kompetansebaserte læreplaner er det hvordan elevene kan vise fram og bruke kunnskap som er det sentrale. I innholdsorienterte læreplaner er det hvilket kunnskapsinnhold elevene skal strekke seg etter og møte i undervisningen.
Oppsummert bidrar avhandlingen med en empirisk utforsking av hvordan kunnskap rammes inn i den norske læreplanløsningen og hvordan lærere oppfatter innholdet i og formen på en formell læreplan. Avhandlingen reiser spørsmål om hvorvidt den norske læreplanløsningen gir en tydelig nok retning for læreres innholdsvalg, men også om elever i videregående opplæring møter et innhold som forbereder dem godt nok til det som kommer etter videregående opplæring.