Lang tradisjon ved instituttet
– Til nå har det vært størst interesse hos de internasjonale mastergradskullene våre, men samtlige studieretninger på mastergradsnivå kan søke, og det ligger en plan i bunn for en jevn fordeling av reisestøtten, forteller Yngvild Dahl, studieleder ved Institutt for pedagogikk.
I følge Dahl er det en lang tradisjon i å gi økonomiske støtte til at studentgrupper som ønsker å besøke et annet lærested.
Anbefaler flere studentgrupper å søke
Dilman Nomat har akkurat kommet hjem fra tur. Gruppa hennes, som for tiden er tredjesemesterstudenter på mastergraden, har besøkt Universitetet i Helsinki. Hun karakteriserer turen som innholdsrik, og mener at flere burde benytte seg av tilbudet.
I følge Dilman må man se det som en gyllen mulighet både faglig og sosialt.
Studentstyrt, men med faglig involvering
Instituttets ordning med reisemidler er forsøkt gjort så enkel som mulig.
Det er imidlertid et par ting man skal være klar over før man søker.
For det første er det lurt å snakke med en foreleser som kjenner et bra sted å dra til. Turen er og blir en student ledet ekskursjon, der studentene selv har ansvaret for program, økonomi og rapportering, samt alle de praktiske sidene ved reisen, men det er lurt å få litt drahjelp. Selve programmet skal blant annet utarbeides i samarbeid med det fagmiljøet man er en del av.
For det andre er det et krav om at det er med en fagperson på reisen.
– Men har man kommet opp med et godt faglig program, og man mot formodning ikke har fått med seg en fagperson, så hender det vi innvilger dispensasjon, beroliger studielederen.
Gode forberedelser ga godt resultat
Selv synes Dilman at gruppa hennes møtte kravene fra instituttet bra, og at de gjorde et godt stykke arbeid i forkant.
– Det starta med at vi ble satt på sporet av professor Torill Strand. Hun visste litt om reisestøtteordningen og anbefalte oss å søke. Dermed var vi i gang. At det ble Helsinki kan vi takke Markku Niemivirta for. Han er professor ved instituttet han også, og underviste oss i pedagogisk teori det første semesteret vårt på mastergraden. Markku har tette bånd til Universitetet i Helsinki, og fungerte som en døråpner. Han ga oss tips om finsk skoleforskning og sørget for at vi var godt inne i det finske skolesystemet før vi dro. Han hjalp oss med programmet, og satte oss i kontakt med de rette folka, og siden han deler arbeidstiden sin mellom Oslo og Helsinki, sørget vi for å reise mens han var der.
– En annen som inspirerte oss var førsteamanuensis ved IPED Kristin Sivesind. Hun forsker på læreplanarbeid og vet mye om hvordan finnene har gjort det.
Gode nok opplegg får støtte
Studieleder Dahl er påpasselig fremme med å forklare at et såpass solid opplegg som det Dilman og medstudentene hennes hadde, kanskje ikke er like oppnåelig for alle. Men det skal likevel ikke hindre studenter i å søke. Hun påpeker at alle som har fått penger til nå, har hatt gode nok opplegg.
Stor gjestfrihet
– Vi ble tatt utrolig godt vare på, forteller Dilman. Både av forskergruppa til Markku, og ikke minst av de tre studentene som han hadde satt oss i kontakt med og som brukte av fritiden sin til å være med rundt på universitetet og i byen. De gjorde det til en minneverdig tur for oss. Uten deres hjelp og tilstedeværelse hadde turen neppe blitt den samme. Så nå ønsker vi å sende en stor, stor takk til alle de vi møtte, avslutter Dilman.
Neste søknadsfrist
Neste søknadsfrist er 1. desember 2019. Bidraget fra instituttet dekker normalt reisen og en del av oppholdet.