- Valget. Hva skal jeg skrive masteroppgave om? Mange masterstudenter sliter litt med det spørsmålet der. Meg inkludert. For mulighetetene er mange. Veldig mange. Allerede på først år av masterutdanningen begynte jeg å tenke på hva oppgaven min skulle handle om. Og det var ikke så lett å bestemme seg. Jeg hadde imidlertid satt meg som mål å skrive en oppgave som utforsket et område som det var behov for å vite mer om. Så litt visste jeg på forhånd.
- Vitenskapsbutikken ved UiO og Senter for sjeldne diagnoser. Vitenskapsbutikken ved UiO jobber med å formidle masteroppgaveprosjekter mellom virksomheter i arbeidslivet og studenter ved UiO. Etter å ha sett på flere interessante prosjektideer, fant jeg til slutt et prosjekt som virket interessant. Dette prosjektet handlet om sjeldne diagnoser og ble formidlet av Senter for sjeldne diagnoser (SSD) ved Rikshospitalet. SSD sørget for tilgang til et datamateriale jeg kunne bruke til masteroppgaven, og de ga meg en ekstern veileder med solid fagkunnskap innenfor prosjekttematikken. Masteroppgaven min undersøkte hvordan foreldre til barn med Bardet-Biedl syndrom opplever å ha et barn med en sjelden diagnose.
- Vitenskapelig artikkel. Etter jeg ble ferdig med mastergraden, fikk jeg jobb i pedagogisk-psykologisk tjeneste i daværende Skedsmo kommune. Jeg fortsatte imidlertid å samarbeide med SSD om å skrive en vitenskapelig artikkel basert på masteroppgaven. Nå er denne publisert i det internasjonale tidsskriftet «European Journal of Medical Genetics». Samarbeidet med SSD ga meg mulighet til å fordype meg i et viktig felt og skrive en masteroppgave som kunne bidra til å utvikle nyttig kunnskap til hjelp for en sårbar samfunnsgruppe.
- Doktorgrad i sikte. Samarbeidet la også grunnlaget for at jeg senere kunne søke på en stipendiatstilling ved senteret; de kjente til min faglige kompetanse og til meg som person. Jeg vil hevde at når man skriver en masteroppgaven i samarbeid med en virksomhet, kan man også være trygg på at problemstillingen som undersøkes er samfunnsrelevant. Samtidig får man en smakebit av arbeidslivet som potensielt venter etter endt studie. Å bli «venn» med en virksomhet, åpner dørene for jobb senere.
- Ung Face IT. Doktorgradsprosjektet mitt handler om å evaluere Ung Face IT, som er et nettbasert selvhjelpsprogram utviklet ved Centre for Appearance Research, Bristol, England. Ung Face IT er laget for ungdom i alderen 12-17 år som opplever utfordringer med å ha et annerledes utseende. Det er mange tilstander som kan føre til at man ser annerledes ut, slik som medfødte diagnoser (f.eks. leppe-kjeve-ganespalte), skader etter ulykker (f.eks. brannskader), eller arr etter medisinsk behandling (f.eks. kreftbehandling). Det å være synlig annerledes i et samfunn med et stort utseendefokus kan være spesielt vanskelig for barn og ungdom som er i en sårbar livsperiode. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om hvordan vanskelige sosiale situasjoner kan håndteres ved bruk av gode mestringsstrategier.
- Motiverende stipendiathverdag. Det er vanskelig å oppsummere hvordan hverdagen som doktorgradsstipendiat er. Men en ting er sikkert. Dagene er fylt med spenning og et hav av ulike tanker og følelser. Det er veldig motiverende å vite at man bidrar til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget til et teoretisk felt, samtidig som man får muligheten til å etterlate et produkt i form av ny kunnskap. Målet er at kunnskapen skal være til nytte for noen, som i mitt tilfelle er barn og ungdom som opplever utfordringer relatert til å ha et annerledes utseende.
- Holde hodet kaldt. Å jobbe med doktorgrad kan selvsagt også innebære en del usikkerhet relatert til prosjektets utfall. For eksempel kan en gjentagende tanke være om man kommer til å ende opp med et datamateriale og resultat man forventer eller ønsker. Det er derfor viktig at man klarer å holde hodet kaldt. Ta for eksempel COVID-19. Plutselig opplever man store utfordringer rundt rekruttering av deltakere i prosjektet. Sånn kan gi grå hår i hodet på enhver forsker. Men dette er noe vi som forskere bare må lære oss å leve med.
- Selvstendighet. Å ta en doktorgrad innebærer en stor grad av selvstendighet. Til syvende og sist er det du som må stå for arbeidet, både med prosjektet, artiklene, og avhandlingen generelt. Det er viktig å være målrettet, systematisk, og planlegge arbeidsdagen godt. Det skal ikke så mye til før man mister kontroll og oversikt, spesielt når man jobber med et stort antall deltakere.
- Godt i gang. Jeg har kommet halvveis i løpet og har til nå sendt inn min første artikkel til vurdering i et internasjonalt tidsskrift, og startet arbeidet med artikkel nummer to. I løpet av stipendiatperioden skal jeg ha produsert tre vitenskapelige artikler og en avhandling som binder artiklene mine sammen til en helhet.
- Ta sjansen. Om jeg vil anbefale doktorgradsstudier som videre karrierevei? Noe av det mest spennende med å ta en doktorgrad er all kunnskapen man tilegner seg! Du får faglig påfyll hver eneste dag. Og ikke la deg skremme av at det kan gå litt i rykk og napp. Jeg har i hvert fall ikke angret på valgene mine så langt.