Om prosjektet
Den moderne hjemmundervisning i Norge skjøt fart fra 1993. Følgeforskning på norsk (og internasjonal) hjemmeundervisning startet i 1998. Det er blitt gjennomført en telleundersøkelse (2003) av antall hjemmeunderviste barn i Norge og en surveyundersøkelse i form av et spørreskjema som ble sendt til norske hjemmeundervisere (2002/03) angående deres hjemmeundervisning. 128 (90 %) svarte. Det er gjort kildestudier av brev mellom skolemyndigheter og hjemmeundervisere 1994-2006.
- Prosjektleder: Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Utdannningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo.
- Prosjektmedarbeider: lektor Marta Straume, Bergen.
Fulgt norsk hjemmeundervisning tett siden 1994.
Resultater
1) Moderne norsk hjemmeundervisning økte sterkt fra 1994 -2000 (fra 40 til ca 400 elever), men er fremdeles et promillefenomen (0.06 %). Siden har antallet stagnert. Det er flest hjemmeundervisre i Nord.Norge og på Sørlandet.
2) Vi finner fiire gruppper av norske hjemmeundervisere (overlapping):
a) Strukturerte - ofte religiøse middelklasseforeldre som hjemmeunderviser på grunn av en sekulær skole. Gir ofte "skole"-undervisning hjemme.
b) Unschoolere - ofte radikal kulturell middelklasseforeldre som har en alternativ livsstil og vil gi eleven natural learning (selvstyrt) læring.
c) Praktiske - Arbeiderklasseforeldre i Distrikts-Norge som vil gi elevene en mer praktisk opplæring. Protest mot skolens teoretiske opplæring.
d) Ukjente - hjemmeundervisere som myndighetene ikke kjenner til, for eksempel sigøynere, ikke registrerte innvandrere med mer. kan utgjøre opptil 70 %) av all hjemmeundervisning. Antallet ukjente hjemmeundervisere kan være voksende og kan medføre segregerte barn i det norske samfunn.
4) Den kjente delen av hjemmeunderviserne, som oftest hjemmeundervisere kommunen har etablert et tilsyn med, er stort sett fornøyd med sin hjemmeundervisning og de oppnår ofte tilfredsstillende faglige resultater.
5) Hjemmeundervisningen i Norge var 1994 - 2000 svært konfliktfylt, med flere rettssaker (bl annet mosviksaken). Etter 2000 er konfliktnivået dempet. Norge er blant de mer liberale land i Europa når det gjelder retten til hjemmeundervisning.
6) Samarbeid mellom foreldre om hjemmeundervisning i forbindelse med nedlegging av grendeskoler og søknad om privatskole er gjennomført en del steder.
7) I den grad hjemmeundervisningen oppfattes som en trussel mot skolen eller samfunnet, ser det ut til mer å være pga sin plassering utenfor skolen og ikke pga sitt innhold.
Publikasjoner (et utvalg):
På norsk:
Beck.C. W. og Straume, M. B. (2004). Hjemmeundervisning - starten på en ny utdanningsrevolusjon? Vallset: Oplandske bokforlag. 2004 Artikkelsamling 277s. http://www.oplandskebokforlag.no/index.php?do=product&id=102
Beck, C. W. Den moderne hjemmeundervisning i Norge - beskrivelse, analyse og drøfting. Avh dr. ph. UV-fakultetet Universitetet i Oslo. 212 s.
Beck, C.W. og Straume, M. B. (2008). Unntakstilstand i Skole-Norge - kildesamling i hjemmeundervisningssaker. Oslo: Didakta Norsk Forlag.128s.
Beck, C. W: HJemmeundervisningens motiver, utbredelse og integrasjon i samfunnet - et utdanningspolitisk speil? I: Norsk pedagogisk tidsskrift No 3 2006 s. 191-204.
In English:
Beck, C. W. Home education: Globalization otherwise? In: Managing Global Transitions. Vol. 4 no 3. Fall 2006. p 249-260. http://www.fm-kp.si/zalozba/ISSN/1581-6311/4_249-259.pdf
Beck, C. W. Home education and Social integration. In: Critical Social Studies - Outlines. Vol. 10 No. 2. 2008. p. 59-70. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/outlines/article/view/1973/1763
Beck, C. W. Home education: The social motivation. In: International Electronical Journal of Elemantary Education (IEJEE).Vol. 3 Issue 1. October 2010. p.71-81. http://www.iejee.com/3_1_2010/71_81.pdf
Finansiering
Ingen