.jpg)
Om artikkelen
På 1960-tallet var pedagogiske filosofer mest opptatt av humanisme, på 1980-tallet diskuterte vi postmodernisme, men nå snakker vi om kosmopolitisme. Nye migrasjonsmønstre, en digitalisert kultur og nedbygging av nasjonalstaten som politisk arena inviterer til nye måter å se, forstå og erfare verden på. Transnasjonale strømninger av folk, ideer, kunnskap og kultur kaster rett og slett om på tidligere ideer om demokrati og dannelse. Artiklene i dette spesialnummeret diskuterer den «kosmopolitiske vendingen» i pedagogikken.