| Tema og fag | Sted og klasse | Tid og tidspunkt | Papirpaserte og digitale læremidler |
|---|---|---|---|
|
Ideologiforståelse og kildekritikk, Mellomkrigstiden |
Videregående skole på Østlandet | 4 uker | Lærebok, bøker fra bibliotek |
| Samfunnsfag (Historie) | 2 påbyggsklasser | Vår 2014 | Elevenes PC-er, Interaktiv tavle |
Kildearbeid, ideologier og oppgaveforståelse i historie viser hvordan elever på videregående skole arbeidet med tidsperioden mellomkrigstiden, med særlig fokus på kildekritikk og ideologiforståelse. Over halvparten av tiden arbeidet elevene med en individuell, skriftlig oppgave som skulle omhandle en ideologi. En viktig del av arbeidet var å finne, og vurdere to kilder fra internett. Som en del av dette arbeidet skulle elevene diskutere hvordan ideologien kom til uttrykk i kildene, og vurdere kildenes troverdighet og representativitet. PC, læreboka og kilder fra internett var derfor helt sentrale ressurser i elevenes individuelle arbeid.
Analysene viser at elevene hadde vanskeligheter med å forstå hvordan de skulle løse den skriftlige oppgaven. Elevene trengte særlig støtte fra læreren til å utvikle forståelse av faginnhold og tolkning av kilder. Elevene strevde med å søke, finne og velge ut kilder fra internett som egnet seg til oppgaven. Analysene av veiledningssamtalene viser at lærerne brukte mye tid på å gi elevene nødvendig bakgrunnskunnskap for å kunne tolke kildene de hadde funnet. I dette arbeidet stilte lærerne kunnskapsorienterte spørsmål for å få elevene til å reflektere selv. Mange elever manglet også strategier for å strukturere selve arbeidsprosessen. Gjennom veiledning fra lærerne fikk elevene hjelp til å stykke opp oppgaven i mindre, mer håndterlige arbeidsoperasjoner.
Ut over arbeidet med den individuelle oppgaven, var helklasseundervisning den mest framtredende arbeidsformen i perioden. I begge klassene var den interaktive og den vanlige tavla viktige i helklasseundervisningen, men funksjonen til læremiddelet ble ulike i praksis fordi lærerne underviste forskjellig. Helklasseundervisning i den ene klassen var ensbetydende med forelesning, der lærerens muntlige framstilling og tavla ble hadde den største betydningen som læringsressurser. I den andre klassen var helklasse- undervisningen brutt opp i en rekke mindre gruppeoppgaver, der læreren brukte den interaktive tavla som sentral læringsressurs. Til tross for at undervisningspraksisen og til dels veiledningen var noe ulike hos de to lærerne, var det ingen forskjeller mellom klassene på pre- og posttesten.
Referanse:
Rasmussen, I., Gilje, Ø., Ferguson, L., Ingulfsen, L., Bakkene, H. (2014). Kildearbeid, ideologier og oppgaveforståelse i historie. Report nr. 6. ARK & APP. 63 pages, including appendix.
