Hva skjer når UiO mottar tvil om en student er skikket?
Hva er en tvilsmelding?
En tvilsmelding er en skriftlig eller muntlig beskjed til skikkethetsansvarlig på et studieprogram om at en student kanskje ikke har de forutsetningene som kreves for å fungere i yrket. Alle muntlige beskjeder blir også skrevet ned og registrert. Vurderingskriteriene for om noen er skikket handler for eksempel om manglende vilje eller evne til å kommunisere, vise omsorg, samarbeide, lede læringsprosesser eller misbruk av rusmidler. Du finner alle kriteriene beskrevet her i § 7-3 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) - Kapittel 7. Skikkethetsvurderinger - Lovdata
Hva skjer når noen melder tvil?
Her kan du melde tvil om en student du mener ikke er skikket til yrket. https://www.uio.no/studier/kontakt/si-fra/
Den som melder tvil blir kontaktet av skikkethetsansvarlig med spørsmål om å utdype tvilsmeldingen. Det er viktig at den som melder tvil holder seg til fakta; forteller om det hen har sett, hørt og observert og hvilke effekter det eventuelt har hatt på hen selv eller også har observert i studentgruppen.
Den som melder tvil er ikke part i saken og vil ikke få informasjon om hvordan den eventuelle skikkethetssaken behandles. For den som ikke er part i saken, er innsynsretten regulert av offentlighetsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16?q=offentleglova
Hva er en ubegrunnet tvilsmelding?
Skikkethetsansvarlig kan også be om en undersøkende samtale med den det er meldt tvil om. Studenten skal oppfordres til å ta med seg en støtteperson til samtalen. Skikkethetsansvarlig kan deretter vurdere at en tvilsmelding er ubegrunnet for eksempel hvis den er basert på en misforståelse eller hvis skikkethetsansvarlig opplever at det er unødvendig å følge den opp videre. Da skriver skikkethetsansvarlig en kortfattet begrunnelse for hvorfor saken avsluttes og arkiverer den sammen med tvilsmeldingen.
Hva er en begrunnet tvilsmelding?
En tvilsmelding er begrunnet når skikkethetsansvarlig bestemmer at:
- Det er behov for å undersøke forhold i saken nærmere.
- Studenten det er meldt tvil om har vært til samtale om saken og skikkethetsansvarlig vurderer at saken må følges opp videre.
Her starter det vi kaller en særskilt skikkethetsvurdering.
Skikkethetsansvarlig må vurdere om:
- Studenten vil ha nytte av utvidet oppfølging og veiledning. Hvis så er tilfelle, skal skikkethetsansvarlig sørge for at det blir laget et eget opplegg for denne studenten.
- Hvis skikkethetsansvarlig vurderer at studenten ikke har nytte av utvidet veiledning og oppfølging vil saken begrunnes og sendes rett til skikkethetsnemnda.
- Utvidet oppfølging og veiledningen skal foregå innenfor de faglige og praktiske kravene i studieprogrammet.
Det er skikkethetsansvarlig som vurderer om studenten oppfyller kravene i § 7-3 i forskriften og den særskilte skikkethetssaken avsluttes eller om den fremmes for skikkethetsnemnda med påstand om utestengelse fra studieprogrammet mellom 1 og 5 år.
Skikkehetsansvarlig innkaller studenten vurderingssamtale.
Studenten skal motta brev med innkalling til vurderingssamtale selv om hen allerede er kjent med at hen er under særskilt skikkethetsvurdering, se § 7-8 i forskriften. Studenten oppfordres til å ta med seg støtteperson til denne samtalen.
Brevet skal gi en kortfattet oppsummering av temaet for tvilsmeldingen, slik at studenten forstår hva som er tema for møtet. Det er ikke gitt at selve tvilsmeldingen eller navnene til de som melder tvil legges ved brevet. Det er fordi UiO plikter å ivareta både tvilsmelder og den det meldes tvil om. Både det å gi og få en tvilmelding kan oppleves som veldig alvorlig. UiO kan derfor vurdere at det beste er om den det meldes tvil om får lese tvilsmeldingen først når det er støttepersoner tilstede.
Det riktig å sende ut dokumentasjon på forhånd, men det er like riktig å presentere all dokumentasjonen i vurderingssamtalen. Studentene har deretter rett til å få oversendt alt materialet sammen med referat fra vurderingssamtalen.
Anonymitet
UiO vurderer anonyme meldinger, selv om den som melder tvil ikke ønsker at den det meldes tvil om skal få vite hvem de er. Men UiO kan ikke love anonymitet for den som melder tvil. Dette gjelder både studenter, ansatte, praksislærere og andre. Det betyr at den det er meldt tvil om har rett til å vite hvem som har meldt tvil, men at UiO kan bestemme at denne informasjonen kan komme på et senere tidspunkt. Studenter som det meldes tvil om har rett til å få alle dokumenter i saken, se forvaltningslovens §18.
Norsk lov krever at den som kommer med påstander om annen person må kunne vitne om forholdet dersom saken blir fremmet for retten. Den som melder tvil kan ikke være anonym i en eventuell rettssak. Norske borgere har rett til å kjenne til hvem som anklager dem for å bryte norske lover. Hvis en som melder tvil ikke våger å stå for sine observasjoner i retten, vil den det er meldt tvil om ha fordel av dette.
UiO kan bestemme at navnet til tvilsmelder skal være skjult fram til alle fakta i saken er vurdert av skikkethetsansvarlig. Skikkethetsnemnda og nemnd for studentsaker kan også velge å holde navnene til tvilsmelder skjult, se forvaltningslovens §19. Grunnlag for å holde tilbake tvilsmelders navn kan være at det for eksempel er framsatt trusler om gjengledelse eller også opplevd truende adferd fra den det er meldt tvil om eller dennes omgangskrets eller familie. UiO skal i slike saker vurdere konsekvenser både for den som varsler tvil og for den det varsles tvil om. Tvilsmelder skal ha anledning til å uttale seg dersom UiO bestemmer seg for å oppgi navnet til den den hen har varslet tvil om.
Det kan skje at den som har meldt tvil opplever at det skjer ubehageligheter; for eksempel ufine kommentarer, trusler, ufine bilder eller delinger i sosiale medier. Dersom dette oppleves som en reaksjon (gjengjeldelse) på å ha levert en tvilsmelding, så er det viktig å melde fra om dette til skikkethetsansvarlig. Gjengjeldelse er ikke lov. Gjengjeldelse kan også registreres som en ny tvilsmelding.
Formålet med vurderingssamtalen med studenten
Formålet med vurderingssamtalen er å presentere tvilsmeldingen og eventuelt annen dokumentasjon i saken for studenten. Deretter skal studenten skal få tid til å legge fram saken sett fra sin side. I samtalen skal man også diskutere behovet for utvidet oppfølging og veiledning, eller andre tiltak for å hjelpe studenten å oppfylle kravene i Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) § 7-3.
UiO skriver en oppsummering/referat fra samtalen som studenten deretter får tilsendt. Studenten får svare på oppsummeringen/referatet. Det skal framgå hvilke avtaler som inngås mellom skikkethetsansvarlig og studenten. Det kan handle om for eksempel flere samtaler eller også hvordan oppfølging og veiledning skal foregå. Både fakultetets oppsummering/referat og studentens eventuelle kommentarer arkiveres sammen.
Vær oppmerksom på at forslag eller skisse til opplegg for utvidet oppfølging og veiledning kan foreligge i selve vurderingssamtalen, men den kan også komme i etterkant. Det kan dessuten være behov for flere vurderingssamtaler for å avklare behovet for utvidet oppfølging og veiledning, hvordan tiltak bør utformes og om de er egnet til å hjelpe studenten.
Fatte vedtak om å stanse praksis (ved behov)
Det kan være behov for å utsette praksis inntil alle vurderingene av behov for utvidet veiledning og oppfølging av studenten er gjennomført. Da må det fattes vedtak om å utsette praksis. Studenten skal varsles om dette før vedtaket gjøres, se forvaltningslovens §16, og studenten skal få uttale seg om forslaget til utsettelse av praksis innen gitt frist. Forhåndsvarslet skal forklare hva saken gjelder slik at studenten kan ivareta interessene sine.
Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, men retten til dekning av advokatutgifter inntreffer først når saken fremmes for skikkethetsnemnda. Å stanse praksis er veldig inngripende når det gjelder studentens studieprogresjon. UiO dekker utgifter til advokat for denne delen av saksbehandlingen.
Oversende sak til skikkethetsnemnda
Dersom skikkethetsansvarlig finner at utvidet oppfølging og veiledning ikke har medført nødvendig endring og utvikling hos studenten blir saken oversendt til skikkethetsnemnda.
Den skikkethetsansvarlige skriver en innstilling til skikkethetsnemnda. Innstillingen skal ha en vurdering av om studenten er skikket og ev. lengden på utestengingsperioden.
Saksutredningen med vedlegg sendes til skikkethetsnemndas sekretariat i Studieavdelingen. Det skal samtidig sendes en orientering til studenten.
Behandling av sak i skikkethetsnemnda
Skikkethetsnemnda vurderer om saken er godt nok opplyst, eller om det er behov for ytterligere dokumentasjon eller tiltak. Studenten har rett til å møte i skikkethetsnemda når de behandler saken. Studenten kan ha med seg advokat eller annen støtteperson i dette møtet.
Skikkethetsnemnda gir en faglig vurdering av om studenten er skikket eller ikke. De foreslår også lengde på utestengingsperioden. Utestengningsperioden kan være inntil 5 år.
Klageadgang
Det er nemnd for studentsaker som fatter vedtak i saken. Studenten har ikke møterett i nemnd for studentsaker. Studenten kan klage på vedtak i nemnd for studentsaker til den nasjonale felles klagenemnd. Studenten kan klage på vedtak i felles klagenemnd til Sivilombudsmannen og studenten kan også ta ut søksmål (gå til rettssak) mot UiO.
Studentens rett til å ha med seg støttepersoner og advokat
Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven § 12. Dette innebærer for eksempel at studenten kan ha med seg en støtteperson til alle møter med UiO. Studenten kan også kontakte Studentombudet.
Retten til dekning av advokatutgifter inntreffer når den skikkethetsansvarlige har bestemt seg for å fremme sak for skikkethetsnemnda, jf. uh-loven § 4-10. Se likevel punktet om dekning av advokatutgifter ved stansing av praksis.