Hvor hadde du praksis?
- Som en del av master i Pedagogisk-psykologisk rådgvining har jeg hatt to praksisperioder. Den første var på Nordpolen skole og den andre hos Oslo PPT seksjon for barnehage. Nordpolen skole er en 1. - 10. skole i bydel Sagene. I tillegg til de ordinære klassetrinnene, har skolen en byomfattende gruppe for 10 elever med autismespekterdiagnoser. Oslo PPT seksjon barnehage er en seksjon på nesten 40 PP-rådgivere. Seksjon barnehage er delt inn etter ulike bydeler, slik at hver PP-rådgiver inngår i team med ansvar for noen bydeler hver. I tillegg var det opprettet en egen gruppe for å veilede personalet i førsteklasser som mottok elever med autismespekterdiagnoser, slik at elevene med autismespekterdiagnoser kunne inngå i ordinære klasser i størst mulig grad.
Hva var dine arbeidsoppgaver?
- I praksisen på Nordpolen skole hadde vi observasjonspraksis for å bli kjent med utdanningssystemet. Vi var fem studenter som fikk være med på ulike møter som samarbeid med foreldre, barnevern, helsesykepleier og pedagogisk-psykologisk tjeneste. I tillegg fikk vi rikelig anledning til å observere hvordan lærerne praktiserte sin undervisning og hvordan hele skolen jobbet sammen om å forbedre elevenes læring i sin felles planleggingstid. I tillegg fikk vi lov til å gjennomføre kartleggingsprøver i lesing (Språk 6-10) og matematikk med elever skolen ville vurdere om hadde behov for mer oppfølging.
- I praksisen hos Oslo PPT seksjon barnehage fikk vi følge hverdagen til en erfaren PP-rådgiver. Vi fikk være med på kartleggingssamtaler med foreldre og samarbeidsmøter med ansatte i barnehager. I tillegg fikk vi være med å observere livet i barnehagene både sammen med veileder og på egenhånd. Vi fikk trening i å skrive observasjonsnotater og utkast til sakkyndige rapporter. Pedagogiske rapporter ble gjennomgått for oss og vi fikk diskutere hvordan vi vurderte ulike saker. Det var også fint å få være med ut på skoler med førsteklassinger med autismespekterdiagnoser hvor personalet som jobbet med eleven fikk veiledning på hvordan man skulle håndtere eventuelle utfordringer i hverdagen. Dessuten fikk vi innblikk i hvordan PP-tjenesten har møtevirksomhet internt for å diskutere hvordan man best mulig skal utføre sitt samfunnsmandat.
Hva var det beste med praksiserfaringen?
- Jeg likte godt å komme i kontakt med ulike hjelpeinnsatser og se hvordan man sammen kan bygge gode og sterke lag rundt eleven eller barnehagebarnet. Praksis ga meg en god anledning til å finne ut hva jeg selv var mest interessert i å jobbe videre med, knytte kontakter med aktuelle arbeidsplasser og bli kjent med hvordan utdanningssystemet er bygget opp og hvilke hjelpesystemer som er bygget opp for å hjelpe elever som sliter. Selv fant jeg ut at jeg nok liker bedre å jobbe med litt eldre barn, men erfaringen fra barnehage var likevel nyttig for å kunne se utviklingen gjennom livsløpet og kunne vite noe om hvilken historie barn og elever kan bringe med seg oppover i utdanningssystemet. Jeg syns det var spesielt stimulerende å få være med å kartlegge barn og elever på egen hånd og utforske hvordan man sammen kan finne løsninger som bedrer situasjonen for barn og elever som kan slite med å finne seg til rette. Det er et privilegium å kunne bidra til barn og elevers læring og trivsel.
Hadde studieprogrammet forberedt deg godt til praksisperiodene?
- På studiet hadde vi fått god opplæring i hvordan man kunne gjennomføre ulike tester. Dette kom godt med når vi selv skulle gjennomføre kartleggingsprøver av elever. Det var også fint å ha ulike rådgivningsverktøy som for eksempel Ross Greens problemløsning gjennom samarbeid for hånden. Kunnskapen om ulike sosioemosjonelle utfordringer barn og elever kan ha og kunnskaper om autisme og utviklingshemming var gode å ha i møte med mange elever med behov for særskilt tilrettelegging.
Hva står igjen som det viktigste du lærte i løpet av praksisen?
- Jeg har lært at det er viktig å bygge gode lag rundt barn og elever som sliter i utdanningssystemet. Hvis man samarbeider med andre profesjoner og personer med andre fagbakgrunner kan man berike hverandre og gjøre hverandre gode. Å lytte grundig til de som står nærmest der utfordringene forekommer, og ikke minst barnet eller eleven selv, er essensielt for å komme i en god posisjon for å kunne hjelpe til bedre mestring, læring og trivsel i en hverdag som til dels kan være preget av vansker og utfordringer. Å se muligheter og ikke bare fokusere på begrensninger kan også være viktig for å få til fremskritt i en tilsynelatende fastlåst situasjon.