Siden 1800-tallet har offentlige dokumenter, faglitteratur og annet materiale vært med på å begrunne og utvikle pedagogikk som fag- og forskningsfelt. Et synlig bevis på denne forankringen er de gamle bok- og tidsskriftsamlingene for pedagogikk.
Universitetsbiblioteket (UB) ved Universitetet i Oslo (UiO) huser en omfattende pedagogisk bok- og dokumenthistorie på fagområdet, og et av målene i prosjektet er å synliggjøre og fremme Institutt for pedagogikk (IPED) sine faglige interesser i samlingene. Pedagogiske forskere har nemlig bygget dokumentsamlinger som har verdi i samtidshistoriske studier, og prosjektet ønsker å bevare og aktivere disse i forsknings-, undervisnings- og formidlingsarbeid.
Målet med prosjektet er å løfte frem og videreutvikle pedagogikkens historie og skape økt bevissthet om dens faglige forankring og samfunnsmessige relevans. IPED har hatt et særlig ansvar for å ivareta pedagogisk-historisk forskning og tilby undervisning om skole- og utdanningshistorie. I dag ønsker instituttet å prioritere denne forskningen ved å gjøre tekst- og dokumentsamlinger og andre historiske kilder mer tilgjengelig for forskere og studenter. Prosjektet skal også fungere som et møtested for samarbeid om faglige spørsmål og aktiviteter. Dette skal bidra til utvikling av konkrete forskningsprosjekter og aktiviteter.
Vi samarbeider på tvers av fag for å styrke både fortids- og samtidshistoriske studier. I tillegg er prosjektet et knutepunkt for samarbeid med Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo, Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Museum for universitets- og vitenskapshistorie.
Dette gjør vi i prosjektet
- Vi kartlegger pedagogiske bok- og tidsskriftsamlinger i Norge og andre nordiske land
- Vi gjør komparative undersøkelser av historiske kilder og de nasjonale og internasjonale sammenhenger de inngår i
- Vi piloterer forskningsdesign, inkludert digitale forskningsmetoder, som kan danne grunnlag for større forskningsprosjekter av den utdanningspolitiske og pedagogiske dokumenthistorien
- Vi involverer doktorgradskandidater og studenter som anvender historisk kildemateriale i sine studier
- Vi prøver ut undervisningsopplegg hvor studenter utforsker dokumenter av historisk verdi
Prosjektets deler
Pedagogikkens akademiske historie
Formålet med denne delen av prosjektet er å holde ved like, bringe videre og utvikle kunnskap om pedagogikk som fag- og forskningsfelt. Vi har som mål å øke den faglige og offentlige bevisstheten om pedagogikkens delområder, grenseflatene til andre fag og tilhørigheten i ulike praksisfelt.
Pedagogikkens bibliotekhistorie
I prosjektet ser vi nærmere på biblioteket som et sted for pedagogisk kunnskapsutvikling.
Vi er spesielt opptatt av pedagogiske samlinger og undersøker blant annet hvem som sto bak opprettelsen av den pedagogiske boksamlingen som ble etablert ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1811, hva samlingen inneholdt og bakgrunnen for at den ble etablert. Vi undersøker hvordan boksamlingen ble videreutviklet på 1900-tallet parallelt med andre samlinger. En interessant observasjon er at samlingene har vært på reise mellom ulike steder, de har vært eid av ulike institusjoner og er derfor sammensatte. Derfor ønsker vi å finne ut hvilke samfunnsinteresser som har vært styrende for ivaretagelsen, og bidra til å avklare hvordan de pedagogiske boksamlingene kan forvaltes videre.
Kunnskapsorganisering i pedagogikkfeltet
Prosjektet ønsker å utforske hvordan det pedagogiske kunnskapsområdet har blitt delt inn i ulike programområder (for eksempel lærerutdanning versus generell pedagogikk), og vært gjenstand for klassifiseringer og seleksjoner. Delprosjektet drøfter hvordan måten samlingene har blitt ivaretatt, gjenspeiler forestillinger om pedagogikk som akademisk fagfelt, underdisipliner og tverrfaglige temaer. Dessuten reiser vi spørsmål om digitaliseringens rolle for videreføring og eventuelle endringer som angår kunnskapsorganiseringen.
Læreplanhistorie
Den pedagogiske faghistorien omfatter dokumenter som er skrevet for å ramme inn og koordinere skolens oppgaver og innhold. Internasjonalt beskrives studier av slike programmer som «læreplanhistorie». Prosjektet ønsker å kartlegge læreplaner fra og med midten av 1800-tallet, og undersøke de tilhørende tekstene som utdyper de historiske kontekstene for arbeidet med disse planene. Vi vil også se dem i et internasjonalt perspektiv.
Barnehage- og skolehistorie
Historiske studier av pedagogiske steder og praksiser har lagt fundamentet for en historisk bevissthet om oppvekstvilkår, kulturbærende tekster, sosiale og religiøse bevegelser og praktisk pedagogikk.
Denne delen av prosjektet tar opp igjen den lange pedagogisk-historiske forskningstradisjonen, og ser den i lys av dagens forskning og samfunnsutvikling.
Vurderings- og målingshistorie
Gjennom historien har pedagoger utviklet og anvendt tester og målingsverktøy til bruk i skolen og i de tilhørende tjenestene (for eksempel den pedagogisk-psykologiske tjenesten). De siste årene har det blitt satt søkelys på testing, og denne delen av historien har dermed fått større oppmerksomhet som et historisk forskningsfelt. Intelligensmålingenes historie er ett eksempel på hva som kan studeres, og dette er et interessant felt for kritiske studier.
Komparativ-historiske studier og internasjonalisering av pedagogikkfaget
Prosjektet utforsker hvordan en lokal, nasjonal og global kunnskapsarv har blitt ivaretatt i faget, og hvilke komparativ-historiske metoder som er egnet til å studere aktuelle problemstillinger.
Et mål er å utvikle dokumentsamlinger og digitale ressurser som bidrar til internasjonale, sammenliknende studier, og som igjen kan danne bakgrunn for internasjonale forskningsprosjekter.
Endringer i utdanningspolitiske betingelser for å drive barnehager og skoler er et sentralt tema i denne delen.
Tilgang til materiale
De fysiske dokumentene er i dag i stor grad samlet i spesialsamlinger – i Riksarkivet, i magasiner i kjellerne på Georg Sverdrups hus og Helga Engs hus ved Universitetet i Oslo (Blindern) og i Universitetsbibliotekets lokaler i Drammensveien i Oslo.
I tillegg finnes skolehistorisk forskningsmateriale ved Oslo Skolemuseum på Møllergata skole i Oslo, i de norske skolehistoriske samlingene i Drammen og ved Folkemuseet i Oslo.
Mye av det norske materialet som tilhører Universitetsbiblioteket, er dessuten digitalisert og tilgjengeliggjort via bokhylla.no.
Relevans for undervisning
Deler av prosjektet er undervisningsdrevet. Det vil si at studentene har stor frihet til å bestemme mål og fremgangsmåter i prosjektene.
Slike prosjekter er gjennomført med masterstudenter i PED4304 – Forskningsforum våren 2023 og våren 2024. Studentene satte seg da inn i organiseringen av de pedagogiske boksamlingene ved Universitetsbiblioteket og tilrettela et undervisningsopplegg for bachelorstudenter.
Fram til i dag har om lag 35 studenter vært engasjert i prosjektet.
Ønsker du å knytte deg til knutepunktet?
Flere av prosjektets medlemmer er forskere som planlegger, eller driver, et forsknings- eller undervisningsprosjekt som er relevant for prosjektet. Dette inkluderer veiledning av masterstudenter.
Dersom du ønsker å anvende knutepunktets ressurser og delta i møter som arrangeres i regi av prosjektet, ta kontakt med prosjektleder Kirsten Sivesind.