Forskerprofilen: Palmyre Pierroux

Palmyre Pierroux er med og bryter stillheten i norske museer. Hun forsker på hvordan aktiviteter, samtaler og samarbeid kan skape meningsfulle møter med kunst og kulturarv.

Førsteammanuensis Palmyre Pierroux er ansatt ved det tverrfaglige forskningssenteret InterMedia. For tiden leder hun prosjektet CONTACT som undersøker hvordan digitale redskaper kan brukes til å støtte samarbeid, kommunikasjon og læring om kunst og kulturarv på tvers av ulike arenaer. (Foto: Lin Stensrud)

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hva museer som faglige og sosiale arenaer betyr for læring og dannelse. Fra et læringsperspektiv kan museer sees på som en supplerende ressurs til formell utdanning, men de er også en kilde til livslang læring og utvikling.  Min forskning fokuserer på hvordan mening dannes når folk møter originale kunstverk, kulturhistoriske artefakter og naturfaglige begreper, formidlet i og på tvers av museale kontekster.

Det pågår store organisatoriske omstillinger i norske museer og kulturarvinstitusjoner. Samtidig introduseres stadig nye former for digitale representasjoner og kommunikasjon. Dette åpner opp for innovasjon og nytenking i pedagogikk, forskning og formidling i museer. Sammen med kollegaene mine på InterMedia og våre museumspartnere har jeg gjennom flere prosjekter utforsket hvordan praksis på disse områdene endrer seg ved innovativ bruk av teknologier.

Hva jobber du med nå?

Nå leder jeg CONTACT-prosjektet som er finansiert av VERDIKT-programmet i NFR. Her forsker vi både på design og bruk av digitale læringsressurser i forskjellige formidlingspraksiser, både i kunstmuseer og ulike kulturarvsinstitusjoner og –organisasjoner.

Fokuset vårt er på ungdom, og vi er interessert i hvordan engasjerende og meningsfulle møter med kunst og kulturarv skapes for denne aldersgruppen.

I vår forskning stiller vi spørsmålet: På hvilke måter blir sosial interaksjon, kulturelle artefakter og samhandling med digitale ressurser i museer relevant for meningsdannelse?

Prosjektet er tverrfaglig og forskningen baserer seg på tett samarbeid med eksterne partnere, blant annet Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og forbundet Kysten.

CONTACT består av flere delprosjekter. Selv har jeg blant annet gjort et prosjekt sammen med Nasjonalmuseet og Snøhetta hvor vi har utviklet et praksisbasert undervisningsopplegg om hvordan arkitekter jobber, som inkluderer et digitalt berøringsbord (se artikkel om Snøkult i UniForum). Akkurat nå er jeg mye nede på Nasjonalgalleriet hvor vi for tiden har et prosjektrom tilknyttet Munchutstillingen. Sammen med Nasjonalmuseet utforsker vi hvordan nye digitale medier kan lokke ungdom til museer og bidra til engasjerte opplevelser med og kunnskap om kunst (se videoreportasje om prosjektrommet "I Munchs verden" på aftenposten.no).

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Denne forskningen har bidratt til ny kunnskap om betydningen av museer for begrepsutvikling i forskjellige fagdomener, og gitt viktig innsikt i den rollen motivasjon, identitet, og ulike semiotiske ressurser spiller for meningsdannelse utenfor skolen og i relasjon til skolen.

Vi vet fra forskning på formell læring i skolen at støtte fra lærere og spesifikke faglige ressurser må til for at elevene kan utvikle og mestre faglige begreper.

Vi vet mindre om hvordan andre typer ressurser – for eksempel på museer eller fra fritidsaktiviteter – blir gjort relevant i livslang læring.

For forskning på læring i museer er det viktig å anvende teori som kan si oss noe om betydningen av fysiske møter med autentiske artefakter og andre typer ressurser og sosiale interaksjon enn det man finner i skolen. Derfor arbeider jeg med sosiokulturelle perspektiver på ’meningsdannelse’ som utvider Vygotskys utviklingspsykologi med blant annet Bakhtins teori om det dialogiske.

Hva motiverer deg til å forske?

Forskning på læring i museer er et fagfelt som har utviklet seg sterkt internasjonalt siden 1980-tallet. Samtidig har teknologiske innovasjoner også bidratt til store endringer i museale kunnskapspraksiser.

Fra samme tidsperiode har museer og kulturarvorganisasjoner i Norge måttet forholde seg til store omstillingsprosesser, med sammenslåinger av institusjoner, etablering av store databaser og planlegging av nye bygninger og infrastrukturer.

Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap om betydning av slike transformasjoner for museer som læringsinstitusjoner, og jeg brenner for å få etablert formidling som et sterkt og internasjonalt orientert forskningsfelt i Norge. Vi trenger å utvikle en pedagogikk i museer som er solid forankret i både teori og praksis.

Av Kari-Anne Ulfsnes
Publisert 8. des. 2011 10:22 - Sist endret 31. mai 2021 13:44