Dette er en av konklusjonene til Gunnar Schei, leder for Global Learning Team i REMS (Research, Engineering, manufacturing, supply chain) i Technip FMC.
For de som ikke kjenner til Technip FMC, skal det kort nevnes at det er et verdensledende og verdensomspennende selskap innen produksjonssystemer og rørsystemer for undervannsoperasjoner (subsea) i oljebransjen.
Gunnar Schei har embedsstudiet i pedagogikk fra UiO (nå master), i tillegg til bakgrunn fra forsvaret.
Pedagoger blir stadig viktigere
Det er en fremadrettet og optimistisk opplæringsansvarlig som har tatt turen til Blindern for å gi IPED studentene litt mer innsikt i det han driver med til daglig.
Et av hovedpoengene hans er at pedagogisk kunnskap bare blir mer og mer sentral.
─ Det vi ser er at det kontinuerlig ansettes ledere til å bygge opp nye organisasjoner internt i selskapene. Det er en helt enorm vekst i denne type jobber, forklarer han.
─ Ingeniørene i FMC har stor respekt for kompetansen vår. Det er gøy å se at ingeniørene synes læringsteori og psykologi er spennende.
Schei er klar på at firmaer som ønsker å henge med, trenger folk som kan opplæring. Det grønne skiftet kommer til å kreve store ressurser, og pedagoger vil være viktig i effektiv omstilling.
Han mener pedagogisk kunnskap er noe som ligger i tiden.
Han viser for eksempel til World Economic Forum`s liste over egenskaper det vil være behov for i fremtiden.
─ Den harmonerer veldig godt med mye av det vi pedagogene kan, understreker han.
Det er rom for oss
Selskapet Schei jobber for, er en rendyrket teknologibedrift.
I utgangspunktet kan man tenke seg en krasj mellom «myk» pedagogikk og harde ingeniørfag, men historien er faktisk en helt annen.
─ Det handler om å være ekspert på sine respektive felt.
─ Ingeniørene i FMC har stor respekt for kompetansen vår, forteller Schei. Det er gøy å se at ingeniørene synes læringsteori og psykologi er spennende.
Det han vil fram til er at det er rom for pedagoger og pedagogikk i mange ulike bransjer.
Strukturerte arbeidsformer
Et spørsmål som gjerne dukker opp er hvordan en opplæringsansvarlig jobber helt konkret.
Her finnes det selvsagt ingen fasit, men for Schei handler det om å følge en struktur.
─ Det første vi gjør er at vi spør oss om hva det er vi skal få til? Vi vet for eksempel at det grønne skiftet kommer, og hvordan planlegger vi for at ingeniørene etter hvert skal jobbe med offshore vind fremfor oljeinstallasjoner? Hva slags ressurser trenger vi for å komme dit vi skal?, osv.
─ Når vi er enige om hvor vi skal, handler det om å finne en strategi for hvordan vi skal komme dit. Vi brekker ned den overordnede planen og finner læringsmålene til de ulike områdene.
─ Deretter handler det om å utvikle de spesifikke opplæringstiltakene.
Her understreker Schei at det ikke bare handler om ren opplæring. Arbeidet hans omfatter også kunnskapsdeling generelt.
─ Til slutt evaluerer vi. Manglet vi tilnærmingsmåter? Manglet vi ressurser? Vi spør om alt som er av betydning.
Opplæring er et langsiktig prosjekt
I starten jobbet Schei med opplæring lokalt i konsernet, men gradvis fikk han ansvar for den europeiske virksomheten, og til slutt deler av den globale.
Å jobbe globalt har sine utfordringer, men samtidig mener han det globale gir IPED studenter et fortrinn.
─ Det vi ser er at organisasjoner som mestrer mangfoldet vinner. De produserer bedre. De finner flere veier inn til løsningen. Og det vises på bunnlinja.
─ Det er faktisk ikke så lett å finne folk der ute som kan utdanning, sier han.
─ Norden, Tyskland og for eksempel Brasil, er land som er gode på pedagogikk. Men vi ser samtidig at det er veldig få ansatte rundt i verden som kan faget vårt. Det er vanskelig å finne folk med tung pedagogisk kompetanse i UK og til dels også i USA. Veldig mye opplæringsvirksomhet går via personalavdelinger. De som jobber der, sitter som oftest på en helt annen kompetanse enn vår. Dessuten jobber personalavdelingene veldig i øyeblikket. De er i det berømte hamsterhjulet, evig opptatt av holde hjulene i gang og å fokusere på der det brenner. Pedagoger jobber på en helt annen måte. Vi jobber mye mer langsiktig. Og vi må hele tiden titte i krystallkula. Å lage god opplæring er et langsiktig og fremoverskuende prosjekt, forklarer han.
Praksisstudenter
Schei har hatt et godt samarbeid med Institutt for pedagogikk (IPED) i flere år, og flere ganger i året har han studenter i praksis.
Han mener IPED's studenter holder høy kvalitet.
Mohammed Murtaaz Butt og Eirik Rise er to masterstudenter som nylig har hatt fem ukers praksis i FMC. De går 2. året av masteren, på programmet «Kunnskapsutvikling og læring i arbeidslivet».
Arbeidsoppgaven deres var å vurdere innholdet i et førstegangslederkurs. Det var et e-læringskurs med ekstremt mye innhold.
De delte kurset mellom seg, og gjorde en pedagogisk innholdsanalyse av kurset. Deretter utviklet de et nytt konsept for det samme lederkurset, en slags 2.0-versjon.
─ Vi føler jo at vi var med i en fullverdig utviklingsprosess, og vi bidro i høy grad til endringer i programmet, forklarer Mohammed.
─ I Norge er vi veldig få, og vi glemmer fort at størstedelen av verden tenker ganske annerledes enn oss.
Studentene fikk hele tiden veiledning på tankene sine fra Schei og kollegene hans.
─ Vi utviklet en forståelse for hvilken betydning vår pedagogiske kompetanse har, for internasjonale organisasjoner som møter komplekse problemer som krever høy ekspertise for å løses, legger Rise til.
Gutta mener de hadde stor bruk for kunnskapen de har opparbeidet seg på IPED. De ser at de sitter på kunnskap som er anvendelig. Og de opplevde stor faglig aksept.
─ Studenter er faktisk i forskningsfront, sier Mohammed.
Noen viktige faktorer å ta med seg videre
─ Det er et par ting vi som pedagoger på vei ut i arbeidslivet skal ta innover oss, sier Schei.
─ For det første er det det at pedagogikk er et tungt teoretisk studie. Nøkkelen ligger i evnen til å brekke ned teori i noe som kan brukes i praksis. "Bridging the knowing-doing gap", som man kaller det.
─ Vi er der blant annet for å løse operasjonelle utfordringer, understreker Schei.
Videre er han opptatt av at store selskaper ofte er globale.
─ Det vi ser er at organisasjoner som mestrer mangfoldet, vinner. De produserer bedre. De finner flere veier inn til løsningen. Og det vises på bunnlinja. Forskning viser at de tjener bedre og har flere løsninger. Trenden går mot å dyrke mangfold.
Han viser til at det er stor forskjell i hvordan vi tenker og oppfører oss rundt om i verden.
Personlig forteller han at han har hatt stor nytte av litteratur som dekoder verdens kulturer. For hva er normalt og ikke normalt?
─ I Norge er vi veldig få, og vi glemmer fort at størstedelen av verden tenker ganske annerledes enn oss, forklarer han.
─ Vi mottok en gang en lysbildepresentasjon på 148 sider fra amerikanerne på et heldagskurs. Men i tillegg sendte de oss en tilsvarende «instruction guide» på 480 sider med svært detaljerte beskrivelser av kursgjennomføringen. Det viser bare at vi tenker veldig ulikt i måten vi angriper problemer på. Dette er viktig å forstå.
─ Og så er det en siste lille ting, sier Schei.
─ Pedagoger og opplæringsledere jobber ofte direkte opp mot ledelsen. Og er det noe toppledere har, så er det dårlig tid, forklarer Schei.
─ Nøkkelen ligger i å vise dem at vi har noe å tilføre. Å utvikle strategiske partnerskap kan være krevende, men det er samtidig veldig viktig.
─ Hos oss blir det noen ganger litt sånn økonomene i ledelsen vs. ingeniørene og pedagogene. Men det ordner seg alltid, avslutter Gunnar og smiler.