Med sin bakgrunn fra forskning på kvalitet, styring og organisering i høyere utdanning, skal Peter Maassen bidra i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa som skal vurdere dagens kvalitets- og akkrediteringskrav til universiteter i Norge. Det vil si hva som bør kreves for å bli, og forbli, et universitet.
– Dette er en spennende mulighet til å bidra til utviklingen av et mer oversiktlig og enklere regelverk for endring i norsk høyere utdanning, sier Maassen som er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Til arbeidet vil han ta med seg kunnskap om internasjonal utvikling innen høyere utdanning, blant annet fra forskergruppa Knowledge, Learning and Governance: Studies in higher education and work (HEDWORK).
Vurderer å gjøre det lettere å bli universitet
Antallet norske universiteter har økt betydelig de siste årene, fra fire i 2004 til ti i dag. Flere av dagens høyskoler jobber dessuten for å få status som universitet.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe peker på at akkrediteringssystemet har stått stille mens det har skjedd betydelige endringer i universitetslandskapet, både nasjonalt og internasjonalt.
– Det er på tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk, og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, sier Borten Moe i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Hvordan sikre en strukturert videreutvikling?
Peter Maassen var tidligere på 2000-tallet del av det såkalte «Stjernøutvalget» som i sin utredning foreslo en ny struktur for høyskoler og universiteter. Forslaget gikk blant annet ut på å slå sammen høyere utdanningsinstitusjoner til landsdelsuniversiteter. Mye har endret seg siden den gang. Det har blitt flere universiteter og færre høyskoler.
– Men endringene er ikke ferdige ennå. Et sentralt spørsmål nå er hvordan man kan få en mer strukturert og transparent videreutvikling av norsk høyere utdanning som helhet, sier Maassen.
Politiske eller byråkratiske beslutninger?
En del av ekspertgruppas mandat er å vurdere hvor mye beslutningsmyndighet som bør ligge i politikken og hvor mye som bør ligge i byråkratiet. I dag er det Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som har ansvar for å vurdere om en institusjon fyller kriteriene for å bli universitet.
– NOKUT har siden 2004 spilt en sentral rolle når det gjelder dette, men statsråden ønsker nå en mer effektiv balanse mellom NOKUTs rolle og politikkens rolle. Da er det nyttig med en grundig forståelse av den internasjonale utviklingen og hvordan dette ser ut i andre land. En slik forståelse håper jeg å kunne bidra til, basert på min forskning ved HEDWORK, sier Maassen.
Ser saken som del av tillitsreform i offentlig sektor
Regjeringen peker på at kravene for å bli universitet er strengere i Norge enn i mange andre land.
– Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati. Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og da er det naturlig at regjeringen også vurderer institusjonsakkrediteringen, sier Borten Moe i pressemeldingen.
I løpet av 2023 skal Kunnskapsdepartementet legge fram forslag til ny universitets- og høyskolelov. Ekspertgruppas rapport skal brukes i arbeidet med å lage den nye loven.
Les hele mandatet til ekspertgruppa (regjeringen.no).
Ekspertgruppas medlemmer
- Viserektor for utdanning Ingvild Marheim Larsen, Universitetet i Sørøst-Norge (leder)
- Professor Kathrine Skretting, Høgskolen i Innlandet
- Rektor Steinar Kristoffersen, Høgskolen i Molde
- Rektor Vidar Haanes, MF vitenskapelig høyskole
- Professor Gro Bjørnerud Mo, Universitetet i Oslo
- Professor Peter Maassen, Universitetet i Oslo
- Professor emeritus Staffan Edén, Gøteborgs Universitet
- Akkrediteringskoordinator Madeleine Sjøbrend, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO