| Tema og fag | Sted og klasse | Tid og tidspunkt | Papirpaserte og digitale læremidler |
|---|---|---|---|
| Geografi med tema kartforståelse og Østlandet | Grunnskole på Østlandet | Tre uker | Lærebok, atlas og kopierte ark |
| Samfunnsfag | 5. klasse | Vår 2015 |
PC, Interaktiv tavle, PowerPoint, lærebokas digitale nettressurs LOKUS123 |
Rapporten Kartlære og begreper i Østlandets geografi tar for seg undervisningen om temaet Østlandet, i en 5.- klasse med 23 elever. I casen arbeider elevene med ulike typer læremidler for å utvikle forståelse av kart, fagbegreper og faktakunnskaper relatert til Østlandets fylker.
Analysen i denne casen viser at lærerens egenproduserte læremidler med bilder, kart og skrift, som ble gjennomgått og delt ut til elevene, ga selve strukturen til hele undervisningsforløpet. Disse multimodale tekstene, en rekke fakta-ark om hvert fylke, inkluderte bilder som læreren hadde valgt ut og setninger som var skrevet spesielt for elevgruppen barn av innvandrere.
Undervisningsopplegget var preget av varierte arbeidsformer der helklasseundervisning og gruppearbeid var de mest dominerende. Sentralt i helklasseundervisningen var arbeid med nye begreper, der lærers egenproduserte læremidler var sentrale. Gruppearbeidet besto av produksjon av PowerPoint-presentasjoner, stasjonsundervisning og parvisøving på faktakunnskap om Østlandet. Gjennom forløpet arbeidet elevene også individuelt med å tegne og fargelegge kart og å lese tekster om fylkene på Østlandet.
De egenproduserte læremidlene hadde en sentral funksjon i interaksjonen mellom lærer og elever. Ulike modaliteter som grafiske framstillinger (kart), skrift og bilder ga læreren mulighet til å forklare og utdype faglige begreper i den sosiale interaksjonen. I helklasseundervisningen ble læremidlene også viktige utover læring av fagbegreper, idet elevene også utvidet sitt ordforråd på norsk. Analysene våre viser at slike læremidler som læreren laget, fungerer godt for å binde sammen elevenes hverdagserfaringer og begrepslæring i geografi som en kumulativ prosess. I et avgrenset undervisningsforløp med mye fagstoff er det imidlertid utfordrende å skape rom for elevenes hverdagserfaringer.
Samtidig som disse multimodale tekstene var viktige i helklassesamtalene, så skapte kartene som representasjonsform utfordringer for mange av elevene når de selv skulle produsere kart. Dette skyldtes særlig at kartene i de tre ulike læremidlene de brukte (lærebok, atlas og veggkart), bygger på til dels ulike former for tegnsystemer. Det skapte engasjement å lese, forstå og fargelegge kart, men det var samtidig et krevende arbeid for elevene. Elevene syntes det var spesielt utfordrende å måtte tenke på hvilke farger som skulle hvor. Data fra elevintervjuene viser at elevene syntes arbeidet med kart var veldig gøy, men litt vanskelig.
I elevenes egen produksjon av sammensatte tekster, som var PowerPoint-presentasjoner, så vi at elevenes erfaringer med severdighetene kom til uttrykk når de arbeidet med å finne bilder av disse. Til forskjell fra arbeidet med skrift ser vi at bildets funksjon er mer som pynt i disse presentasjonene. Bildene fikk likevel en annen funksjon når elevene øvde til presentasjonen. Da fikk informasjonen i bildene en egenverdi som utgangspunkt for elevenes muntlige presentasjon av lysbildene.
Referanse:
Gilje, Ø., Ingulfsen, L. og Swensen, Kaja V. (2015). Kartlære og begreper i Østlandets geografi - En casestudie i prosjektet ARK&APP, samfunnsfag, 5. klasse (Rapport nr. 10, ARK&APP). Oslo: Universitetet i Oslo
